Veterinærinstituttet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet
Type Forvaltningsorgan
Virkeområde Norge
Etablert 1891[1]
Adm.dir. Merete Hofshagen[2]
Hovedkontor Ullevålsvn. 68
Eier Landbruks- og matdepartementet
Ansatte 332 (2015)[3]
Nettside vetinst.no

Veterinærinstituttet er en norsk forskningsinstitusjon. Den har som mål å være ledende og konkurransedyktig innen forskning, overvåking, rådgiving og forutseende beredskap på områdene mattrygghet, fôrhygiene, dyre-, fiske- og skjellhelse.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Veterinærinstituttet ble opprettet i 1891 under navnet Veterinærpathologisk laboratorium. Dets grunnlegger og leder gjennom 27 år var senere veterinærdirektør dr. med. Ole Olsen Malm. Opprinnelig var institusjonen plassert i Rikshospitalets gamle bygning i Oslo. I 1914 flyttet den inn i nåværende hovedbygning i Ullevålsveien hvor en omfattende utbygging har funnet sted fra 1970 til i dag.

Instituttet har etter hvert fått laboratorier for forskning og diagnostiske oppgaver innen veterinærmedisin og har blitt et ledende forsknings- og kompetansesenter for husdyrhelse, fiske- og skjellhelse og fôr og næringsmiddelhygiene.

Inntil Norges veterinærhøgskole ble opprettet i 1935, var Veterinærinstituttet hovedinstitusjonen for veterinærmedisinsk forskning og annen aktivitet i Norge. Veterinærinstituttet er den eldste av tilsvarende institusjoner i Norden. Institusjonen kom tidlig til å dra nytte av den store framgang innen bakteriologi og serologi som fant sted før og omkring århundreskiftet. Nye diagnostiske metoder og terapeutiske hjelpemidler åpnet veien for systematisk og rasjonell kontroll av husdyrsykdommer i Norge, og virksomheten ved Veterinærinstituttet la grunnlaget for utryddelse av brucellose (smittsom kalvekasting), storfetuberkulose og andre alvorlige sykdommer på et tidlig tidspunkt.

Så tidlig som 10 år etter at Koch hadde oppdaget tuberkelbakterien, fremstilte Veterinærinstituttet sitt første tuberkulin. Siden har alt tuberkulin så vel til humant som til veterinært bruk i Norge blitt produsert ved instituttet. Kontroll av BCG-vaksine som anvendes av helsevesenet i Norge, er tillagt Veterinærinstituttet.

Produksjon av serum begynte i 1914. Siden har produksjon av en rekke forskjellige sera og vaksiner, først og fremst til innenlandsk bruk, vært foretatt i den utstrekning man har funnet det praktisk og nødvendig.

Veterinærinstituttet innehar i dag, i tillegg til laboratorier for de mer tradisjonelle diagnostiske disipliner, også en moderne molekylærbiologisk enhet (MBE) med felles maskin-, utstyrs- og programvarepark for molekylærbiologisk diagnostikk og forskning innenfor instituttets virksomhetsområder.

I 1999 ble Norsk zoonosesenter (se nedenfor) etablert i Veterinærinstituttet i samarbeid med Statens institutt for folkehelse.

Regionale laboratorier[rediger | rediger kilde]

Veterinærinstituttet har etablert landsdekkende laboratoriesystem med regionale laboratorier:

Norsk zoonosesenter[rediger | rediger kilde]

Norsk zoonosesenter er fra 1. januar 2005 en fagavdeling ved Veterinærinstituttet.

Oppgaver[rediger | rediger kilde]

Norsk zoonosesenters mandat er å samle, analysere og presentere epidemiologiske data om zoonoser og zoonotiske agens i Norge som grunnlag for å forebygge eventuell smittespredning av zoonoser gjennom fôr, mat, dyr og dyreprodukter. Også koordinering av overvåking av antibiotikaforbruk og -resistens innen veterinærmedisin inngår i dette arbeidet.

Norsk zoonosesenter er en bro mellom eksisterende fagmiljøer og myndigheter innenfor sitt ansvarsområde, og arbeider for å bidra til et kostnadseffektivt og fruktbart samarbeid mellom relevante fagmiljøer og myndigheter.

I tillegg til å effektuere de forpliktelser Norge har i henhold til zoonosedirektivet, med årlig rapportering til ESA/EU, bidrar senteret til ytterligere å koordinere innsatsen når det gjelder overvåking/kartlegging, rapportering, forebygging og bekjempelse av zoonoser.

Formidling og kommunikasjon til alle interessenter inklusive forbrukerne står sentralt. Gjennom arrangering av relevante seminarer bidrar Zoonosesenteret til å spre informasjon og skape en arena for dialog og samhandling mellom ulike aktører for å styrke kampen mot zoonoser til beste for folkehelsen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]