Inkognitogata (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°55′7,0860″N 10°43′23,725″Ø

Inkognitogata
Inkognitogata I.jpg
Like ved Incognito løkke, som har gitt gaten navn.
Basisdata
NavnInkognitogata (137)
GAB-gatenr13357
StrøkBak Slottet / Uranienborg
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1866
NavnebakgrunnIncognito løkke
TilstøtendeUranienborgveien, Riddervolds gate, Meltzers gate, Colbjørnsens gate, Henrik Ibsens gate


Inkognitogata (1-37, 2-36) er en gate i Oslo som ligger ett kvartal bak Slottet. Den begynner i Uranienborgveien og følger Slottsparken hele veien i retning mot Oslofjorden, til Henrik Ibsens gate (tidligere Drammensveien).

Gaten har i overkant av 30 husnumre. Det meste av gaten består fremdeles av byvillaer som ble bygget på siste halvdel av 1800-tallet. De fleste er i dag bygget om til kontorlokaler. Ellers ligger Italias, Sør-Koreas og Algeries ambassader her samt den svenske ambassadørens residens.

Villa Parafina, som er regjeringens representasjonsbolig, har inngang fra både Riddervolds gate og Inkognitogata. Den har adresse Parkveien 45. Ved siden av denne ligger statsministerboligen.

Navnets opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Allerede på 1700-tallet lå det et hus i skogen bak «Bellevue» som platået slottet i dag ligger på, het. Alleen opp til huset gikk helt fra det som i dag er Aker Brygge og man kan fremdeles se en liten del av den gjennom Dronningparken. Huset ble kalt Incognito («under ukjent navn») og var eid av Bernt Anker, som også eide Paléet som senere ble kongebolig i Christiania. Huset fikk antageligvis navnet fordi det var så bortgjemt.

Historie etter 1840[rediger | rediger kilde]

Da Slottet var bygget ble det bestemt at det skulle bygges paléer i området rundt. Dette var begynnelsen på det som senere ble kjent som «Vestkanten». De aller fleste av disse villaene står fremdeles i dag, nesten alle er fredet og holdt i god stand. Etter som tiårene gikk og byen vokste ble noen av tomtene kjøpt opp av investorer som rev og bygget bygårder. I denne gaten skjedde det ikke med så mange adresser, i Oscars gate, ett kvartal vestover, er det meget få paleer som står igjen i dag.

Trafikalt bilde[rediger | rediger kilde]

Inkognitogata er en forholdsvis rolig gate. Mellom Henrik Ibsens gate og Riddervolds gate er det ett kjørefelt i hver retning, ingen parkeringsplasser og spor for trikk. Mellom Riddervolds gate og Uranienborgveien er det enveiskjørt i østlig retning med parkeringsplasser.

Gaten i dag[rediger | rediger kilde]

Gaten, fasadene og trærne, også til en viss del porter gjerder osv., er i dag fredet av Byantikvaren.

Bygninger i uvalg[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
1 Inkognitogata 1 Murvilla (ark. Asmus Lenschow) oppført 1868. To etasjer med pusset fasade. Listeført.[1][2]
2 Inkognitogata 2 Frittstående bygård oppført for Ferdinand Christensen i 1897 ved arkitekt Carl Anian Aaman. Tre etasjer i pusset tegl og med karakterisk, asymmetrisk plassert bueåpning over to etasjer. Noe lignende er oppført i Oscars gate 26.[3]
3 Inkognitogata 3 Stor murvilla oppført av Asmus Lenschow. I dag Sør-Koreas ambassade.[4]
4 Inkognitogata 4 Frittliggende leiegård (ark. Frithjof Aslesen) oppført 1893. Tre etasjer i pusset tegl. Nyrenessanse.[3]
6 Inkognitogata 6 Frittliggende bygård (ark. Anselm Liljeström) oppført 1889. To etasjer i pusset tegl.[3]
7 Inkognitogata 7 Stor murvilla oppført 1868[5] av og for Asmus Lenschow. I dag Italias ambassade.[4][3]
8 Inkognitogata 8 Villa (ark. Ove Ekman) oppført 1884. To etasjer i pusset tegl. Asymmetrisk plassert karnapp med altan.[3]
10 Inkognitogata 10 Vertikaldelt dobbeltvilla (ark. Due og Steckmest) oppført 1883. To etasjer i pusset tegl. Et forvarsel om stilen i Det engelske kvarter, som ble oppført like etterpå.[4][3]
12 Inkognitogata 12 Frittliggende bygård (ark. Stener Lenschow) oppført 1879. Pusset tegl i to og en halv etasje. Asymmetrisk gatefasade i nyrenessanse.[4][3]
13–15 Inkognitogata 13–15 Frittliggende leiegård oppført av og for N.S.D. Eckhoff. To og en halv etasje i pusset tegl. To halvdeler, opprinnelig med tre leiligheter hver.[3]
14 Inkognitogata 14 Villa oppført 1875 av Due og Steckmest for førstnevnte, som bodde her til utpå 1880-tallet. Tilbygg fra 1888. Disponeres av Frankrikes ambassade.[3][6]
16 Inkognitogata 16

