SARS-CoV-2 My-varianten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

SARS-CoV-2 My-varianten, også kjent som lineage B.1.621 eller VUI-21JUL-1, er en av variantene av SARS-CoV-2, viruset som forårsaker covid-19. Den ble først oppdaget i Colombia i januar 2021 og ble klassifisert som en variant of interest av Verdens helseorganisasjon (WHO) den 30. august 2021.[1] WHO uttalte at varianten hadde mutasjoner som indikerer risiko for at den har en viss resistens mot vaksiner, og at ytterligere studier måtte til for bedre å forstå den.[2] Utbrudd av my-varianten var blitt meldt i Sør-Amerika og Europa.[3] Lineage B.1.621 har en sublineage, som i PANGO-klassifiseringssystemet kalles lineage B.1.621.1, og denne var per august 2021 oppdaget i 20 land verden rundt.[4]

Under WHOs forenklede navnesystem ble B.1.621 gitt betegnelsen «my-varianten», og betraktet som variant of interest (VOI), men foreløpig ikke som en variant of concern.[1]

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Navnegivning[rediger | rediger kilde]

I januar 2021 ble den først dokumentert i Colombia og kalt lineage B.1.621.[5]

Den 1. juli 2021 gav Public Health England (PHE) lineage B.1.621 navnet VUI-21JUL-1.[6]

Den 30. august 2021 gav WHO lineage B.1.621 navnet My-variant.[1]

Mutasjoner[rediger | rediger kilde]

My-genomet har totalt 21 mutasjoner, hvorav ni aminosyremutasjoner, alle av dem i virusets piggprotein: T95I, Y144S, Y145N, R346K, E484K eller the escape mutation, N501Y, D614G, P681H, og D109N.[7] Mutasjoner i viruset er intet nytt. Alle virus, også SARS-CoV-2, gjennomgår endringer over tid. De fleste mutasjoner er uten konsekvenser, men noen kan endre egenskaper som gjør disse virusene mer virulente eller i stand til å motså medisinsk behandling eller bruk av vaksiner.[3] En laboratoriestudie i Roma testet Pfizer–BioNTech COVID-19-vaksinen mot Mu-varianten, og fant at «despite several mutations in Spike, the SARS-CoV-2 Mu variant is neutralised by the Pfizer vaccine-elicited antibodies” with a lower effectiveness than that of other coronavirus variants».[5]

Karakteristiske mutasjoner i My-varianten[7]
Gen Aminosyre
ORF1a T1055A
T1538I
T3255I
Q3729R
ORF1b P314L
P1342S
S T95I
Y144S
Y145N
R346K
E484K
N501Y
D614G
P681H
D950N
ORF3a Q57H
del257/257
ORF8 T11K
P38S
S67F
N T205I

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Tilfeller etter land (per 1. september 2021)[7]
Land Bekreftede tilfeller
USA 1.953
Colombia 850
Spania 471
Mexico 347
Ecuador 168
Aruba 84
Italia 77
Chile 72
Nederland 72
Storbritannia 55
Puerto Rico 50
Østerrike 49
Costa Rica 49
Sveits 48
Canada 47
Den dominikanske republikk 43
Belgia 34
Portugal 24
De britiske jomfruøyene 21
Curaçao 20
Tyskland 14
Peru 13
Frankrike 12
Brasil 10
Bonaire, Sint Eustatius og Saba 8
Danmark 7
Polen 6
Venezuela 5
Irland 4
Finland 3
Sint Maarten 3
Slovakia 3
Sverige 3
Caymanøyene 2
Hongkong 2
Japan 2
Tyrkia 2
Gibraltar 1
Liechtenstein 1
Luxembourg 1
Malta 1
Romania 1
Turks- og Caicosøyene 1
Totalt: 4.639

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Tracking SARS-CoV-2 variants» (engelsk). World Health Organization. Besøkt 1. september 2021. 
  2. ^ «WHO monitoring new coronavirus variant named 'Mu'». france24.com (engelsk). 1. september 2021. 
  3. ^ a b «Why Has WHO Designated 'Mu' A Variant Of Concern? Find Out All About It». ndtv.com. 1. september 2021. 
  4. ^ «Lineage B.1.621.1» (engelsk). Besøkt 1. september 2021. 
  5. ^ a b «Mu COVID variant: All you need to know about the new UK coronavirus strain» (engelsk). Besøkt 1. september 2021. 
  6. ^ «Variants: distribution of cases data». Government Digital Service. Besøkt 1. september 2021. 
  7. ^ a b c «Mu Lineage Report». Besøkt 1. september 2021. 
  8. ^ «SARS-CoV-2 variants - Stanford Coronavirus Antiviral & Resistance Database». Stanford University Coronavirus Antiviral & Resistance Database. Besøkt 1. september 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]