Prinsippet om det minste privilegium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Prinsippet om minste privilegium, også kalt prinsippet om minimalt privilegium eller prinsippet om minste autoritet, krever innen informatikken at i et spesielt abstraksjonslag av et datamiljø, må enhver modul (prosess, bruker, dataprogram) være i stand til å ha tilgang til bare den informasjon og de systemressurser som er nødvendige for dens legitime hensikt.[1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Saltzer 75
  2. ^ Denning 76

Litteratur[rediger | rediger kilde]