Teodebald I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Teodebald I
Konge av Austrasia
Regjeringstid 547/548–555
Født ca. 535
Død 555
Foreldre Teodebert I
Deuteria
Ektefelle Waldrada
Barn Barnløs

Teodebald I (fransk: Thibaud eller Théodebald; latin: Theudoaldus; ca535555) var merovingernes konge av Metz og Reims (eller Austrasia, som riket tidvis ble kalt) fra 547 eller 548 til 555. Han var sønn av Teodebert I og Deuteria.[1] Teodebald ble konge som barn da hans far døde,[2] og døde selv barnløs i 555.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Mindreårig[rediger | rediger kilde]

Teodebald var bare tretten eller fjorten år da han ble konge av Metz i 547 eller 548, og således fortsatt mindreårig[3] Riket ble styrt av en guvernør mens han var mindreårig.[4] Alamannerne, som hadde vært underlagt kongeriket Metz siden hans fars styre, forble lojale.[5]

Han giftet seg en gang rundt 552 med Waldrada,[6] datter til langobardenes kong Wacho og søster av dronning Wisigarde, hans fars andre hustru. Det sikret en allianse med langobardene.

Betydningen av navnet Teodebald er teode = «folk»[7] + bald = «dristig, modig»[8]

Krigen i Italia[rediger | rediger kilde]

Ved sankt Gallus’ død ble Teodebald (eller hans guvernør) blandet inn i etterfølgelsen ved helgens kloster. Cato, Gallus’ etterfølger gjorde personalendringer, og havnet i klammeri med presteskapet, som krevde at Teodebald måtte fjerne ham, men han nektet.[9] Større problemer fikk han med farens besittelser i nordlige Italia. østgoterne anmodet om frankernes støtte da den bysantinske keiser Justinian I sendte en armé under Narses i 552. Som hans far før ham, unngikk Teodebald direkte konfrontasjon med det bysantinske riket. Det ble likevel reist en frankisk hær på rundt 70 000 menn, ble det hevdet,[10] for å kjempe sammen med østgoterne,[11] ledet av brødrene Leutaris og Buccelin, begge alamannerne. Frankerne tok Parma i besittelse, og Buccelin presset den bysantinske hæren ledet av Fulcaris.[12] Etter at Fulcaris ble drept i 553 plyndret frankerne landet, unntatt kirkene, inntil Leutaris besluttet å dra tilbake til Frankerriket, men hans bror ble værende igjen for å slåss mot østromerne,[13] og ble drept i kamp mot den store bysantinske generalen Narses.

Død[rediger | rediger kilde]

Teodebald hadde fysiske skavanker og var åpenbart svakelig.[14] Hans fysiske helse ble verre til han ble sengeliggende og til sist døde i 555, knapt tjue år gammel. Han døde uten arvinger, og hans grandonkel Klotar I giftet seg straks med hans unge enke, og overtok hans rike.[15] Klotar ble deretter frankernes enekonge.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gregorius av Tours: Historia Francorum, bok III, 27.
  2. ^ Gregorius av Tours: Historia Francorum, bok III, 37.
  3. ^ Agathias: Histoires, bok I, III, 6.
  4. ^ d'Avenches, Marius (2006): Chronique, a. 548.
  5. ^ Agathias Scholastikos: Histoires, bok I, V, 1.
  6. ^ Gregorius av Tours: Historia Francorum, bok IV, 9.
  7. ^ Gobry, Ivan: Clotaire II, collection «Histoire des rois de France», éditions Pygmalion, s. 11.
  8. ^ Lebecq, Stéphane (1990): Les origines franques, Ve-IXe siècle, Seuil, Nouvelle histoire de la France médiévale, 1, s. 108-109.
  9. ^ Gregorius av Tours: Historia Francorum, bok IV, 6.
  10. ^ Agathias: Histoires, bok I, VI, 1.
  11. ^ Agathias: Histoires, bok I, IV, 3.
  12. ^ Agathias: Histoires, bok I, VII, 3.
  13. ^ Agathias: Histoires, bok II, I, 3.
  14. ^ Lot, Ferdinand (1948): Naissance de la France, Fayard, s. 52
  15. ^ d'Avenches, Marius (2006 ): Chronique, a. 555.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gregorius av Tours: Historia Francorum; fransk versjon: Grégoire de Tours; Latouche, Robert, red. (1963): Histoire des Francs, collection «Les Classiques de l'histoire au Moyen Âge, 27-28», Paris: Les Belles Lettres, 2 bind, nyutgivelse i 1995.
  • d'Avenches, Marius (2006 ): Chronique, collection «Sources de l'Histoire», éditions Paléo, ISBN 284909207X.
  • Agathias Scholastikos, Maraval), Pierre, red. (2007): Histoires, Guerres et malheurs du temps sous Justinien, Paris: Les Belles Lettres, ISBN 2-251339-50-7.


Forgjenger:
 Teodebert I 
Konge av Reims
(548555)
Etterfølger:
 Klotar I