Grete Prytz Kittelsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Grete Prytz Kittelsen
Grethe Prytz Kittelsen - L0039 611Fo30141608170102.jpg
Født 28. juni 1917
Død 25. september 2010 (93 år)
Ektefelle Arne Korsmo
Far Jacob Prytz
Søsken Torolf Prytz jr.
Utdannet ved Illinois Institute of Technology, Kunsthøgskolen i Oslo
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Jacobprisen, Lunningprisen, St. Olavs Orden, Fulbright-programmet

Grete Prytz Kittelsen (født Adelgunde Margrethe Prytz, 28. juni 1917 i Vestre Aker[1], død 25. september 2010) var en norsk gullsmed, emaljekunstner og designer. Hun regnes blant Nordens fremste formgivere, og har preget norsk brukskunst- og designhistorie fra Scandinavian design-perioden 1945–65 og til i dag. Kittelsen var en kunstner med et eksepsjonelt mangfold, og har designet smykker og sølvgjenstander for familiefirmaet J. Tostrup, og vakre hverdagsvarer i emaljert stål og jern for emaljeverket Cathrineholm ved Halden. Hennes fat, boller og kasseroller fant veien til tusenvis av hjem. I dag er de designikoner og ettertraktede samlerobjekter.[trenger referanse]

Gjennom vel et halvt århundre har Grete Prytz Kittelsen – blant annet sammen med sin første ektemann, arkitekten Arne Korsmo – vært del av et miljø av modernistiske arkitekter og designere som Ray og Charles Eames, Walter Gropius, Frank Lloyd Wright og Ludwig Mies van der Rohe. Blant hennes europeiske venner og samarbeidspartnere er Lis og Jørn Utzon, Alvar Aalto og Paolo Venini.

Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]

Grete Prytz Kittelsen var datter av Jacob Tostrup Prytz og Ingerid Juel. Hun var søster av bl.a. gullsmeden Torolf Prytz jr. og de ble født inn som femte generasjon i gullsmedfamilien Tostrup/Prytz. Det var en familie med en svært internasjonal orientering, og et firma som helt siden etableringen i 1832 hadde en internasjonal profil – mange vil nok også legge til avantgardistisk og eksklusiv. Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup, grunnleggeren av firmaet, studerte blant annet i København, og arbeidet også i St. Petersburg, der han lærte teknikker fra russiske gullsmeder og emaljekunstnere. De to i familien som hun ble mest direkte påvirket av – og ikke minst inspirert av – var farfaren Torolf Prytz og faren Jacob Tostrup Prytz. Torolf Prytz var den unge arkitekten som kom til å overta firmaet etter grunnleggeren.

I 1912 giftet faren Jacob seg med Ingerid Juel, som var datter av trelasthandler i Fredrikstad Julius Christian Juel (f. 1853 på Tangen), som kom fra en handelsfamilie fra Skoger og Tangen i dagens Drammen. Hennes foreldre bodde da i «Villa Juel» med grunnareal på 450 kvm på den da 25 mål store eiendommen «Lønnhaugen» på Vindern i Oslo. Det er med andre ord privilegert familie i alle grener av Gretes besteforeldregenerasjon. Farens foreldre bodde heller ikke langt unna, i villaen «Solhaugen» som Torolf Prytz selv hadde tegnet i Ivar Aasens vei på Vindern. I begge disse to besteforeldrehjemmene, og i Tostrup Prytz-familiens eget hjem like ved, i Villaveien på Marienlyst (den engelskinspirerte dobbeltvillaen har i dag adressen Apalveien 42), fikk Grete tidlig erfare at verden var større enn Norge.

Hun vokste opp i et hjem der utenlandske gjester var vanlig. Faren var rektor ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, og designere og arkitekter som var i Norge for å forelese på der, for å studere norsk design eller liknende bodde gjerne hos Jacob og Ingrid. Grete har fortalt at to av de hun husker best fra barndommen er finske Alvar Aalto, og den svenske kunsthistorikeren Gregor Paulsson, fra Foreningen Brukskunsts svenske motstykke, Svenska Slöjdföreningen. Paulsson regnes som opphavet til de nordiske brukskunstforeningenes begrep «vackrare vardagsvara».

