Glykoprotein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Glykoproteinet mucin som finnes i spytt.

Et glykoprotein er et makromolekyl som består av et protein med kjeder av karbohydrater (polysakkarider), eller "karbohydratrester" på overflaten av molekylet.[1] Glukoproteiner syntetiseres av ribosomer bundet til endoplasmatiske retikulum, og deretter påhektes et karbohydrat som er syntetisert av proteiner i endoplasmatisk reticulum. Glykoproteiner er vanlige i cellemembranen og har meget varierende funksjoner der.[2]

Funksjoner i kroppen[rediger | rediger kilde]

De fleste membranproteiner og secernerede (utskilte) proteiner er glukoproteiner. De er ofte viktige som proteiner på cellemembranen, der de spiller en rolle i kommunikasjon og interaksjon mellom cellene. Glukoproteiner finnes også i cytosol, men deres funksjon akkurat her er mindre forstått.[3] De fleste proteiner som finnes i blodet, er glykoproteiner. En annen gruppe glykoproteiner med stor betydning for kroppen er immunforsvarets antistoffer.[4]

Det slimaktige glyoproteinet mucin, som finnes i spytt, er med på å mykgjøre mat i munnhulen og har en glidende effekt.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SNL-artikkel om prioner, hvor glukoproteiner blir nevnt.
  2. ^ Phone, Besøksadresse Kristine Bonnevies husBlindernvn 31 0371 OSLO Norge Postadresse Postboks 1066 Blindern 0316 OSLO Norge; fax. «Glykoproteiner - Institutt for biovitenskap». www.mn.uio.no (norsk). Besøkt 16. februar 2020. 
  3. ^ Funakoshi Y, Suzuki T (2009). «Glycobiology in the cytosol: The bitter side of a sweet world». Biochim. Biophys. Acta. 1790 (2): 81–94. PMID 18952151. doi:10.1016/j.bbagen.2008.09.009. 
  4. ^ Kierulf, Peter (26. juni 2019). «glykoproteiner». Store medisinske leksikon (norsk). Besøkt 16. februar 2020. 
  5. ^ Aabakken, Lars (10. april 2019). «fordøyelse». Store medisinske leksikon (norsk). Besøkt 16. februar 2020.