Voronezj-ulykken
| Flyulykken i Voronezj | |||
|---|---|---|---|
| Luftfartsulykke | |||
| Årsak | Brann i høyre motor som falt av | ||
| Dato | 6. august 1955 | ||
| Passasjerer | 20 | ||
| Mannskap | 5 | ||
| Omkomne | 25 | ||
| Skadde | 0 | ||
| Overlevende | 0 | ||
| Luftfartøy | |||
| Overlevende | 0 | ||
Voronezj-ulykken inntraff den 6. august 1955 da et mindre passasjerfly styrtet ved byen Voronezj. Alle ombord døde. Blant de omkomne var ti norske statsborgere.
Ulykken[rediger | rediger kilde]
Flyet var rundt 1000 meter oppe i luften da mannskapet om bord varslet flyplassen i Voronezj om at det brant i høyre motor. Ledelsen på bakken sendte ut brannmannskaper mens flyet gikk inn for landing. Motoren falt ganske snart av sammen med vingen, og flyet styrtet rett ned.
Norske omkomne[rediger | rediger kilde]
Blant de omkomne var ti norske kvinner som hadde vært i Moskva som medlemmer av en norsk kvinnedelegasjon. De ti var:
- Solvei Edlund Willoch (født 1915 i Kristiania, dagens Oslo) fra NKPs kvinneutvalg
- Ingerid Gjøstein Resi (født 1901 i Stavanger) fra Norsk Kvinnesaksforening
- Ester Pierre (født 1902 i Kristiania) fra Norges Tobakksarbeiderforbund
- Sigrid Nærup Gunderud (født 1894 i Kristiania) fra Norsk Kvinneforbund
- Greta Lorange Backer (født 1914 i Kristiania) fra Norges Venstrekvinnelag
- Magnhild Hallsjø (født 1902 i Kristiania)) fra Norges Husmorforbund
- Signe Leikvam (født 1905 på Vestre Toten), formann i Kvinneligaen for fred og frihet
- Gullborg Nyberg (født 1909 på Hamar) fra Landsorganisasjonens kvinnenemnd
- Alice Olsen (født 1917 i Kristiania) fra Det Norske Arbeiderpartis kvinnesekretariat
- Klara Elise Rudvin (født 1899 i Arendal) fra Kristelig Folkepartis kvinneorganisasjon
Nyberg og Olsen hadde drøftet saken om Osvald Harjo (1910–1993), som på den tiden satt fengslet i Russland. Harjo ble for øvrig løslatt i november samme år, etter at Einar Gerhardsen hadde besøkt Moskva. Om bord i flyet var også tre russere som hadde deltatt i møtene.[2]
De omkomne ble først brakt til Moskva.[3]
Etter ulykken[rediger | rediger kilde]
Ulykken ble den første på mange år som ble offentlig omtalt av russiske medier, nærmere bestemt på side 2 i det nasjonale nyhetsorganet Pravda.[4]
Ettersom det hadde vært norske statsborgere om bord, dro ambassadesekretær Niels Lauritz Dahl (1926–2014) fra Norges ambassade i Moskva ut til ulykkesstedet, hvor han tok noen bilder.[5] Norges chargé d'affaires Per Henrik Borgen (1921–2001) fikk samtidig en orientering om ulykken i Moskva, av viseutenriksministeren, Valerian Zorin (1902–1986).
En minnehøytidelighet ble avholdt ved krematoriet Donskoy (Донско́й монасты́рь) utenfor Moskva, og de ti omkomne norske borgerne ble så fraktet hjem til Norge. Ni urner og én kiste ankom Fornebu den 11. august, der de ble mottatt av utenriksminister Halvard Lange (1902–1970) og statsråd Aase Bjerkholt (1915–2012). Deretter ble urnene og kisten transportert til Borggården på Akershus festning, for en ny minnestund.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ aviationi-safety.net
- ^ Harjos skjebne drøftet i Moskva like før flyet styrtet, VG den 8. august 1955.
- ^ De omkomne brakt til Moskva i formiddag, VG den 8. august 1955.
- ^ Første gang en flyulykke omtales i pressen i VG den 5. august 1955.
- ^ Ingen norske flyveeksperter til ulykkesstedet i Sovjet i VG den 9. august 1955.
- ^ De 10 omkomne kvinner minnes ved høytidelighet på Akershus. Urnene og kistene til Fornebu kl. 16 i dag i VG den 11. august 1955.