Sefanjas bok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Sefanja (bok))
Hopp til navigering Hopp til søk
Sefanja taler til folket, illustrasjon i fransk bibel, 1500-tallet.

Sefanja (hebraisk: צְפַנְיָהṢĕfanyâ; i bibeloversettelsen fra 1930 Sefanias) er en av bøkene i Den hebraiske Bibelen og i Det gamle testamente. Den er den niende av de tolv mindre profetbøker, kommer etter Habakkuks bok og blir etterfulgt av Haggais bok. Forfatteren er som tittelen henviser til, tilskrevet profeten Sefanja, navnet har betydningen i retningen av «Jahve beskytter»[1] eller «Jahve er skjult/i mørket».[2]

Profeten Sefanja virket i tiden til den rettskafne kong Josjia av Juda fra 640 til 609 f.Kr., men falske guder var tilstede i Jerusalem og Sefanja advarte mot kommende undergang på «Herrens store dag»[3] hvor Gud ville dømme nasjonene med brennende ild for å rense dem fra synd, ondskap og vold. Gud gjennomførte denne dom for å beskytte sin verden ved fjerne ondskap for alltid og skape et nytt Jerusalem for de trofaste gjenværende som vil blomstre i fred og lovprise ham.[4] Boken er en kort bok, som behandler tre tema: Domsord mot Judea og Jerusalem, noe som innebærer det kjente gammeltestamentlige temaet «Herrens dag», domsord mot andre nasjoner og til slutt frelsesord for Jerusalem og andre nasjoner.

Forfatterskap og datering[rediger | rediger kilde]

Bokens overskrift eller første avsnitt setter rammen for datering og bokens forfatter: «Herrens ord som kom til Sefanja, sønn av Kusji, sønn av Gedalja, sønn av Amarja, sønn av Hiskia, i de dager da Josjia, sønn av Amon, var konge i Juda.»[5] Alt som er kjent om Sefanja kommer fra dette avsnittet.[1]

Hans fars navn Kusji kan synes å henvise kusjitter, det vil si afrikanske folk i landene sør for oldtidens Egypt, eksempelvis Sudan og Etiopia. I de guddommelige truslene mot ulike folkeslag omtales også kusjitter.[6] Selv om det har blitt forstått som en hentydning til at Sefanjas far var en svart jøde,[2] mener Ehud Ben Zvi at basert på kontekst må «Kusji» bli forstått som en personnavn og ikke en indikasjon på nasjonalitet.[7]

Som med mange andre profeter,[8] er det ingen eksterne bevis på direkte tilknytning av komposisjonen av boken med en profet ved navn Sefanja.[1] En del bibelforskere, som Kent Harold Richards og Jason DeRouchie, forstår teksten i boken å reflektere en tid tidlig i styret til kong Josjia ( 640–609 f.Kr.) fra tiden før hans reformer i 622 f.Kr. fikk full effekt.[2][9] i hvilket tilfelle må profeten ha bli født under styret til Manasse av Juda[9] (698/687–642 f.Kr.).[10] Andre forskere er samstemte i at minst deler av bok er postmonarkisk,[11] det vil si datert til senere 586 f.Kr. da kongedømmet Judea falt under beleiringen av Jerusalem og ble erobret av Nebukadnesar II.[10] Det er også forskere som mener at boken i stor grad ble skrevet av en historisk figur ved navn Sefanja og antyder at han kan ha vært en disippel av Jesaja ettersom begge bøker har et tilsvarende fokus på tøylesløs korrupsjon og urettferdighet i Judea.[9]

Hensikt[rediger | rediger kilde]

Sefanjas bok, i stor grad skrevet i kongetiden, da dens komposisjon i anledningen Judeas vegring mot å lyde dens religiøse forpliktelser til Guds pakt til tross for å ha erfart kongedømmet Israel bli nedkjempet og få sin befolkning ført bort til fangenskap i Babylon en generasjon eller to tidligere.[1] Det var et fangenskap som den litterære tradisjon i Judea tilskrev Jahves raseri mot Israels ulydighet mot hans pakt.[12][13] I denne historiske kontekst formanet Sefanja til underkastende lydighet til Jahve og sier at han da «kanskje» vil tilgi dem.[1][14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Grudem et al. (2008), s. 1729
  2. ^ a b c Carson et al. (2015), s. 1839.
  3. ^ Nettbibelen: Sefanjas bok 2:14
  4. ^ «About Zephaniah», The Bible Project
  5. ^ Nettbibelen: Sefanjas bok 1:1
  6. ^ Nettbibelen: Sefanjas bok 2:12, 3:9–10
  7. ^ Berlin et al. (2004), s. 1235.
  8. ^ Berlin et al. (2004), s. 781–784, 918, 1043.
  9. ^ a b c Attridge & Meeks (2006), s. 1259
  10. ^ a b Berlin et al. (2004), s. 2111.
  11. ^ Berlin et al. (2004), s. 1234.
  12. ^ Nettbibelen: Første kongebok 17:5-18
  13. ^ Berlin et al. (2004), s. 758-759.
  14. ^ Nettbibelen: Sefanjas bok 2:3. Sitat: «...vær ydmyke, så finner dere kanskje ly på Herrens vredesdag.»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Attridge, Harold W.; Meeks, Wayne A., red. (2006): The HarperCollins Study Bible, rev. utg., New York: HarperCollins. ISBN 978-0061228407.
  • Berlin, Adele; Brettler, Marc Zvi; Fishbane, Michael, red. (2004): The Jewish Study Bible. New York: Oxford University Press. ISBN 978-0195297515.
  • Carson, D.A.; Hess, Richard S.; Alexander, T.D.; Moo, Douglas J.; Naselli, Andrew David, red. (2015): NIV Zondervan Study Bible. Grand Rapids: Zondervan. ISBN 978-0310438335.
  • Grudem, Wayne; Dennis, Lane T.; Packer, J.I.; Collins, C. John; Schreiner, Thomas R.; Taylor, Justin, red. (2008): ESV Study Bible. Wheaton: Crossway. ISBN 978-1433502415.
  • Hvalvik, Reidar; Stordalen, Terje (1999): Den store fortellingen. Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning, Oslo: Det Norske Bibelselskap, ISBN 82-541-0545-6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]