Hopp til innhold

Kilderik I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kilderik I
Konge av de saliske frankere
Kopi av seglringen til Kilderik I (originalen stjålet i 1831). Inskripsjonen CHILDIRICI REGIS («Kilderik kongen»). Monnaie de Paris
Fødtca. 440
Død481/482
Tournai
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Konge av Frankerne (458–481) Rediger på Wikidata
EktefelleBasina
FarMerovech[1]
BarnKlodvig I,
Audofleda,
Lanthilde
Aboflede
GravlagtTournai
Regjeringstid457/458-481/482

Merovingernes dynasti
Frankernes konge
Konger av Neustria
Konger av Austrasia
Faramund 410426
Klodio 426447
Merovek 447458
Kilderik I 458481
Klodvig I 481511
  Kildebert I 511558
  Klotar I 511561
  Klodomer 511524
  Teoderik I 511534
    Teodebert I 534548
    Teodebald I 548555
Klotar I 558561
  Karibert I 561567
  Kilperik I 561584
    Klotar II 584629
  Guntram 561592
    Childebert II 592595
    Teoderik II 595613
    Sigibert II 613
  Sigibert I 561575
    Childebert II 575595
    Teodebert II 595612
    Teoderik II 612613
    Sigibert II 613
Klotar II 613629
  Dagobert I 623629
Dagobert I 629639
  Charibert II 629632
    Chilperik 632
  Klodvig II 639658
    Klotar III 658673
    Teoderik III 673
    Childerik II 673675
    Teoderik III 675691
  Sigibert III 634656
     Kildebert den adopterte      656661
    Klotar III 661662
     Childerik II 662675
     Klodvig III 675676
     Dagobert II 676679
Teoderik III 679691
Klodvig IV 691695
Childebert III 695711
Dagobert III 711715
Chilperik II 715720
  Klotar IV 717720
Teoderik IV 721737
Childerik III 743751

Kilderik I (fransk: Childéric, latin: Childericus; født ca 440, død 481/482) var en konge av de saliske frankere, og er far av Klodvig I. Selv om informasjonen om Kilderik er sparsommelig, synes det som om han samarbeidet med romerne mot vestgotere og saksere ved Loire, og selv om han var hedning, samarbeidet han med den galliske kirke. Han la grunnlaget for et kongedømme som hans etterkommere kom herske over i de neste tre århundrene.[2] Kilderik betraktes såles av moderne historikere som den egentlige grunnleggeren av merovingdynastiet i Frankerriket, selv om tradisjonelt er dynastiet oppkalt etter Kilderiks påståtte far, Merovek, men som er vanskelig å dokumentere historisk, og er derfor vurdert som hovedsakelig en mytisk opphavskonge.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Kilderik overtok som konge av de saliske frankere, tradisjonelt i 457 eller 458, kanskje etterfulgte han Merovek som kanskje også var hans far. Ved minst året 457 var han utvilsom herskeren av frankerne i et område som dekket Tournai i hva som i dag er sørlige Belgia og dalen langs elven Leie (fransk: Lys), en sideelv av den større Schelde. Det er mulig at Kilderik også utøvde overherredømme i større områder, men kildene er uklare på utstrekningen av hans maktområde. I henhold til Gregorius av Tours, en gallo-romersk biskop og historiker, ble Kilderik forvist ved et tidspunkt. Årsaken skal ha vært at frankerne var misfornøyde med hvordan han tok for seg av andre kvinner, og Gregorius skrev dessuten at frankerne tilbakekalte ham etter åtte i landsforvisning.[3]

I 463 kjempet Kilderik i allianse med den romerske general Aegidius, magister militum av nordlige Gallia med base i Soissons, for å beseire vestgoterne, som hadde som mål å utvide sitt maktområde langs breddene av elven Loire.[4] I 464 eller 465 døde Aegidius (Gregorius antyder at det var pest),[5] allierte Kilderik seg med comes Paul fra Angers, og sammen med en blandet hær av gallo-romere og frankere beseiret de goterne og tok krigsbytte.[6] Saksiske angripere under Odovakar, en hersker av nordlige Italia, nådde Angers og erobret den, men Kilderik og Paul kom dagen etter, i henhold til Gregorius, og i kampen om byen ble Paul drept mens Kilderik sto igjen som seierherre.[7][8] Etter å ha befridd Angers forfulgte Kilderik en gruppe saksere ut til munningen av Loire og beseiret dem der. I perioden mellom 476 og 481 var han i samtaler med Odovakar om en mulig allianse mot alamannerne som truet med å invadere nordlige Italia.[9]

Ekteskap, barn og død

[rediger | rediger kilde]
Kroningen av Kilderik og dronning Basina. Illustrasjon fra middelalderkrønike. Musée Condé, Chantilly.

