Hopp til innhold

Teodebald I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Teodebald I
Konge av Austrasia
Fødtca. 535
Død555
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Konge av Frankerne Rediger på Wikidata
EktefelleWaldrada
FarTeodebert I[1]
MorDeuteria[1]
SøskenBerthoara[2]
BarnBarnløs
NasjonalitetFrankerriket
Regjeringstid547/548–555
Merovingernes dynasti
Frankernes konge
Konger av Neustria
Konger av Austrasia
Faramund 410426
Klodio 426447
Merovek 447458
Kilderik I 458481
Klodvig I 481511
  Kildebert I 511558
  Klotar I 511561
  Klodomer 511524
  Teoderik I 511534
    Teodebert I 534548
    Teodebald I 548555
Klotar I 558561
  Karibert I 561567
  Kilperik I 561584
    Klotar II 584629
  Guntram 561592
    Childebert II 592595
    Teoderik II 595613
    Sigibert II 613
  Sigibert I 561575
    Childebert II 575595
    Teodebert II 595612
    Teoderik II 612613
    Sigibert II 613
Klotar II 613629
  Dagobert I 623629
Dagobert I 629639
  Charibert II 629632
    Chilperik 632
  Klodvig II 639658
    Klotar III 658673
    Teoderik III 673
    Childerik II 673675
    Teoderik III 675691
  Sigibert III 634656
     Kildebert den adopterte      656661
    Klotar III 661662
     Childerik II 662675
     Klodvig III 675676
     Dagobert II 676679
Teoderik III 679691
Klodvig IV 691695
Childebert III 695711
Dagobert III 711715
Chilperik II 715720
  Klotar IV 717720
Teoderik IV 721737
Childerik III 743751

Teodebald I (fransk: Thibaud eller Théodebald; latin: Theudoaldus; født ca. 535, død 555) var merovingernes konge av Metz og Reims (eller Austrasia, som riket tidvis ble kalt) fra 547 eller 548 til 555. Han var sønn av Teodebert I og Deuteria.[3] Teodebald ble konge som barn da hans far døde,[4] og døde selv barnløs i 555.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Mindreårig

[rediger | rediger kilde]

Teodebald var bare tretten eller fjorten år da han ble konge av Metz i 547 eller 548, og således fortsatt mindreårig[5] Riket ble styrt av en guvernør mens han var mindreårig.[6] Alamannerne, som hadde vært underlagt kongeriket Metz siden hans fars styre, forble lojale.[7]

Han giftet seg en gang rundt 552 med Waldrada,[8] datter til langobardenes kong Wacho og søster av dronning Wisigarde, hans fars andre hustru. Det sikret en allianse med langobardene.

Betydningen av navnet Teodebald er teode = «folk»[9] + bald = «dristig, modig»[10]

Krigen i Italia

[rediger | rediger kilde]

Ved sankt Gallus’ død ble Teodebald (eller hans guvernør) blandet inn i etterfølgelsen ved helgens kloster. Cato, Gallus’ etterfølger gjorde personalendringer, og havnet i klammeri med presteskapet, som krevde at Teodebald måtte fjerne ham, men han nektet.[11] Større problemer fikk han med farens besittelser i nordlige Italia. østgoterne anmodet om frankernes støtte da den bysantinske keiser Justinian I sendte en armé under Narses i 552. Som hans far før ham, unngikk Teodebald direkte konfrontasjon med Det bysantinske riket. Det ble likevel reist en frankisk hær på rundt 70 000 menn, ble det hevdet,[12] for å kjempe sammen med østgoterne,[13] ledet av brødrene Leutaris og Buccelin, begge alamannerne. Frankerne tok Parma i besittelse, og Buccelin presset den bysantinske hæren ledet av Fulcaris.[14] Etter at Fulcaris ble drept i 553 plyndret frankerne landet, unntatt kirkene, inntil Leutaris besluttet å dra tilbake til Frankerriket, men hans bror ble værende igjen for å slåss mot østromerne,[15] og ble drept i kamp mot den store bysantinske generalen Narses.

Teodebald hadde fysiske skavanker og var åpenbart svakelig.[16] Hans fysiske helse ble verre til han ble sengeliggende og til sist døde i 555, knapt tjue år gammel. Han døde uten arvinger, og hans grandonkel Klotar I giftet seg straks med hans unge enke, og overtok hans rike.[17] Klotar ble deretter frankernes enekonge.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b La Préhistoire des Capétiens, side(r) 65[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 65, 69[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gregorius av Tours: Historia Francorum, bok III, 27.
  4. ^ Gregorius av Tours: Historia Francorum, bok III, 37.
  5. ^ Agathias: Histoires, bok I, III, 6.
  6. ^ d'Avenches, Marius (2006): Chronique, a. 548.
  7. ^ Agathias Scholastikos: Histoires, bok I, V, 1.
  8. ^ Gregorius av Tours: Historia Francorum, bok IV, 9.
  9. ^ Gobry, Ivan: Clotaire II, collection «Histoire des rois de France», éditions Pygmalion, s. 11.
  10. ^ Lebecq, Stéphane (1990): Les origines franques, Ve-IXe siècle, Seuil, Nouvelle histoire de la France médiévale, 1, s. 108-109.
  11. ^ Gregorius av Tours: Historia Francorum, bok IV, 6.
  12. ^ Agathias: Histoires, bok I, VI, 1.
  13. ^ Agathias: Histoires, bok I, IV, 3.
  14. ^ Agathias: Histoires, bok I, VII, 3.
  15. ^ Agathias: Histoires, bok II, I, 3.
  16. ^ Lot, Ferdinand (1948): Naissance de la France, Fayard, s. 52
  17. ^ d'Avenches, Marius (2006 ): Chronique, a. 555.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Gregorius av Tours: Historia Francorum; fransk versjon: Grégoire de Tours; Latouche, Robert, red. (1963): Histoire des Francs, collection «Les Classiques de l'histoire au Moyen Âge, 27-28», Paris: Les Belles Lettres, 2 bind, nyutgivelse i 1995.
  • d'Avenches, Marius (2006 ): Chronique, collection «Sources de l'Histoire», éditions Paléo, ISBN 284909207X.
  • Agathias Scholastikos, Maraval), Pierre, red. (2007): Histoires, Guerres et malheurs du temps sous Justinien, Paris: Les Belles Lettres, ISBN 2-251339-50-7.
Forgjenger  Konge av Reims
548555
Etterfølger