Eksklusjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Eksklusjon[1] betyr utestengning (latin exclusio)[2] er, eksempelvis, når en organisasjon (parti, interesseorganisasjon eller lignende) opphever medlemskapet til et medlem som har opptrådt på en måte som skader organisasjonens interesser. Sosial ekskludering er å bli utestengt fra det etablerte samfunnet.

Eksklusjon har også en spesiell betydning i setningslogikken, se eksklusjon (logikk).

Flere religiøse grupper har praktisert og praktiserer eksklusjon av medlemmer, for eksempel gjennom bannlysning. Jehovas vitner og enkelte andre kristne sekter utestenger personer som er uenig i læren eller bryter Guds bud uten anger. [3] Ekskluderte medlemmer fra Jehovas vitner blir også sosialt isolert fra nær familie som fortsatt er med i menigheten. Utestengelsen og utfrysningen begrunnes teologisk med henvisning til Johannes' andre brev 7–11 om å avvise falske lærere [4] og Paulus’ første brev til korinterne kapittel 5, 9–15 om ikke å omgås menighetsbrødre som spotter eller bryter bud.[5][3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «eksklusjon», Bokmålsordboka
  2. ^ «exclusion (n.)», Online Etymology Dictionary
  3. ^ a b Ringnes, Hege Kristin; Sommerfelt, Robert; Winje, Geir; Langhelle, Svein Ivar: Jehovas vitner i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. august 2020 fra https://snl.no/Jehovas_vitner
  4. ^ 2. Johannesbrev (7–11) om at falske lærere og forførere ikke skal ønskes velkommen
  5. ^ 1. Korinterbrev (5,9–15) om plikten til ikke å omgås brødre som er avgudsdyrkere, spotter, lever i hor, er grådige, ransmenn eller drukkenbolter

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Power, A., Wilson, W.J. (2000): Social Exclusion and the Future of Cities, Centre for Analysis of Social Exclusion, London School of Economics, London
  • Yi, Li (2005): The Structure and Evolution of Chinese Social Stratification. University Press of America, ISBN 0-7618-3331-5