Stockholm, Arne Korsmo og USA[rediger | rediger kilde]

Under annen verdenskrig rømte Grete Prytz i 1943 til Stockholm – der tilbragte hun krigens to siste år. Da var hun ferdig med sin gullsmedutdanning ved SHKS, men var ikke kommet ordentlig i gang som gullsmed, bortsett fra å ha fått laget diplomarbeidet tegnet i 1941, og produsert hos Tostrup i 1943. Dette er et arbeid som både peker framover til senere sentrale arbeider i hennes karriere, og som viser at Gretes design allerede på dette tidspunktet er internasjonalt orientert. I Stockholm giftet Grete Prytz seg med arkitekten Arne Korsmo, som hun kjente fra før gjennom SHKS, og sammen ble de under Stockholmårene kjent med andre nordiske arkitekter og designere – som skulle komme til å sette sitt preg internasjonalt i etterkrigstiden. Fremst blant disse er Lis og Jørn Utzon – GPKs nære venner gjennom over seksti år. Det er ingen tvil om at disse to designer- og arkitektparene gjensidig har inspirert hverandre.

Et av de mest sentrale årene i hennes utvikling som designer var studieåret i USA i 1949-50. Da var hun og Arne Korsmo (og dessuten også Lis og Jørn Utzon) Fulbright-stipendiater, og de var i løpet av dette året også på en lengre reise til Mexico. I USA møtte de designere og arkitekter som Frank Lloyd Wright, James Prestini (kjent for sine boller og skåler i papirtynt tre), Ray og Charles Eames, Ludwig Mies van der Rohe, med flere.

Året før Korsmo-paret dro til USA, til Institute of Design i Chicago, hadde Edgard Kaufman jr., direktør for designavdelingen på Museum of Modern Art i New York, besøkt Norge. Han hadde ikke blitt særlig imponert over det han så av samtidens design i Norge; men et fat av Grete hadde han festet seg ved – og det ble senere utstilt i MoMA.

Etter USA-oppholdet hadde Korsmo-paret fått et enormt internasjonalt nettverk, og de brukte dette i årene framover til bl.a. å invitere forelesere til SHKS, arrangere utstilling om Amerikansk Form – og selvsagt fortsatte de å møte mange av de nevnte – og en rekke andre – på internasjonale konferanser og utstillinger. Gretes utenlandsopphold etter studieåret i USA var først og fremst knyttet nettopp til deltakelse på utstillinger eller konferanser, gjerne knyttet til hennes engasjement i World Craft Council, som hun var med å stifte i New York i 1964, og var sentral i ledelsen i gjennom over 20 år. All hennes reising, og de mange hundre internasjonale bekjentskapene, førte selvsagt til at hun har fortsatt å få internasjonale impulser gjennom hele karrieren.

Kunstnerisk teknikk[rediger | rediger kilde]

Kittelsen er spesielt kjent for eksperimentering med og oppfinnelsen av nye teknikker for bunnbehandling av metallet under emaljen. For å optimalisere lysstyrken og skyggeeffektene i emaljen fant hun nye måter å bunnbehandle sølvoverflaten på. I den tradisjonelle teknikken er guillocheringen grunnere enn den vi finner i Kittelsens arbeider. Det at hun gikk dypere ned i sølvet, ga en rikere optisk virkning og mer intense farger i emaljen. Sirklene i et av graveringsmønstrene ga for eksempel et slags op-art-preg, og i ettertid ser man likheten med elementer som ofte sees i 1960-tallets billedkunst.

Gretes utforskning av teknikker fortsatte med tester av blant annet pregning, siselering, sandblåsing og gravering. Hun nådde en milepæl da hun på begynnelsen av 1950-tallet kom frem til en måte å bruke håndfres på; et bor ikke ulikt det tannleger bruker, men opprinnelig beregnet på stål. Med dette boret kunne hun arbeide både i frie, store bevegelser og presist i liten skala. Dette verktøyet ble siden brukt i de fleste av korpusarbeidene hennes.

Hun har alltid selv stått for fresingen i sine egne unikater. Dette er en krevende manuell øvelse som ikke gir utøveren angrefrist når en linje først er gravert i sølvflaten. Arbeidet krever en simultan oppmerksomhet i og med at den kunstneriske bearbeidingen skjer samtidig med den avgjørende fresingen. Studerer man fresingen i detalj, kommer tidens skiftende tendenser til syne, fra 1950-tallets beherskede linjedekorer til 1970-tallets friere strek. Foruten fresemetoden har hun også gjort eksperimenter med en annen emaljemetode som hun selv har kalt for skrapeteknikken. Hele sølvfatet dekkes av emaljepulver. Deretter skrapes tegningen inn i pulveret og det overflødige børstes bort før et nytt, klart emaljelag legges over. Et av de mest kjente arbeidene i denne teknikken ble laget til den store utstillingen H-55 i Helsingborg.

Høydepunkter i karrieren[rediger | rediger kilde]

Blant utstillingene som er listet opp i oversikten nedenfor, kan i tillegg noen andre høydepunkter fremheves – utstillinger som førte til internasjonale utmerkelser og til samarbeid med andre designere og produsenter som gjør at Gretes serieproduserte gjenstander er eksportert så bredt som den faktisk er.

