Storblålibelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Stor blålibelle)
Hopp til navigering Hopp til søk
Storblålibelle
Hunnen. Foto: Michael Apel
Hunnen.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Orthetrum cancellatum
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: Storblålibelle
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Øyenstikkere
Underorden: Libeller
Familie: Speidelibeller
IUCNs rødliste:
livskraftig
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-VU-no.svg

VU — Sårbar

Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa, vestlige Asia
sørøstlige Norge

Storblålibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Storblålibelle er utbredt i Europa og vestlige Asia. Finnes i Danmark, og det sørøstlige Sverige og Finland. I det sørlige Norge, rundt «Oslofjorden»

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er noe ulike. Grunnfargen er gul-brun, bakkroppen har et mørk lengdebånd. Eldre hanner har ensfarget brun bakkropp med blåpudring på oversiden. Hunnens bakkropp er noe bred og flat.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile og er helt fargeløse med et mørkt vingemerke (pterostigma). Vingespennet er mellom 75 og 90 millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nymfen Nymfen lever på bunnen, langs bredden av næringsrike innsjøer i lavlandet. Den fortrekker vegetasjonsfattige steder med stein og sand bunn.

Eggene i vann. Utviklingen tar 2 år. Nymfen overvintrer på bunnen, delvis nedgravd. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe. Særlig hanner er skye og vanskelige å komme nært innpå.

Flygetiden er fra mai til august.

Storblålibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 24. januar 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera. i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]