Childebert II av Austrasia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Childebert II av Austrasia
Gontran devant Childebert II.jpg
Født6. april 570 (juliansk)
ukjent verdi
Dødmars 595
ukjent verdi
Ektefelle Faileuba
Far Sigibert I
Mor Brunhilda av Austrasia
Søsken Ingund, Chlodosind
Barn Teodebert II, Teoderik II av Austrasia, Theodila
Beskjeftigelse Monark
Nasjonalitet Frankrike

Merovingernes dynasti
Frankernes konge
Konger av Neustria
Konger av Austrasia
Faramund 410426
Klodio 426447
Merovek 447458
Kilderik I 458481
Klodvig I 481511
  Kildebert I 511558
  Klotar I 511561
  Klodomer 511524
  Teoderik I 511534
    Teodebert I 534548
    Teodebald I 548555
Klotar I 558561
  Karibert I 561567
  Kilperik I 561584
    Klotar II 584629
  Guntram 561592
    Childebert II 592595
    Teoderik II 595613
    Sigibert II 613
  Sigibert I 561575
    Childebert II 575595
    Teodebert II 595612
    Teoderik II 612613
    Sigibert II 613
Klotar II 613629
  Dagobert I 623629
Dagobert I 629639
  Charibert II 629632
    Chilperik 632
  Klodvig II 639658
    Klotar III 658673
    Teoderik III 673
    Childerik II 673675
    Teoderik III 675691
  Sigibert III 634656
     Kildebert den adopterte      656661
    Klotar III 661662
     Childerik II 662675
     Klodvig III 675676
     Dagobert II 676679
Teoderik III 679691
Klodvig IV 691695
Childebert III 695711
Dagobert III 711715
Chilperik II 715720
  Klotar IV 717720
Teoderik IV 721737
Childerik III 743751

Childebert II (570595) var merovingerkonge av det frankiske riket Austrasia (som omfattet Provence på denne tiden) fra 575 til han døde i 595. Han var den eldste sønnen av Sigibert I, som han etterfulgte, og var også konge av Burgund fra 592 til sin død, da han ble adoptert av sin onkel Guntram som han etterfulgte. Hans mor var Brunhilda av Austrasia.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Da hans far ble myrdet i 575,[1] ble Childebert ført fra Paris av Gundobald, en av hans trofaste herrer, til Metz, hovedstaden i Austrasia, hvor han ble anerkjent som overherre. Han var da kun fem år gammel, og i løpet av den lange tiden hvor han var mindreårig kjempet hans mor Brunhilda mot adelen om makten.

Kilperik I, frankisk konge av Soissons og Paris (eller Neustria) og den burgundske kong Guntram søkte en allianse med Childebert, og han ble adoptert av dem begge hver for seg. [1] Ettersom Guntram var herre av halve Marseille ble distriktet Provence emne for en kortvarig disputt mellom de to.[2]

Uroen oppsto grunnet okkupasjonen av austasiske bispesetet Uzès hvor kun den unge Childebert ble ansett som den eneste lovlige beslutningstakeren. Dynamius, guvernør av Provence og en undersått av Childebert, var også en lojal alliert av Guntram, og spilte en hovedrolle i denne konflikten.[3] Dynamius presset kannikene ved bispesetet Uzès til å velge deres diakon Marcela som biskop, noe som var i klar opposisjon til deres allerede valgte biskop Jovinus, en tidligere guvernør av Provence. Mens Jovinus og Theodore, biskop av Marseille, reiste til hoffet til Childebert, fikk Guntram dem arrestert. I mellomtiden hadde Dynamius forhindret Gundulf, en hertug fra en betydningsfull senatorfamilie og Childeberts tidligere domesticus, å komme seg inn i Marseille på vegne av Childebert. Til sist ble han tvunget til å bøye av, skjønt senere arresterte han Theodore på nytt og sendte ham til Guntram. I 585 erstattet Childebert ham i Provence med Nicetius. Til tross for Dynamius’ opprør, ble han forsont med kongen som gjeninnsatte ham formelt den 28. november 587.[4]

Arving, konge og hærfører[rediger | rediger kilde]

Forhandling mellom Guntram og Childebert II. Illustrasjon av Jean Fouquet, ca. 1455.

Kilperik I ble myrdet i 584, muligens av Fredegund, men det kan like gjerne ha vært av en annen da det var mange som hadde grunner til å se ham drept. Året etter gjorde Gundovald, en usurpatorkonge i sørlige Gallia opprør ved å hevde at han var en illegitim sønn av Klotar I,[5] Han tok makten over en del sørlige byer, som Poitiers og Toulouse. Det innebar en trussel mot det frankiske monarkiet og Childebert allierte seg uten reservasjoner med Guntram, som marsjerte mot Fredegund. Opprørskongens støtte rant bort, han ble utlevert og henrettet.

I avtalen ved Andelot i 587 ble signert i Andelot-Blancheville mellom Guntram av Burgund og Childeberts mor Brunhilda. Traktaten innebar at Childebert ble adoptert som Guntrams arving og hjelpe ham mot opprørske stormenn. Gregorius av Tours bevarte teksten til avtalen i sitt verk Historia Francorum (Frankernes historie).[6] Med sin onkels hjelp ble adelens opprør kvalt og lyktes å erobre festningen Woëwre. Fredegund, enke etter Kilperik I, som var ivrig etter å sikre Guntrams støtte for sin sønn Klotar II, skal gjort et eller flere mislykkede forsøk på å få myrdet Childebert, i henhold til den samtidige Gregorius av Tours (som selv ble anklaget for å ha baktalt dronningen og måtte sverge sin uskyld).[7]

Da Guntram døde i 592 kunne Childebert overta kongeriket Burgund, og selv overveie å overta Kilperiks eiendommer og besittelser og således bli enekonge av frankerne. Han døde imidlertid selv i 595. Han hadde et forhold til Østromerriket, og kjempet ved flere anledninger i navnet til keiser Maurikios mot langobardene i nordlige Italia, men med liten suksess.[8]

Childebert hadde to sønner: den eldste var Teodebert II som arvet Austrasia med dets hovedstad i Metz, og den yngre, Teoderik II, som mottok Guntrams tidligere rike Burgund med dets hovedstad i Orléans.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Van Dam, Raymond (2005): «Merovingian Gaul and the Frankish conquests», Fouracre, Paul; Mac Kitterick, Rosamond, red.: The New Cambridge Medieval History: Volume 1, C.500-c.700, Cambridge University Press, s. 204.
  2. ^ Gregory of Tours: History of the Franks, bok II, 9, Medieval Sourcebook
  3. ^ Jussen, Bernhard (2000): Spiritual Kinship as Social Practice: Godparenthood and Adoption in the Early Middle Ages, University of Delaware Press, s. 94
  4. ^ Gregorius av Tours. Se også Sarti, Laury (2013): Perceiving War and the Military in Early Christian Gaul (ca. 400–700 A.D.), BRILL, s. 95
  5. ^ Dopsch, Alfons (2006): The Economic and Social Foundations of European Civilization, Routledge, s. 199.
  6. ^ Gregory of Tours: History of the Franks, bøkene I-X.
  7. ^ Brehaut, Earnest (1916): «Introduction» til History of the Franks, ix-xxv
  8. ^ Wood, Ian (1994): The Merovingian Kingdoms, Longman, s. 167-168.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Childebert II – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons


Forgjenger:
 Sigibert I 
Konge av Austrasia
(575595)
Etterfølger:
 Teodebert II 
Forgjenger:
 Guntram 
Konge av Burgund
(592595)
Etterfølger:
 Teoderik II