Klotar III

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Klotar III
Portrait Roi de france Clotaire III.jpg
Klotar III, fiktivt portrett på fransk medaljong, ca 1720
Født650 (juliansk)
ukjent verdi
Død673
ukjent verdi
Gravlagt Klosterkirken Saint-Denis
Far Klodvig II
Mor Bathilde
Søsken Teoderik III, Childerik II
Barn Klodvig III
Beskjeftigelse Monark

Merovingernes dynasti
Frankernes konge
Konger av Neustria
Konger av Austrasia
Faramund 410426
Klodio 426447
Merovek 447458
Kilderik I 458481
Klodvig I 481511
  Kildebert I 511558
  Klotar I 511561
  Klodomer 511524
  Teoderik I 511534
    Teodebert I 534548
    Teodebald I 548555
Klotar I 558561
  Karibert I 561567
  Kilperik I 561584
    Klotar II 584629
  Guntram 561592
    Childebert II 592595
    Teoderik II 595613
    Sigibert II 613
  Sigibert I 561575
    Childebert II 575595
    Teodebert II 595612
    Teoderik II 612613
    Sigibert II 613
Klotar II 613629
  Dagobert I 623629
Dagobert I 629639
  Charibert II 629632
    Chilperik 632
  Klodvig II 639658
    Klotar III 658673
    Teoderik III 673
    Childerik II 673675
    Teoderik III 675691
  Sigibert III 634656
     Kildebert den adopterte      656661
    Klotar III 661662
     Childerik II 662675
     Klodvig III 675676
     Dagobert II 676679
Teoderik III 679691
Klodvig IV 691695
Childebert III 695711
Dagobert III 711715
Chilperik II 715720
  Klotar IV 717720
Teoderik IV 721737
Childerik III 743751

Klotar III[1] (født 652, død 673) var den eldste sønnen til Klodvig II, konge av Neustria og Burgund og hans hustru Balthild. Da Klodvig døde i 658 ble han etterfulgt av Klotar, da rundt seks år gammel, med sin mor som regent. Han hadde to yngre brødre som alle ble konger: Childerik II og Teoderik III.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Moren styrte som regent i overensstemmelse med hennes tidligere herre, Erchinoald, som var rikshovmester (maior domus). Hans etterfølger som rikshovmester var den mektige Ebroin. Som dronningregent i sin sønn navn var hun en dyktig politiker. Hun gjorde praksisen med å selge kristne slaver forbudt og strebet etter å få satt fri barn som hadde blitt solgt i slaveri.[2] Hun ble fjernet fra makten og gikk i kloster i Chelles en gang rundt 665 under omstendigheter som den forsiktige stilen i hennes helgenbiografi Vita S. Bathildis etterlatt i uklarhet. På den tiden hun ble antagelig fjernet var Klotar blitt myndig.[3]

Tiden da Klotar formelt var konge, men fullstendig dominert av Ebroin, var generelt en fredelig tid, uten krigføring.[4] Likevel forteller Historia Langobardorum at tidlig på 660-tallet invaderte en frankisk hær Provence og deretter Italia. Denne styrken kom på leiren til den langobardiske kongen Grimuald ved Rivoli i nærheten av Asta. Grimuald lot som han flyktet, frankerne plyndret leiren og feiret, og etter midnatt angrep langobardene og jaget frankerne tilbake til deres eget land.[5]

En gang mellom 657 og 661 ble han frankernes enehersker gjennom fjerningen av tronraneren Childebert den adopterte, men austrasianerne ba om en egen konge og en gang mellom 660 og 662 gav Ebroin Austrasia til en annen sønn av Klodvig II, Klotars bror Childerik II. Klotar beholdt Neustria og Burgund til han døde våren 673.

Etter at den hellige Eligius døde i 661 forteller hans helgenbiografi (Vita Sanci Eligii), skrevet kort tid etter Klotars død, at en pest reduserte befolkningen i Frankerrikets byer.[6] En pest på de britiske øyer gjorde det samme der i 664, i henhold til Beda.[7]

Erchinoald døde i 658 og et frankisk rådsmøte valgte Ebroin som ny rikshovmester. I 668, i henhold til Beda, hadde Ebroin full kontroll over landets utenrikspolitikk og den innenlandske sikkerheten. Beda fortalte om en reise fra Roma til Canterbury hvor erkebiskop Theodore og abbed Hadrian ble overvåket under hele reisen av Ebroins menn, noe som indikerer graden av hans makt og innflytelse under Klotar.[8] Gitt at Liber historiae Francorum har beregnet fire år av Klotars styre, er det en mulighet for at han begynte å utvise større autoritet da han ble myndig rundt 669.

Klotar døde i 673, rundt tjue år gammel og ble begravd i Klosterkirken Saint-Denis i Paris. Selv om Ebroin forsøkte å forhindre det, kom den frankiske adelen sammen til et rådsmøte og valgte Klotars yngre bror Teoderik III som hans etterfølger. Med unntak av kanskje de aller siste årene, Klotar har blitt beskrevet som den første roi fainéant, «gjør–ingenting–konge», en betegnelse som går tilbake til Einhard, biografen til Karl den store, som beskrev merovingerkongene som konger «i ingenting annet enn i navnet.»[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Transkribert ulikt som Chlotar, Clothar, Clotaire, Chlotochar, eller Hlothar, sistnevnte ga opphav til navnet Lothair/Lothar
  2. ^ Schulenburg, Jane (1998): Forgetful of their Sex: Female Sanctity and Society, ca. 500–1100, Chicago: University of Chicago Press
  3. ^ Murray, Alexander Callander (1999): From Roman to Merovingian Gaul: A Reader, University of Toronto Press, kapittel 14
  4. ^ Rogers, Clifford J., red. (2010): The Oxford Encyclopedia of Medieval Warfare and Military Technology: Vol. 1, Oxford University Press, s. 128
  5. ^ Historia Langobardorum, bok 5, kap. 5
  6. ^ The Life of St. Eligius, 588-660, Medieval Sourcebook
  7. ^ Maddicott, J.R. (1. august 1997): «Plague in Seventh-Century England», Past & Present, 156 (1), s. 7–54
  8. ^ Fouracre, Paul; McKitterick, Rosamond (1995): The New Cambridge Medieval History: Volume 1, C.500-c.700, Cambridge University Press, s. 338
  9. ^ Hen, Y. (2007): Roman Barbarians: The Royal Court and Culture in the Early Medieval West, Springer, s. 12

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Klodvig II 
Konge av Neustria og Burgund
(655673)
Etterfølger:
 Teoderik III 
Forgjenger:
 Childebert den adopterte 
Konge av Austrasia
(661662)
Etterfølger:
 Childerik II 
Forgjenger:
 Dagobert I 
Frankernes konge
(661662)
Etterfølger:
 Childerik II