Bjarte Hjelmeland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bjarte Hjelmeland
Bjarte Hjelmeland, Nordiske mediedager 2010.jpg
Bjarte Hjelmeland på Nordiske Mediedager, 2010
Født 24. februar 1970 (47 år)
Norge Bergen
Yrke Skuespiller, regissør, sanger og teatersjef
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Per Aabels ærespris, Pernillestatuetten

Bjarte Hjelmeland (født 24. februar 1970 i Bergen) er en norsk skuespiller, regissør og sanger. Han var fra januar 2008 til 2012 teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen.

Teater[rediger | rediger kilde]

Hjelmeland har vært ansatt ved Nationaltheatret siden 1992, året etter han som 21-åring gikk ut fra Teaterhøgskolen.

Han har hatt over 30 roller i ulike stykker gjennom årene. Blant annet kan man nevne hovedrollen i Kirsebærtreet blomstrer i mai av Arthur Johansen som ble spesialskrevet til fredsjubileet i 1995. Man kan også nevne rollen som Bjelle i Røde neser av Peter Barnes, Mackie i Tolvskillingsoperaen av Bertolt Brecht og Kurt Weill (1998 og 2000). Ved Nationaltheatret er han sist sett i tittelrollen i Jeppe på Bjerget av Ludvig Holberg (2004).

Fra 1996–98 var Hjelmeland med i kunstnerisk ledelse ved Torshov-teatret, der han markerte seg i tittelrollen i Tracy Letts' Killer Joe og som Sebastian Bliss i Oppvokst i fangenskap – av Nicky Silver. Han gjorde også stor suksess med monologen Natt, rett før skogene av Bernard-Marie Koltès der scenen var byttet ut med en bytrikk (se: Usynlig teater). Forestillingen ble av Natt & Dag kåret til årets beste (1996).

I tillegg til rollene ved Nationaltheatret har han gjestespilt ved de fleste av de norske teatrene.

Han har også vært instruktør for flere oppsetninger, bl.a. Vaginamonologene ved Den Nationale Scene, Den syngende Frøken Detektiv ved Centralteatret, Lompelandslaget og Otto Jespersen-showet O.J. – Fremad i alle retninger ved Scene West.

Høsten 2006 var han, i forbindelse med Ibsenåret 2006, aktuell som hovedrolleinnehaver i Per Gynt. Fremføringen skjedde i Kairo i Egypt.

Den 1. januar 2008 tok Hjelmeland over som teatersjef for Den Nationale Scene i Bergen. Han hadde denne stillingen frem til åremålet hans løp ut ved utgangen av 2011.[1]

Hjelmeland vant prisen for årets mannlige artist, revy eller scene under Komiprisen 2011 for innsatsen i La cage aux falles. Et av numrene fra showet ble fremført som åpningsnummer under prisutdelingen. 17. januar 2013 hadde enmannsshowet Gu kor gøy! premiere på Ole Bull Scene i Bergen. Humorshowet ble svært godt mottatt både av kritikere og publikum, og har solgt godt over 30 000 billetter bare i Bergen. Showet gikk senere på Edderkoppen Teater. Han vant Kopiprisen 2016 i klassen årets mannlige scenekomiker for forestillingen I lånte fjær som hadde premiere januar 2016.

I 2015 ble han tildelt Leif Justers ærespris.[2]

Film og TV[rediger | rediger kilde]

Hjelmeland har medvirket i om lag 15 spillefilmer og vært opprørsk paneldeltaker i den aller første sesongen av MandagsklubbenTVNorge. Det var i Mandagsklubben i 1996–97 at han ble et kjent fjes for nordmenn flest. Serien ble foreløpig nedlagt etter han tilsynelatende urinerte på bladet Se og Hør. Etter dette har han for det meste holdt seg til teater og film. Han debuterte på film i 1991 i Byttinger, og har etter det medvirket i filmer som Svarte pantere (1992), Livredd (1997) og Ballen i øyet (2000).

Musikk[rediger | rediger kilde]

Hjelmeland har hatt sitt eget countryband og med ujevne mellomrom gjør han fortsatt opptredener som countrysanger.

Den 10. november 2008 utgav Hjelmeland cd-en Bjarte Hjelmeland, som er et melodiøs countryalbum innspilt i Nashville. Flere av verdens fremste studiomusikere spiller på cd-en. Produsent er Leif Johansen, som bl.a. har produsert Rita Eriksens suksess-cd Hjerteslag.

Annet[rediger | rediger kilde]

Hjelmeland sto frem som homofil på midten av 80-tallet.[3]

Romjula 2004 var han, sammen med Otto Jespersen og Henrik Mestad, på ferie i Phuket, Thailand da tsunamien etter jordskjelvet i Indiahavet rammet landet.[4]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

TV[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johnsen, Frank (11. mars 2010). «Hjelmeland gir seg». Bergensavisen. Besøkt 11. mars 2010. 
  2. ^ Bjarte Hjelmeland får Justerprisen Artikkel i Dagens Næringsliv, publisert 14. februar 2015.
  3. ^ Bjartvik, Geir Ole (28. august 2006). «Omtrent som med musikk». Vårt Land. Besøkt 11. mars 2010. [død lenke]
  4. ^ Sandvik, Marius (28. desember 2004). «- Vi var heldige». Dagbladet. Besøkt 11. mars 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]