Gregorius nedtegnet i Libri Historiarum[10] at frankerne var misfornøyde med at Kilderik tok for seg blant deres kvinner. Han ble forvist i åtte før han fikk lov til å komme tilbake. Han skal da ha oppholdt seg i Thüringen i sentrale Germania hos kong Bisinus og dennes hustru Basina. Han kom først tilbake da en trofast tjener som han hadde rådført seg med ved at han bare kunne komme trygt tilbake om han mottok halvparten av et gullstykke som de hadde delt før han ble forvist. Han ankom Tournai i følge med Basina, som hadde forlatt Bisinus for være sammen med Kilderik. Det kan antyde at forvisningen åtte år tidligere hadde heller sin årsak i villige kvinner enn det motsatte. I henhold til Gregorius' romantiske framstilling skal Basina ha begrunnet sitt valg med at «Jeg vil ha den mektigste mannen i verden, selv om jeg må krysse havet for ham!»[11]

Med Basina skal Kilderik ha fått følgende barn:

Kilderik døde i 481[9] eller 482. Han ble gravlagt i Tournai.[12] Hans sønn Klodvig I etterfulgte ham som konge av saliske frankere.[13]

Detaljer av gullbier med innlegg av rød granat.

Kilderiks grav ble gjenoppdaget den 27. mai 1653,[14] ikke langt fra Saint-Brice-kirken fra 1100-tallet i Tournai. Tallrike kostbarheter ble avdekket, inkludert smykker i gull, gullmynter, et oksehode i gull, og en seglring med kongens navn innskrevet, CHILDERICI REGIS.[14] Rundt 300 bier eller sangsikader gjort av gull og med innlegg av rød granatmineraler som hadde prydet kongens kappe.[14] Ringen viste en avbildningen av kongen i romersk rustning og med langt hår, et trekk som senere merovingerkonger også hadde.[2] Gullmyntene hadde blitt preget i Konstantinopel, kanskje sendt som et tilskudd. Det var også en brosje av gull av samme type som romerske generaler bar.[2]

Erkehertug Leopold Wilhelm av Østerrike, da guvernør av sørlige Nederlandene (dagens Belgia), fikk funnene avtegnet og publisert på latin. Verdisakene ble sendt huset Habsburg i Wien, og senere gitt som en gave til Ludvig XIV av Frankrike. Den franske kongen var ikke spesielt imponert og lot skatten bli lagret i det kongelige bibliotek, som ble til Bibliothèque nationale de France under den franske revolusjon. Napoléon Bonaparte var mer imponert av Kilderiks gullbier og da han var på søken etter et heraldisk symbol for overgå huset Bourbons fleur-de-lys, eller den franske lilje, lot han Kilderiks gullbier symbolisere det franske keiserdømme.

Natten mellom den 5. og 6. november 1831 var Kilderiks kostbarheter blant de 80 kg med verdisaker som ble stjålet fra det franske nasjonalbiblioteket og smeltet ned for gullverdien. Noen få stykker ble gjenfunnet fra hvor de hadde blitt skjult i Seinen, inkludert to av gullbiene. Kilderiks gravskatter eksisterer i dag i kun graveringene som ble gjort i 1653, og en del reproduksjoner som gjort av habsburgerne, blant annet en gipsavstøpning av hans seglring.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 50-53[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Holmes, George, red. (1988): The Oxford Illustrated History of Medieval Europe, London: Guild Publishing, s. 70
  3. ^ Wallace-Hadrill, J. M. (1982): The Long-Haired Kings, s. 158-161
  4. ^ Wolfram, Herwig (1988): History of the Goths, overs. Thomas J. Dunlap, Berkeley: University of California, s. 180
  5. ^ Decem Libri Historiarum, II.18
  6. ^ Heather, Peter (2006): Fall of the Roman Empire, s. 416
  7. ^ Wood, Ian (2014): The Merovingian Kingdoms 450 - 751, Routledge, s. 38
  8. ^ Collins, Roger (1999): Early Medieval Europe, s. 103
  9. ^ a b Collins, Roger (1999): Early Medieval Europe, s. 112-113
  10. ^ Gregorius av Tours: Libri Historiarum, bok II, 12
  11. ^ Gregorius av Tours: Libri Historiarum, se engelsk oversettelse av Lewis Thorpe: The History of the Franks, bok II. Baltimore: Penguin. ISBN 9780140442953.
  12. ^ Wallace-Hadrill, J. M. (1982): Long-Haired Kings, s. 3
  13. ^ Wickham, Chris (2009): The Inheritance of Rome, s. 112
  14. ^ a b c Wallace-Hadrill, J. M. (1982): Long-Haired Kings, s. 162

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Collins, Roger (1999): Early Medieval Europe: 300–1000, 2. utg., New York: St. Martin's Press. ISBN 0-312-21886-9.
  • Heather, Peter (2006): The Fall of the Roman Empire: A New History of Rome and the Barbarians. Oxford, UK: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-532541-6.
  • Holmes, George, red. (1988): The Oxford Illustrated History of Medieval Europe, London: Guild Publishing.
  • Wallace-Hadrill, J. M. (1982): The Long-Haired Kings. Toronto: University of Toronto Press. ISBN 0-8020-6500-7.
  • Wickham, Chris (2009): The Inheritance of Rome: Illuminating the Dark Ages 400–1000. New York: Penguin Books. ISBN 978-0-14-311742-1.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  De saliske frankernes konge
457482
Etterfølger