Prytz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Prytz er en norsk slekt som tidligst kan påvises på Kvikne og Røros, men som trolig er innvandret fra Tyskland. Slektens første, kjente medlemmer og generasjoner i Norge var bergverksfolk på Kvikne og Røros. Fra midten av 1600-tallet har slektsmedlemmer bodd mange andre steder i Norge. De har vært bergverksfolk, gårdbrukere, embetsmenn, forretningsfolk, gullsmeder, arkitekter, ingeniører, økonomer, forfattere, jurister med mere. Flere fra Prytz-slekten flyttet også tidlig over til andre bergverk i Norge, blant annet til Kongsberg Sølvverk, hvor de til dels endret stavemåten på etternavnet sitt.

Slektsnavnet[rediger | rediger kilde]

Johann Prysser/Prytzer, hans egen underskrift på en oppgjørsseddel fra Kvikne Kobberverk ca. 1640

Noen[hvem?] har antatt at slektsnavnet stammer fra byen Pyritz i Preussen (nå Pyrzyce i Polen).[trenger referanse] Mer sannsynlig er stedene Priesa nordvest for Dresden eller Priester like nord for Leipzig. Begge disse stedene hadde i sen middelalder navneformer overensstemmende med de tidligste skrivemåtene av Prytz-navnet.[trenger referanse] Disse stedene lå i de typiske gruvedistriktene i Sachsen i Tyskland; Priesa ikke langt fra Freiberg og Priester i umiddelbar nærhet av Sangerhausen. Derfra ble mange faglærte bergverksfolk hentet til de nyetablerte verkene i Norge.

Det er ikke kjent noen slektskapslinjer til de svenske, finske eller danske slektene Prytz (med assosierende stavemåter) – enkelte av disse ble adlet.

Prytz-navnet er i Norge skrevet på mange ulike måter til varierende tid og sted.

På en oppgjørsseddel fra Kvikne skrev den antatte stamfaren Johann Prytzer seg for «Johann Prÿsser – Egen Hand». Bergskriverne, prestene, lensmennene og videre skrev navnet på andre måter, avhengig av om de var tyske, danske, svenske eller norske. Senere generasjoner skrev seg for Prytz.[trenger referanse]

Stamfaren[rediger | rediger kilde]

Flere kilder oppgir at slekten stammer fra Johann Prytzer (Prysser), som var født ca. år 1600 og antakelig kom fra Sangerhausen i Harz i Sachsen-Anhalt, til Norge. Johann arbeidet som seigersteiger (sjaktstiger) blant annet ved verkene på Fossum ved Skien, på Kvikne og sist kanskje på Røros.[1][trenger bedre kilde]

Johann Prytzer kom til Fossum jernverk rundt år 1618, til Kvikne kobberverk først i 1630-årene og senest i 1636 – og senere muligens til Røros kobberverk.[trenger referanse]I alle fall kom hans antatte sønn Anders Joensen (Johannsen) Prytz (ca. 1645–1714) til Røros i 1676. Han ble stamfar til den store «Rørosslegten Prytz» gjennom sine to sønner, John Anderssen Prytz (1670–1742) og Elias Anderssen Prytz (1694–1750).[trenger referanse]

At Johann Prysser var tysk bekreftes av lønningslistene på Kvikne, der omtales han som «Tysk Berggesell».[trenger referanse]

Også på Kvikne etterlot Johann Prytzer seg en stor etterslekt, blant annet gjennom stigeren Iver Prytz (1637-?). En bror av Iver het Jørgen Prytz og navnene Iver og Jørgen ble i flere ledd brukt av den kjente Kvikne-slekten Brattbost. Av disse grunner har slektsforskeren Odd Roar Aalborg foreslått at Johann Prytzers kone, den norskfødte Maren Iversdatter, kan tilhøre slekten Brattbost. Dette forutsetter at Johann Prytzer kom til Kvikne først i 1630-årene, etter at han forlot Fossum ca. 1630, noe som er sannsynlig. Aalborg peker imidlertid på at dette hittil ikke er dokumentert.[trenger referanse]

YDNA - Mulig nær slekt av stamfaren[rediger | rediger kilde]

På Kvikne bodde en kullbrenner som het Paul Johannsen Paulsmo som var kommet fra Sachsen (ifølge Kvikneboka).[trenger referanse] Hans barn skrev seg Prytz, han var antakelig en sønn av Johann Prytzer., fra en stor etterslekt fra Kvikne.[trenger referanse]

Til Røros kom også Jakob Anderssen Prytz (1637–1722) (på et maleri i Røros kirke skrevet som Stiger Jacob Prÿs), antatt gift med Johann Prytzers datter, Karen Johnsdatter Prytz (1648–1730). Jakob Anderssen Prytz ble stiger ved Røros Kobberverk og satt også i Bergretten. Hans slektskapsforhold til Johann Prytzer er heller ikke klarlagt, annet enn at noen mente han var svigersønn.[trenger referanse] Som et apropos kan nevnes at det ikke var uvanlig i verksmiljøet at man tok konens/morens etternavn. Han har også stor etterslekt. Senere slektforskning tyder på at Jacobs kone antakelig het Karen Jonsdatter Kuraas(en), så familieforholdet mellom Johann og Jacob er fortsatt uavklart,[trenger referanse] men denne Karen er ikke mor til Jacobs barn, moren til disse kan ha vært en datter av Johann Prytz(er), men dette er høyst usikkert.[trenger referanse]


Y-DNA-et etter «Rørosslegten Prytz stamfar», Anders Joensen Prytz, er testet og bekreftet å være det samme i de to rene mannslinjene etter ham (etter sønnene John og Elias). Mal:Trøndelag DNA http://www.norwaydna.no/lokale-prosjekter/trondelag/

Kjente personer i slekten[rediger | rediger kilde]

Av andre kjente Prytz-etterkommere kan nevnes dikteren og stortingsmannen Johan Falkberget, forfatteren og redaktøren Sigurd Evensmo og fysikeren og professoren Egil Andersen Hylleraas, samt apotekeren Peter Møller (Møller's tran). Videre må også nevnes advokat og heraldiker Hans Cappelen (1945–), ballettsjef ved Den Norske Opera Ingrid Lorentzen, politiker, statsråd og idrettspresident William Engseth, polarforskerne Martin Rønne og Finn Rønne, skolemann, redaktør og lærebokforfatter Andreas Feragen og finans- og utdanningsminister i provinsregjeringen i Alberta, Canada Anders (Andy) Aalborg

Sivilarkitekt MNAL og slektsforsker Odd Roar Aalborg er også av Prytz-slekt. Han har spesielt bidratt med kartlegging av slektens tilknytning til Kvikne og etterkommere derfra.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ R. Støren; Kvikne Kobberverks historie, Kvikneboka, Rørosboka, Innsetboka, Snorre Prytz' slektsbok (2000)
  2. ^ Røraas Historie bind I–III [1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]