Mutasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Faktorer i evolusjonsteori
Seks evolusjonære endringer
  1. Naturlig seleksjon
  2. Seksuell seleksjon
  3. Mutasjoner
  4. Rekombinasjon
  5. Migrasjon
  6. Gendrift
Fargemutasjoner hos halsbåndparakitter oppstår ved feil i kopieringen av arveanlegg i celledelingen. Individer med slike tilfeldige fargevariasjoner er siden avlet på for å lage burfugler i ulike farger.

Mutasjon er en forandring i et gen eller kromosom under en celledeling.[1] Det var den nederlandske biologen, genetikeren og botanikeren Hugo de Vries (18481935) som innførte begrepet mutasjon i 1901.

Selv om cellene kopierer DNA-molekylene med stor nøyaktighet, skjer det noen ganger en feil. Da kan rekkefølge av baser i genet bli forandret, og vi har fått en mutasjon. Hvis mutasjoner skjer under dannelsen av en kjønnscelle, vil den bli overført til de neste generasjonene. Noen feil skjer under replikasjonen, mens andre kan skyldes omgivelsesfaktorer, f.eks. biotop messige endringer eller andre ytre påvirkningsfaktorer.

Vi kan si at vi har to typer mutasjoner:

I sekvenssammenstilling tilsvarer en mutasjon til en substitusjon (utbytting) av en base med en annen. Dette kalles også enkeltbasepolymorfi.

Genetiske skader er feil på arveanleggene (genene) som har oppstått i kjønnscellene (testiklene eller eggstokkene) og som overføres til avkommet ved formering. Siden avkommet blir unnfanget med de skadede arveanleggene, vil alle cellene i kroppen være skadet. Genetiske skader kan oppstå som følge av radioaktiv stråling, røntgenstråling eller påvirkning fra skadelige kjemikalier.

I medisin brukes mutasjon ofte om forandringer som gir sykdom. Men en mutasjon trenger ikke være skadelig eller gi sykdom.

Mutasjoner er ofte brukt som en støttefaktor i evolusjonsteorien siden de kan føre til endring i genene. Dessverre er det mangel på eksempler som viser at DNA-trådene blir lengre veg mutasjoner. Som nevnt har vi i hovedsak to typer mutasjoner: Bortfall av en base på DNA-tråden og Kromosomfeil. Ingen av disse mutasjonen fører til et lengre DNA med mer informasjon. Dette er meget svekkende for evolusjonsteorien, da dette avfeier muligheten for at en primitiv urcelle skal kunne ha utviklet seg til et vesen som mennesket ved hjelp av mutasjoner.

Dernest vet vi også at "de aller fleste mutasjonene" vi ser i dag er skadelige for organismer. Sykdommer som kreft kan fortelle oss i hvor stor grad skadelige mutasjoner forekommer. I samme stund som dette er noe vi hører om flere ganger i året, har knapt noe menneske hørt om en person som har hatt en "heldig mutasjon" som har ført til videre evolusjon. Noen vil klart hevde at tilhengere av evolusjonsteorien tar alt for raske slutninger når det gjelder å bruke mutasjoner som støtte for sin overbevisning.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]