Gustav VI Adolf av Sverige
| Gustav VI Adolf Konge av Sverige | |||
|---|---|---|---|
 Gustaf VI Adolf som kronprins på 1930-tallet | |||
| Født | 11. november 1882 Stockholm | ||
| Død | 15. september 1973 (90 år) Helsingborg | ||
| Beskjeftigelse | 6 oppføringer
|
||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Ektefelle | |||
| Far | Gustav V av Sverige[4] | ||
| Mor | Victoria av Baden[4] | ||
| Søsken | Wilhelm av Sverige (yngre bror)[4] Erik av Sverige (yngre bror) | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Sverige |
||
| Gravlagt | Kungliga begravningsplatsen |
||
| Medlem av | 8 oppføringer
Deutsches Archäologisches Institut
Kungliga Vetenskapsakademien Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Académie des inscriptions et belles-lettres (1952–1973)[5] Gruppo dei Romanisti Sveriges Olympiska Kommitté (president) Riksidrottsförbundet (president) Royal Society (1959–) (Royal Fellow of the Royal Society)[6] | ||
| Utmerkelser | 59 oppføringer
Serafimerordenen (1882)
storkorskommandør av Sverdordenen (1882) storkorskommandør av Nordstjerneordenen (1882) storkors av Vasaordenen (1912) Karl XIIIs orden (1882) Order of Saint John in Sweden Illis quorum St. Olavs Orden (1882) Den Norske Løve (1904) Sankt Stefans orden (1912) ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (1960) storbånd av Leopoldsordenen Sydkorsordenen Elefantordenen (1903) Dannebrogordenens hederstegn (1935) Kong Christian Xs frihetsmedalje Dannebrogordenen (1952) Den islandske falkeorden Muhammad Ali-ordenen Salomo-ordenen (1945) storkors av Æreslegionen Den sorte ørns orden Den røde ørns orden Trohetens husorden Den oldenburgske hus- og fortjenstorden Den saksisk-ernestinske husorden Rutekronens husorden storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Frelserens orden Pahlaviordenen Order of the Two Rivers Annunziataordenen (1905) Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden (1905) Italias kroneorden (1905) storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1966) Krysantemumsordenen storkors av Den nederlandske løves orden Osmanieordenen Solordenen Tårn- og sverdordenen Carol Is orden Andreasordenen Sankt Aleksander Nevskij-ordenen 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 1. klasse av Sankta Annas orden Den hvite ørns orden ridder av ordenen Det gylne skinn (1910) Chakri-ordenen (1911) storkorsridder av Royal Victorian Order (1905) (ærespris) Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1905) (ærespris) Det kongelige Victoriakjedet (1923) hosebåndsridder (1954) æresdoktor ved Lunds Universitet (1918) honorary doctor of the Clark University (1926) æresdoktor ved universitetet i Cambridge (1929) æresdoktor ved universitet i Tartu (1932) Society of the Cincinnati (1938) (æresmedlem) Royal Fellow of the Royal Society (1959)[6] storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1925)[7] | ||
| Regjeringstid | 29. oktober 1950-15. september 1973 | ||
| Valgspråk | Plikten framför allt | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Gustav VI Adolf (Oscar Fredrik Wilhelm Olaf Gustaf Adolf) (født 11. november 1882 i Stockholm, død 15. september 1973 i Helsingborg) var konge av Sverige fra 29. oktober 1950 til sin død. Han var sønn av kong Gustaf V og dronning Victoria, og farfar til Sveriges nåværende konge, Carl XVI Gustaf av Sverige. Han var den 6. monarken på tronen av Bernadotte-slekten i Sverige.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Lørdag 11. november 1882 kl. 17.00 nedkom kronprinsesse Victoria med kronprins Gustafs eldste sønn. Hertugen av Skåne, prins Oscar Fredrik Wilhelm Olaf Gustaf Adolf ble døpt i Vita Havet på Stockholms slott den 25. november samme år, av erkebiskop Anton Niklas Sundberg, i vann som var hentet fra Jordan i Palestina.
En stor del av barndommens somre ble tilbrakt på Mainau-slottet hos morens foreldre. Farmoren dronning Sofia lot ofte prinsene være hos henne på Ulriksdals slott, som var hennes favorittresidens.
