Egil Andersen Hylleraas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Egil Andersen Hylleraas
EgilHylleraas.jpg
Født15. mai 1898
Engerdal
Død28. oktober 1965 (67 år)
Oslo
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse fysiker, professor, teoretisk fysiker
Nasjonalitet Norge
Medlem av Kungliga Vetenskapsakademien
Utmerkelse Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1944), Gunnerusmedaljen (1960), St. Olavs Orden
InstitusjonerUniversitetet i Oslo

Egil Andersen Hylleraas (1898–1965) var en norsk fysiker fra Engerdal, angivelig den første som underviste kvantefysikk i Norge.[1] Hylleraas er internasjonalt kjent for sitt arbeide med tilnærmet løsning av Schrödingerligningen for to-elektron-atomer (He, H-, Li+, Be++) på slutten av 20-tallet. Han samarbeidet med/ble veiledet av storheter som Max Born og Hans Bethe.

Etter oppvekst i Trysil ble det examen artium i 1918 fra Ragna Nielsens skole i Kristiania, cand.real. i fysikk i 1924 fra Universitetet i Oslo og arbeide som assistent for professor Lars Vegard. Etter et par år i offentlig skole ble han universitetsstipendiat fra 1926 til 1928. Med stipend fra Rockefeller-stiftelsen ble det lengre studieopphold ved Georg-August-Universität Göttingen der han imponerte både Niels Bohr og Max Born med en studie av heliumatomet. Han fikk jobb ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen i 1931 og ble dr.philos. i 1932 ved UiO, der han var professor i teoretisk fysikk fra 1936 til 1965.

Hylleraas deltok i arbeidet med opprettelsen av det europeiske forskningssenteret CERN.[2]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Se alle digitaliserte utgivelser hos Nasjonalbiblioteket

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Ole Andersen (1848–1926) og Inger Rømoen (1859–1935), og bror av lærer og ordfører Ottar Andersen. Begge foreldrene var lærere og bønder. Egil giftet seg i 1926 med Magda Cathinka Christiansen (1900–1987). Datteren Inger Mathilde Hylleraas (1927–) ble gift med folkeminnegransker Olav Bø (1918–98) og utga en biografi om faren (Egil) i 2006.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]