Den norske Amerikalinje

Den norske Amerikalinje
NALs hovedkontor på Jernbanetorget 2 i Christiania, senere Oslo. Foto: Mittet & Co
Org.form		Aksjeselskap
Bransje		Linjerederi
Etablert		27. august 1910
Opphørt		1995
Hovedkontor		1910—1925: Christiania 1925—1995: Oslo
Land		Norge
Produkt(er)		Skipsfart
Nøkkelpersoner		Gustav Henriksen, Hans Christian Henriksen

Den norske Amerikalinje AS (NAL) var et norsk linjerederi som ble stiftet i 1910 og som opererte havgående atlanterhavsskip / amerikabåter for rutefart mellom Norge og USA. Selskapet ble etter hvert bare kalt «Amerikalinjen» og var nasjonens stolthet hvor selskapets skip ble betraktet som handelsflåtens flaggskip.

Historie

Ønske om en norsk amerikalinje (frem til 1910)

Av de anslagsvis 1 million nordmenn som utvandret fra landet, reiste de fleste mellom 1865 og 1930. Da masseutvandringen begynte rundt 1865, var det mange som ønsket å etablere et nasjonalt rederi med direkteforbindelse mellom Norge og USA. Til tross for mange forsøk på å etablere en norsk Amerika-linje, kom emigrant-trafikken til å bli dominert av utenlandske rederier.

I 1902 begynte en komite å samle økonomisk og politisk støtte til et nytt forsøk. Målet var å etablere en linje-forbindelse mellom Norge og New York for å utvikle norsk skipsfart, stimulere handelen, og pleie forbindelsen til nordmenn og norsk-ættede i USA og Canada.

Etableringen av en egen norsk Amerikalinje må bli sett i sammenheng med den politiske uavhengighet fra Sverige i 1905.

I flere år arbeidet komiteen med saken, både i Norge og Nord-Amerika, og den 27. august 1910 ble Den norske Amerikalinje (NAL) stiftet med styre og representantskap. Gustav Henriksen, som hadde vært instrumentell for opprettelsen av selskapet, ble konstituert til generaldirektør.

Fra stiftelsen frem til 2. verdenskrig (1910-1939)

DS «Kristianiafjord» i 1922.

I 1911 ble det inngått avtale med et engelsk verft om byggingen av rederiets første skip. Hun skulle være 510 fot lang og 62 fot bred, ha en lastekapasitet på 7 000 tonn, ha en marsjfart på 16,5 knop og ta 1 800 passasjerer. Nybygget ble døpt «Kristianiafjord» under sjøsettingen 23. november 1913. Jomfruturen gikk fra Kristiania 4. juni 1913 via Kristiansand og Stavanger med blant andre kong Haakon VII, statsminister Gunnar Knudsen og en rekke øvrige regjeringsmedlemmer, stortingsmedlemmer, stortingspresident, presse og andre om bord. I Bergen var det festforestilling i Den Nationale Scene. 7. juni, på dagen åtte år etter unionsoppløsningen, gikk skipet ut fra Bergen med kurs for New York.

Like etter fulgte DS «Bergensfjord» (1913). Disse to skipene var søsterskip og hadde en tonnasje på 12 779 brt. DS «Bergensfjord» gikk ut fra Bergen 28. september 1913 på sin første Atlanterhavskryssing med kurs for New York.

«Kristianiafjord» forliste utenfor Cape Race i Canada 15. juni 1917, men Amerikanlinjen fikk snart et nytt skip, DS «Stavangerfjord», som med tiden ble kalt «Atlanterhavets dronning». Hun ble levert i 1918, og var i trafikk helt frem til 1964, da hun ble solgt til opphugging.

DS «Stavangerfjord» i 1920-årene.

«Amerikalinjen», som den snart ble hetende på folkemunne, ble det viktigste bindeleddet mellom Norge og Nord-Amerika. Selskapet ekspanderte raskt også på frakt og disponerte 19 skip i 1923. Mellom jomfruturen og frem til andre verdenskrig reiste 417 129 passasjerer med NAL Det største enkeltåret var 1920 da Amerikalinjens skip hadde 25 202 reisende mellom Norge, USA og Canada.

I 1924 innførte USA restriksjoner på immigrasjonen hvilket førte til nedgang i passasjertallet for Amerikalinjen. Linjen kunne derfor i mindre grad basere seg på migrantfrakt. I 1925 begynte Amerikalinjen for første gang med cruisefart.

Under depresjonen på 1930-tallet gikk det totale passasjertallet ned. Belegget endret seg imidlertid noe. Mens Amerikanlinjen tidligere hadde reist med fulle skip vestover og langt mindre belegg østover, ble den vestgående og østgående trafikken etterhvert mer jevnt fordelt. Et nytt skip, «Oslofjord», ble bygget i 1938.

I oktober 1939, en måned etter utbruddet av 2. verdenskrig, døde Gustav Henriksen som hadde ledet rederiet fra stiftelsen.

Den skandinaviske Øst-Afrika-linje

Rederiet opprettet i mellomkrigstiden Den skandinaviske Øst-Afrika-linjen for å betjene Øst-Afrika og Madagaskar, denne linjen opererte utelukkende med lasteskip. Disse skipene hadde anledning til å ta inntil 12 passasjerer, noe som fikk betydning for misjonsvirksomheten på Madagaskar.

