Hopp til innhold

Sigibert II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sigibert II
Født602[1]Rediger på Wikidata
Død10. okt. 613[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Konge av Frankerne Rediger på Wikidata
FarTeoderik II[1]
SøskenChildebert[2]
Corbus[3]
Mérovée[3]
NasjonalitetFrankerriket

Merovingernes dynasti
Frankernes konge
Konger av Neustria
Konger av Austrasia
Faramund 410–426
Klodio 426–447
Merovek 447–458
Kilderik I 458–481
Klodvig I 481–511
  Kildebert I 511–558
  Klotar I 511–561
  Klodomer 511–524
  Teoderik I 511–534
    Teodebert I 534–548
    Teodebald I 548–555
Klotar I 558–561
  Karibert I 561–567
  Kilperik I 561–584
    Klotar II 584–629
  Guntram 561–592
    Childebert II 592–595
    Teoderik II 595–613
    Sigibert II 613
  Sigibert I 561–575
    Childebert II 575–595
    Teodebert II 595–612
    Teoderik II 612–613
    Sigibert II 613
Klotar II 613–629
  Dagobert I 623–629
Dagobert I 629–639
  Charibert II 629–632
    Chilperik 632
  Klodvig II 639–658
    Klotar III 658–673
    Teoderik III 673
    Childerik II 673–675
    Teoderik III 675–691
  Sigibert III 634–656
     Kildebert den adopterte      656–661
    Klotar III 661–662
     Childerik II 662–675
     Klodvig III 675–676
     Dagobert II 676–679
Teoderik III 679–691
Klodvig IV 691–695
Childebert III 695–711
Dagobert III 711–715
Chilperik II 715–720
  Klotar IV 717–720
Teoderik IV 721–737
Childerik III 743–751

Sigibert II (født 601 [4], død 10. oktober 613) var barnekonge av Burgund og Austrasia, innsatt av sin oldemor, Brunhilda.

Han var i utgangspunktet ikke ment å bli konge som illegitim sønn av Teoderik II, men da faren i sin hovedstad Metz av dysenteri i 613 uten legitime arvinger, erklærte Brunhilda hans tolv år gamle sønn Sigibert II som ny konge, og med seg selv som hans regent.[5]

For å forhindre at kongeriket ble styrt av den gamle damen tok de to rikshovmestrene i Burgund og Austrasia, henholdsvis Warnakar II og Rado, oppfordret Klotar II, konge av de tredje frankiske riket Neustria, til å invadere og ta makten.[5] De ville anerkjenne Klotar som den rettmessige regent og verge av Sigibert II. I 613 aksepterte Klotar avtalen, marsjerte inn stort sett uten motstand. Brunhilda, sammen med Sigibert, møtte hæren i Aisne. Hennes ledere, Aletheus, Rocco og Sigvald, deserterte fra Brunhildas hær og tapet var uunngåelig. Hun flyktet med Sigibert II og kom så langt som til Neuchatelsjøen i vestlige Sveits før Klotars menn fanget dem.

Klotar henrettet Brunhilda på bestialsk vis ved å binde henne fast til hest og la henne bli slept til døde.[6] Også Sigibert ble ryddet av veien på samme tid sammen med sin yngre bror Korbo. Dermed var alle de tre frankiske rikene forent under en konge, Klotar II, skjønt den egentlig makten ble værende hos rikshovmestrene.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 La Préhistoire des Capétiens, side(r) 87-88[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 86[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 La Préhistoire des Capétiens, side(r) 87[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Bruno Dumézil: La reine Brunehaut, éditions Fayard, Paris, 2008, pp.314, 319.
  5. 1 2 Bauer, Susan Wise (2010): The History of the Medieval World, s. 250
  6. 1 2 Bauer, Susan Wise (2010): The History of the Medieval World, s. 251

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Konge av Austrasia
613–613
Etterfølger