Sigibert II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sigibert II
Født602[1]
ukjent
Død10. oktober 613[1]
ukjent
Far Teoderik II
Søsken Childebert, Corbus, Merowech
Beskjeftigelse Monark

Merovingernes dynasti
Frankernes konge
Konger av Neustria
Konger av Austrasia
Faramund 410426
Klodio 426447
Merovek 447458
Kilderik I 458481
Klodvig I 481511
  Kildebert I 511558
  Klotar I 511561
  Klodomer 511524
  Teoderik I 511534
    Teodebert I 534548
    Teodebald I 548555
Klotar I 558561
  Karibert I 561567
  Kilperik I 561584
    Klotar II 584629
  Guntram 561592
    Childebert II 592595
    Teoderik II 595613
    Sigibert II 613
  Sigibert I 561575
    Childebert II 575595
    Teodebert II 595612
    Teoderik II 612613
    Sigibert II 613
Klotar II 613629
  Dagobert I 623629
Dagobert I 629639
  Charibert II 629632
    Chilperik 632
  Klodvig II 639658
    Klotar III 658673
    Teoderik III 673
    Childerik II 673675
    Teoderik III 675691
  Sigibert III 634656
     Kildebert den adopterte      656661
    Klotar III 661662
     Childerik II 662675
     Klodvig III 675676
     Dagobert II 676679
Teoderik III 679691
Klodvig IV 691695
Childebert III 695711
Dagobert III 711715
Chilperik II 715720
  Klotar IV 717720
Teoderik IV 721737
Childerik III 743751

Sigibert II (født 601 [2], død 10. oktober 613) var barnekonge av Burgund og Austrasia, innsatt av sin oldemor, Brunhilda.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han var i utgangspunktet ikke ment å bli konge som illegitim sønn av Teoderik II, men da faren i sin hovedstad Metz av dysenteri i 613 uten legitime arvinger, erklærte Brunhilda hans tolv år gamle sønn Sigibert II som ny konge, og med seg selv som hans regent.[3]

For å forhindre at kongeriket ble styrt av den gamle damen tok de to rikshovmestrene i Burgund og Austrasia, henholdsvis Warnakar II og Rado, oppfordret Klotar II, konge av de tredje frankiske riket Neustria, til å invadere og ta makten.[3] De ville anerkjenne Klotar som den rettmessige regent og verge av Sigibert II. I 613 aksepterte Klotar avtalen, marsjerte inn stort sett uten motstand. Brunhilda, sammen med Sigibert, møtte hæren i Aisne. Hennes ledere, Aletheus, Rocco og Sigvald, deserterte fra Brunhildas hær og tapet var uunngåelig. Hun flyktet med Sigibert II og kom så langt som til Neuchatelsjøen i vestlige Sveits før Klotars menn fanget dem.

Klotar henrettet Brunhilda på bestialsk vis ved å binde henne fast til hest og la henne bli slept til døde.[4] Også Sigibert ble ryddet av veien på samme tid sammen med sin yngre bror Korbo. Dermed var alle de tre frankiske rikene forent under en konge, Klotar II, skjønt den egentlig makten ble værende hos rikshovmestrene.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Christian Settipani, "La Préhistoire des Capétiens", 1993, 87-88
  2. ^ Bruno Dumézil: La reine Brunehaut, éditions Fayard, Paris, 2008, pp.314, 319.
  3. ^ a b Bauer, Susan Wise (2010): The History of the Medieval World, s. 250
  4. ^ a b Bauer, Susan Wise (2010): The History of the Medieval World, s. 251

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Teoderik II 
Konge av Austrasia
(613613)
Etterfølger:
 Klotar II