Etterkrigsårene og satsing på cruise-markedet (1948-1972)

Da Amerikalinjen ville gjenoppta trafikken mellom Norge og Nord-Amerika etter krigen, måtte det ha nye skip. En ny «Oslofjord» kom i 1949 og syv år senere en ny «Bergensfjord». I 1956 hadde NAL tre passasjerskip i drift og fraktet 25 462 passasjerer over havet. Det skulle bli det beste året noensinne.

Etter dette begynte flyene å ta stadig større andeler i markedet for passasjertransport over Atlanteren, og Amerikalinjens passasjerbelegg minket år for år. «Stavangerfjord» ble solgt til opphugging i 1963, mens «Oslofjord» og «Bergensfjord» gikk stadig mer over til cruisefart. Linjens siste passasjerskip, «Sagafjord», ble satt i drift i 1965.

Fra 1960-tallet gikk NAL-skipene først og fremst i eksklusiv cruisetrafikk «world wide», men med en og annen krysning av Atlanterhavet med plass for vanlige passasjerer. NAL-cruisene på denne tiden kunne vare opptil tre måneder og passet bare for mennesker med svært mye penger og tid. Etter hvert ble det også lagt inn enkelte ukes- og 14-dagerscruise på Karibien.

Fra NAL til NAC (1972-1980)

MS «Vistafjord» i Hamburg, Vest-Tyskland, juli 1973.

Mot slutten av 1970-tallet var virksomheten tapsbringende, og den måtte restruktureres. I 1980 ble de to cruiseskipene MS «Sagafjord» og MS «Vistafjord» overført til selskapet Norwegian American Cruises (NAC), som var et joint venture med Leif Höegh & Co og eid 90 % av NAL. NAC ble solgt til Trafalgar House (Kværner) i 1983 og ble en del av Cunard Line.

Oppkjøp og integrasjon (etter 1980)

I 1981 ble Øst-Afrika-linjen, Scandinavian East Africa Line (SEAL) som hadde rutefart til Madagaskar, solgt til Deutsche Afrika Line. I 1983 eide NAL ingen skip, og de opererte bare chartret tonnasje inntil selskapet i 1986 gikk inn i biltransport og kjøpte nye skip for denne forretningsvirksomheten. I 1989 gikk selskapet også inn i bulk, men de kvittet seg med denne virksomheten i 1993. NAL ble i 1995 kjøpt opp og integrert i Wilh. Wilhelmsen Lines AS (senere Wallenius Wilhelmsen Lines AS).

Liste over NALs passasjerskip

• DS «Kristianiafjord» 1913-1917
• DS «Bergensfjord» 1913-1946
• DS «Stavangerfjord» 1918-1964
• MS «Oslofjord» 1938-1940
• MS «Oslofjord» 1949-1969
• MS «Bergensfjord» 1956-1971
• MS «Sagafjord» 1965-1983
• MS «Vistafjord» 1973-1984

Liste over NALs lasteskip

Ikke fullstendig

• DS «Romsdalsfjord» 1915 - 1920
• DS «Norefjord» 1921 - 1949
• DS «Lyngenfjord» 1933 – 1938
• DS «Lyngenfjord» 1915 – 1924
• DS «Lyngenfjord» 1948 – 1970
• DS «Drammensfjord» 1920 -
• DS «Topedalsfjord»(1921) - 1921 -
• DS «Foldenfjord» 1921 – 1928
• DS «Foldenfjord» 1953 – 1972
• MS «Randsfjord» (1937) 1937 - 1940
• MS «Tanafjord» 1956 - 1974
• MS «Topdalsfjord» 1959 – 1978
• MS «Vistafjord» 1960 – 1977
• MS «Idefjord» 1960 – 1981
• MS «Vindafjord» 1969 – 1978
• MS «Altafjord» (1962) (MS «Altafjord»)(ombygd i 1966 - forlenget med 12 m.) 1962-1978

Siste skip i drift

Det siste av NAL-skipene som var i drift var MS «Vistafjord», som i årene 1999-2004 hadde navnet MS «Caronia». Skipet ble solgt høsten 2004 til Saga Cruises og omdøpt «Saga Ruby». I januar 2014 ble skipet tatt ut av tjeneste.

Kontorbygget på Jernbanetorget

Utdypende artikkel: Den norske Amerikalinjes hovedkontor

Jernbanetorget 2

Kontorbygget ligger på Jernbanetorget 2 i Oslo og ble oppført i perioden 1916-19 etter at Andreas Bjercke og Georg Eliassen hadde vunnet en konkurranse utlyst av NAL.

Litteratur

• Liv Marit Haakenstad: Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825 – 1930. Orion forlag 2008. ISBN 978-82-458-0848-3

Litteratur

• Holm, Yngvar (2004), Den store boken om amerikabåtene. Nasjonens maritime stolthet, Edvard'en forlag,  
• Kolltveit, Bård (2016), «Amerikabåtene. Handelsflåtens paradeskip», Maritimt Magasin Historie 2 (1): 10-25 
• Kolltveit, Bård (2016), Eventyret om norsk cruisefart, Orfeus,