Utdanning[rediger | rediger kilde]
I 1902 ble han skrevet inn på Uppsala universitet.
Gustav VI Adolf snakket fire språk flytende: svensk, engelsk, fransk og tysk, og han leste italiensk uten problemer, samt noe latin.[trenger referanse]
Familie[rediger | rediger kilde]
_Adolf_of_Sweden_w_fam_07729v.jpg)
26. januar 1905 var hertugen av Skåne i Kairo i Egypt, og møtte hertugen av Connaughts eldste datter Margaret. De forlovet seg allerede etter fire uker i Kairo, og giftet seg på Windsor Castle 15. juni 1905. Deres barn:
- Arveprins Gustav Adolf (1906–1947)
- Prins Sigvard av Sverige (1907–2002)
- Prinsesse Ingrid av Sverige (1910–2000)
- Prins Bertil av Sverige (1912–1997)
- Prins Carl Johan av Sverige (1916–2012)
1. mai 1920 døde kronprinsesse Margaret av sykdom.
Kronprinsen reiste mye i årene som enkemann, blant annet til England i 1923 der han møtte sin andre hustru. Hennes far, markien av Milford Haven, som hadde gått bort i 1921, hadde sagt: "Det finnes bare et menneske i hele verden som skulle passe Louise, og det er Gustaf Adolf av Sverige. Og den eneste som skulle passe Gustaf Adolf er Louise!"[trenger referanse]
Forlovelsen med Louise Mountbatten ble erklært 1. juli 1923, og de ble viet 3. november samme år i St. James' slottskapell av erkebiskopen av Canterbury. De fikk ingen barn.
I gravfølget ved bisettelsen av kronprinsesse Märtha 21. april 1954 gikk (bak kong Olav og kronprins Harald, fra venstre i bildet) blant andre Carl Bernadotte (bror) og Erling Lorentzen (svigersønn), deretter kongene Frederik IX av Danmark, Gustav VI Adolf av Sverige (fetter) og Baudouin I av Belgia og så Islands president Ásgeir Ásgeirsson (med flosshatt til høyre).
Regentskap og interesser[rediger | rediger kilde]
Da faren Gustaf V døde 29. oktober 1950, avla kong Gustaf VI Adolf den kongelige ed.
Gustaf VI Adolf var kjent som amatørarkeolog, og ved flere anledninger reiste han til Italia for å delta i utgravinger. Han ble blant annet æresmedlem av British Academy i 1953.
En annen interesse var kinesisk kunst.
Som kronprins reiste Gustaf Adolf til Amerika 1926–1927, han var leder i Riksidrottsförbundet, reiste til svenskebarna i Estland i 1931 og involverte seg i hæren. Det sies at han skrev signaturen sin 7000 ganger i året, og at han hvert år var vert for 3000 gjester.[trenger referanse]
Gustaf VI Adolf var den første svenske monarken etter frihetstiden som regjerte helt uten politisk makt. Han hadde likevel en så sterk posisjon at Sveriges riksdag, til tross for sterk venstrevind på begynnelsen av 1970-tallet, ikke ville la den nye regjeringsformen tre i kraft før etter kongens død.[trenger referanse]
Gustaf VI Adolf fikk i august 1973 blødende magesår, og ble operert for dette. Men etter operasjonen pådro han seg lungebetennelse, hjerteflimmer, svekket nyrefunksjon og tilbakekommende magesår. Han døde fredelig klokken 20.35 15. september 1973 på Helsingborgs lasarett med sine nærmeste rundt seg.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Gustav VI Adolf, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gustav-VI-Adolf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, oppført som Oskar Frederik Vilhelm Olaf Gustaf VI Adolf Bernadotte, King of Sweden, The Peerage person ID p10078.htm#i100771, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Great Private Collections[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Svenske kirkebøker, «Hovförsamlingens kyrkoarkiv, Församlingsböcker, SE/SSA/0007/A II a/5 (1871-1890), bildid: 00033252_00008», side(r) 5, besøkt 27. april 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 150[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 497[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Gustaf VI Adolf of Sweden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| Forgjenger: Gustav V |
Konge av Sverige |
Etterfølger: Carl XVI Gustav |