En av de første større utstillingene hun deltok på etter hjemkomst fra USA var ”Scandinavia at Table” i London 1951. Samme året deltok hun på ikke mindre enn seks utstillinger utenlands.

Et høydepunkt i karrieren er Triennalen i Milano i 1954, der hun fikk Grand Prix for en kolleksjon med emaljerte sølvarbeider. Gio Ponti, Triennalens far, skrev i tidsskriftet Domus at «det er en ny teknikk som vises i de vakre gjenstandene på Triennalen, utført av Grete Korsmo i samarbeid med Oslo Universitets Forskningsinstitutt. … Gjennom emaljen skimter man sølvets furete overflate. Gravert, ikke med den sedvanlige mekaniske og regelmessige teknikk, men med en ny fremgangsmåte for hånd, som gir sølvet lys- og skyggevirkninger. Formene er enkle, store fat og tallerkener uten mønster: stykker av stor skjønnhet. Fargene eier et voldsomt liv, de er lysende og har ingen affektbetonet tyngde».

Suksessen i Milano ble starten på et lite industrieventyr i Norge – samarbeidet med emaljeverket Cathrineholm i Tistedalen ved Halden. Her produserte de flere titalls ulike gjenstander og former – boller, tallerkener, kasseroller osv – i en rekke ulike emaljer og dekorer: Cathrineserien i opak emalje med ulike dekorer – og Cathedralserien med transparent emalje over frest bunn med mønstrene «Strek» og «Fjær».

I et brev til Norges Eksportråd i 1956 kunne direktør Gunnar Klein ved Cathrineholm informere om at de nå hadde eneforhandlere i Sverige, Danmark, USA, Canada, Syd-Afrika, Rhodesia og Venezuela, og at de gjerne ville ha hjelp med å nå flere land. Cathrineholm hadde et spesielt godt marked i USA, og eneforhandler var Scandinavian House Importing i New York. De nådde også ut på det japanske markedet – og i USA og i Japan er det den dag i dag stor samlerinteresse for Cathrineholm-gjenstander og Kittelsens arbeider.

Et internasjonalt høydepunkt i Cathrineholm-samarbeidet var at flere av gjenstandene fikk gull på Triennalen i Milano i 1957. Ved denne Triennalen ble det også fart i et samarbeid som hadde startet med en kontakt ved Triennalen i 1954, nemlig et samarbeid med den italienske glasskunstneren Paolo Venini. Året etter Triennalen var noen smykker klare, og de som var laget for salg ble så vidt lansert i 1959, før Paolo Venini brått døde. Samarbeidet opphørte dessverre med dette, og vi kan bare spekulere på om disse smykkene i sølv og glass kunne blitt et internasjonalt gjennombrudd for smykkekunstneren – slik samarbeidet med Cathrineholm kom til å bli det virkelig store gjennombruddet for designeren av kasseroller, boller og andre bruksgjenstander til hjemmet.

I Grete Prytz Kittelsen har Norge en internasjonal design-ener – en designer i verdensklasse, som privilegert nok hadde «flaks» med familie og som kunne starte sin karriere i Tostrup mens det var knapphet og råvaremangel etter annen verdenskrig. Men som har jobbet knallhardt et langt liv, videreutviklet teknikker, farger og former og som har fridd seg fra tradisjonene. Fra Tostrup-verkstedet, fra Cathrineholm-fabrikken og fra arbeidshjemmet i Planetveien 12Vettakollen i Oslo har det i over 50 år blitt eksportert norsk design med en sterk signatur fra hennes hånd.

Lister og oversikter[rediger | rediger kilde]

Stillinger og verv[rediger | rediger kilde]

  • 1945 – Ansettelse hos J. Tostrup, Oslo, som designer. Ansettelsesforholdet/eierforholdet varte helt til firmaet ble solgt i 1986. Grete fortsatte da sitt arbeid fra arbeidshjemmet i Planetveien 12, der hun hadde jobbet aktivt i hjemmeverkstedet fra huset sto ferdig i 1955. Samme år medlem av Foreningen Brukskunst i Oslo.
  • 1955 – Designer på kontrakt hos Cathrineholm, Halden; samarbeidet varte helt til firmaet ble nedlagt i 1972.
  • 1964– Med på grunnleggelsen av World Crafts Council International i New York.
  • 1968-78 – Medlem av rådet for World Crafts Council (WCC).
  • 1975-78 – President i Landsforbundet Norsk Brukskunst.
  • 1978-81 – Styremedlem SHKS.
  • 1978-83 – Etter en omorganisering av WCC, medlem av det internasjonale styret.
  • 1979–Redaktør av utredningen ”Informasjon til brukskunstfagene”, et forprosjekt finansiert av Norges Teknisk-Naturvitenskapelige forskningsråd, NTNF.
    Medvirket til gjenopprettelsen av Foreningen Brukskunst og medlem av foreningens yrkesaktive gruppe.
  • 1983–Medlem komité for vurdering av ”formingens plass i forskningssystemet”, Norges almenvitenskapelige forskningsråd.
    Styremedlem i ”Haakon VIIs utdannelsesfond for Norsk Ungdom”.
  • 1984 – Koordinator for WCCs internasjonale møte og generalforsamling på Soria Moria i Oslo.
  • 1987-88 – Starter Gruppe for Norsk Samtidssølv (GNS) sammen med ledelsen for Metallavdelingen ved SHKS. Styreleder i GNS Materialfond.

