Hopp til innhold

Kildebert den adopterte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kildebert den adopterte
Mynt preget av Kildebert
Fødtca. 650[1]Rediger på Wikidata
Død662[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Konge av Frankerne Rediger på Wikidata
FarGrimoald den eldre
Sigibert III (fosterfar)
MorKimnekhild (fostermor)
SøskenVulfetrude

Karolingerdynastiet
Pipinidene
Arnulfingerne
Karolingerne
Etter traktaten i Verdun (843)
Merovingernes dynasti
Frankernes konge
Konger av Neustria
Konger av Austrasia
Faramund 410426
Klodio 426447
Merovek 447458
Kilderik I 458481
Klodvig I 481511
  Kildebert I 511558
  Klotar I 511561
  Klodomer 511524
  Teoderik I 511534
    Teodebert I 534548
    Teodebald I 548555
Klotar I 558561
  Karibert I 561567
  Kilperik I 561584
    Klotar II 584629
  Guntram 561592
    Childebert II 592595
    Teoderik II 595613
    Sigibert II 613
  Sigibert I 561575
    Childebert II 575595
    Teodebert II 595612
    Teoderik II 612613
    Sigibert II 613
Klotar II 613629
  Dagobert I 623629
Dagobert I 629639
  Charibert II 629632
    Chilperik 632
  Klodvig II 639658
    Klotar III 658673
    Teoderik III 673
    Childerik II 673675
    Teoderik III 675691
  Sigibert III 634656
     Kildebert den adopterte      656661
    Klotar III 661662
     Childerik II 662675
     Klodvig III 675676
     Dagobert II 676679
Teoderik III 679691
Klodvig IV 691695
Childebert III 695711
Dagobert III 711715
Chilperik II 715720
  Klotar IV 717720
Teoderik IV 721737
Childerik III 743751

Kildebert III den adopterte (latin: Childebertus Adoptivus) var en frankisk konge av Austrasia.[2] Han ble konge etter at kong Sigibert III døde i 656. Kildebert var konge fra 656 og til 661.

Kildebert var sønn av rikshovmesteren Grimoald den eldre. Han var således en barnebarn av Pipin av Landen.[3] Han ble adoptert av kong Sigibert III og dronning Kimnekild.[4]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Da Sigebert III døde i 656,[5] barberte Grimoald den eldre hodet til Sigiberts sønn Dagobert II ettersom langt hår var symbol på frankiske konger. Deretter ble han sendt avsted til et irskopprettet kloster og utropte etterpå sin egen sønn, Kildebert, til konge.[6][7]

Grimoald, hans sønn Kildebert og svogeren Ansegisel (som hadde giftet seg med datteren til Pipin av Landen)[8] ble til sist tatt og overlevert til Klodvig II, konge av Neustria, som fikk dem drept. Det er to ulike redegjørelser for Kildeberts død. Enten fanget og henrettet Klodvig og hans hoffmester, Erkinoald,[9] ham i 657, eller så annekterte Klotar III Austrasia i 661, avsatte den unge tronraneren og henrettet dem begge året etter.

Familien dukket opp igjen på den politiske arena med oppkomsten til Ansegisels sønn, Pipin av Herstal.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b La Préhistoire des Capétiens, side(r) 106-108[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Liber Historiæ Francorum 43, MGH SS rer Merov II, s. 316.
  3. ^ Settipani, Christian (1993): La Préhistoire des Capétiens, Nouvelle histoire généalogique de l'auguste maison de France, bind. 1, ISBN 2-9501509-3-4
  4. ^ Jussen, Bernhard (2000): Spiritual Kinship As Social Practice: Godparenthood and Adoption in the Early Middle Ages, University of Delaware Press
  5. ^ Vincent, R. P.: Histoire fidelle de st Sigisbert: XII roy d'Austrasie et III du nom; avec un abrégé de la vie du roy Dagobert, son fils: le tout tiré des antiquités austrasiennes
  6. ^ Hoyaux, J. (1948): «Reges criniti: chevelures, tonsures et scalps chez les Mérovingiens» i: Revue belge de philologie et d'histoire 26
  7. ^ Wallace-Hadrill, J. M. (1962): The Long-Haired Kings and Other Essays, London, s. 154ff.
  8. ^ Settipani, Christian (1989): Les ancêtres de Charlemagne
  9. ^ Le Jan, Regne (2001): «Convents, violence and competition for Power in Francia» i: Theuws, France; De Jong, Mayke; van Rhijn, Carine: Topographies of power in the Early Middle Ages. Leeiden: Koninkslijke Brill NV.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Konge av Austrasia
656661
Etterfølger