Prokopios

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Prokopios
Fødtca. 500Rediger på Wikidata
Caesarea Maritima[1]Rediger på Wikidata
Dødca. 565Rediger på Wikidata
KonstantinopelRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Historiker, skribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet ØstromerriketRediger på Wikidata

Prokopios fra Caesarea (gresk: Προκόπιος ο Καισαρεύς; latin: Procopius; født ca. 500 i Caesarea Maritima, død ca. 565 i Konstantinopel) var en historiker fra Østromerriket. Han var virksom på midten av 500-tallet e.Kr.

Prokopios forfattet et historieverk i åtte bøker om krigene som ble utkjempet av Justinian I den store, et panegyrisk verk om Justinians offentlige verker over hele riket, og en bok kjent som Den hemmelige historie (gresk Anekdota) som hevder å berette om skandalene som Prokopios ikke kunne ta med i sitt utgitte historieverk. Han beskrev blant annet også herulernes vandring mot Nord-Europa og Götaland.

Prokopios tilhørte skolen av senantikke, sekulære historikere som videreførte tradisjonene til den andre sofismen. De skrev på attisk gresk, forbildene deres var Herodot og særlig Thukydid, og emnene deres var alltid sekulær historie. De unngikk ord som var ukjent i attisk gresk og la til en forklaring der hvor de ble nødt til å bruke samtidige ord. Prokopios forklarte for eksempel sine lesere at ekklesia, i betydningen en kristen kirke, tilsvarer et tempel eller en helligdom, og at munkene er «de mest måteholdne av de kristne... hvis menn sedvanlig blir kalt munker.» (Krigene 2.9.14; 1.7.22) I det klassiske Athen hadde munker vært ukjent, og en ekklesia var en forsamling av athenske borgere som vedtok lover.

Sekulære historikere unngikk historien til den kristne kirke, den overlot de til eklektiske historikere — en historiefaglig retning som ble grunnlagt av Eusebius av Cæsarea. Den moderne historikeren Averil Cameron har argumentert overbevisende for at skriftene til Prokopios reflekterte en spenning mellom klassiske og kristne modeller for historieforståelse i 500-tallets østromerske rike. Dette er blitt støttet av Mary Whitbys analyse av Prokopios' Bok I, som framstiller Konstantinopel og Hagia Sofia i sammenligning med samtidige hedenske panegyriske verker. Man kan anse Prokopios som en som skildrer keiser Justinian som Guds visekonge på jorden, og som egentlig skildrer bygningene som religiøse hyllester.[2]

Prokopios antydet i Hemmelig historie (26:18) at han planla å skrive en kirkehistorie selv, og om han hadde, ville han antagelig ha fulgt sjangerens regler. Så vidt ettertiden vet ble dette eklektiske historieverket aldri skrevet.

En rekke historiske romaner er basert på Prokopios' verker, i tillegg til andre kilder. En av slik roman, Count Belisarius, ble skrevet av dikteren og romanforfatteren Robert Graves i 1938.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.britannica.com/EBchecked/topic/477808/Procopius, http://www.theodora.com/encyclopedia/p2/procopius.html
  2. ^ Whitby, Mary (2000): «Procopius’ Buildings Book I: A Panegyrical Perspective» i: Late Antiquity. 8. (2000), 45-57.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Hemmelige historie (Anekdota, oversatt fra gresk til svensk; Hemlig historia, ved Sture Linnér), 2000
  • Vandalkrigen (oversatt fra gresk til svensk ved Sture Linnér), 2000

Tilgjengelige tekster[rediger | rediger kilde]