Leiegårdsvilla oppført 1873 av Due og Steckmest for førstnevnte. Sammensatt form med 2-3 etasjer i pusset tegl.[4][3][7]

17 Inkognitogata 17 Treetasjers gård (ark. Victor Nordan) fra 1893. Rød tegl, pusset i første etasje. Nyrenessanse.[3]
18 Inkognitogata 18 Statsministerboligen[4]
20 Inkognitogata 20 Incognito løkke. (Tidligere Parkveien 49.)[3][8]
22 Inkognitogata 22 Bygård (ark. Gunnar Schultz) oppført 1928.[9] Upusset rød tegl. To etasjer samt mansardetasje.
24 Inkognitogata 24 Frittliggende villaleiegård (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1883 for grosserer Adolf Holter. Pusset tegl i en romantisk variant av nyrenessanse. Villaen har vært tilholdssted for Riksmålsforbundet, og er kjent som Riksmålsborgen.[4][3][10]
26 Inkognitogata 26 Villa oppført 1870 for fabrikkeier Hans Swang. Tre etasjer i pusset tegl. Kjent som Slottet bak Slottet. Inneholder i dag kontorer og utleieleiligheter.
27 Inkognitogata 27 Villa Holter (ark. Ove Ekman) ble oppført for grosserer Adolph Martin Holter på denne adressen i 1871–72. Hovedfasaden vender imidlertid mot Colbjørnsens gate, og adressen regnes vanligvis som Colbjørnsens gate 5. Fikk sterkere jugendpreg etter en ombygging i 1906. Tidligere Sveriges ambassade, nå den svenske ambassadørens residens.[4][3]
28A Inkognitogata 28 Bygård i mur (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1879–80. To etasjer med pusset fasade, tårnetasje i sør. Fredet i 1995.[5]
28B Inkognitogata 28 Bygård i mur (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1879–80. Tre etasjer med pusset fasade. Fredet i 1995.[5] Det finnes også en bakgårdsfløy nummerert 28C.
29 Inkognitogata 29 Villa oppført 1872 av og for N.S.D. Eckhoff. To etasjer i pusset tegl.[4]
30 Inkognitogata 30 Leiegård fra slutten av 1800-tallet. Thorvald Stoltenberg vokste opp her.[4] Fredet 1995 (ikke bakbygning).[5]
31 Inkognitogata 31 Villa (ark. Einar Smith) oppført 1881 for kjøpmann Carl Adolph Riis. Påbygget i 1883 (ved Carl Konopka) og 1886 (ved Christian Linthoe). Pusset tegl i to og en halv etasje. Sammensatt form med hevet midtparti samt brukket hjørne med rund karnapp.[3]
32 Inkognitogata 32 Treetasjers leiegård i pusset tegl fra slutten av 1800-tallet. Fredet 1995 som del av Parkkvartalet (ikke sidebygning i 32B).[5]
33 Inkognitogata 33 Frittliggende leiegård (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1874. Pusset tegl i tre etasjer og med karakteristiske hjørnetårn i fire etasjer. Burundis ambassade holdt til her en kort stund.[3]
34 Inkognitogata 34 Treetasjers leiegård i pusset tegl fra slutten av 1800-tallet, muligens tegnet av E. Gudnerud. Fredet 1995.[5]
35 Inkognitogata 35 Leiegårdsvilla (ark. N.S.D. Eckhoff) i 3 1/2 etasjer oppført i 1873–74, rehablitert 2008.[11]
37 Inkognitogata 37 Stor murvilla oppført ca. 1870 for Thøger Binneballe. I dag Algeries ambassade. (Tidligere Drammensveien 23.)[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Inkognitogata 1.
  2. ^ Arkitekturhistorie.no om Asmus Lenschow
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo
  4. ^ a b c d e f g h i j k Knut Are Tvedt, red. (2010). «Inkognitogata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 277. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  5. ^ a b c d e f Byantikvarens gule liste per januar 2013.
  6. ^ Ambassade de France: Mission de défense
  7. ^ Bruun, Ole Daniel (1999). «350 Inkognitogata 16». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 63. ISBN 82-573-0948-6. 
  8. ^ Knut Are Tvedt, red. (2010). «Incognito løkke». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 276. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  9. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Inkognitogata 22.
  10. ^ Bruun, Ole Daniel (1999). «541 Små leiegårdr bak Slottet». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 102. ISBN 82-573-0948-6. 
  11. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk, jf. Lokalhistoriewiki.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]