Utstillinger[rediger | rediger kilde]

  • 1946 – Deltar på den første Nordiske Kunsthåndverk-utstillingen etter krigen på Liljevalchs Konsthall i Stockholm.
  • 1949 – Deltar på utstillingen ”Kvalitetsarbeider” i Foreningen Brukskunsts regi, Kunstnernes hus april-mai.
  • 1949-60 – Deltar på Foreningen Brukskunsts høstmønstringer i Oslo (-49, -51, -53, -55, -56, -57, -58, -59 og -60). I 1959 også i Kristiansund.
  • 1950 – Deltar på ”Norway Arts and Crafts”, Manchester, Storbritannia.
  • 1951 – Deltar på ”Norsk Brukskunst 1951” i Rhösska Museet i Göteborg og Kunstindustrimuseet i København.
    Deltar på “Norway Design for Living”, Elsie Melbyes Møbelforretning, Michigan Avenue 671-73, Chicago.
    Deltar på “Good Design”, MOMA, New York.
    Deltar på ”Scandinavia at Table”, arrangert i London (The Tea Center i Regent street) av The Council of Industrial Design i samarbeid med brukskunstforeningene i Danmark, Sverige og Norge. Gikk så på turné til Göteborg, Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen.
  • 1952 – Deltar på ”Norsk emaljekunst i Lyset” på OK.
  • 1953 – Separatutstilling sammen med Arne Korsmo i Galleri Artek, Helsingfors.
  • 1954 – Deltar på den 10. Triennalen i Milano.
    Deltar på utstillingen ”Til bords i mange land”, Kunstnernes hus, Oslo.
  • 1954-57 – Deltar på ”Design in Scandinavia”, vandreutstilling i USA og Canada. 24 visnningssteder.
  • 1955 – Deltar på ”H-55”, Helsingborg.
    Separatutstilling ”Arkitektur og Design – Experiment og Produksjon” sammen med Arne Korsmo arrangert av Svenska Slöjdföreningen i Skansenhallen, Stockholm. Del av Scandinavian Design Cavalcade.
    Separatutstilling med Arne Korsmo av deres arbeider fra Triennalen i Milano i NK.
  • 1956 – Separatutstilling sammen med Arne Korsmo, Halvdan Ljøsne og Gunnar S. Gundersen, NK.
    Deltar i Lunningprisutstillingen, Kunstnernes Hus, Oslo.
  • 1957 – Deltar på den 11. Triennalen i Milano.
    Separatutstilling sammen med Arne Korsmo, Universitetet i Brussel som del av kulturavtalen med Belgia.
    Deltar på ”12 Lunningprisvinnere” hos Georg Jensen, 5th Avenue, New York.
    Deltar på ”The Arts of Norway” arrangert av Utenriksdepartementet, som turnéutstilling i USA, åpnet i New York.
    Utstilling hos J. Tostrup som feiret firmaets 125-årsjubileum.
  • 1958 – Deltar på Biennalen i Venezia som spesielt invitert.
    Deltar på Verdensutstillingen i Brussel.
    Deltar i gruppeutstilling i Oslo Kunstforening sammen med Arne Korsmo, Olaf Liisberg, Gunnar S. Gundersen, Eric H. Olsson og Odd Tandberg.
    Deltar på ”Norsk Brukskunst av i dag” arrangert av Foreningen Brukskunst på turné til Värmlands Museum, Karlstad, Röhsska Museet, Göteborg, Malmö Museum, Ôstergötlands Museum, Linköping, Öebro Läns Museum og Sundsvalls Museum.
    Deltar på ”Brukskunstuka”, Faye Gården, Halden.
  • 1958-59 – Deltar på ”Formes Scandinaves” i Musée des Arts Décoratifs, Paris.
  • 1960 – Deltar på ”Silberne Schale mit Email”, internasjonal emaljeutstilling, Hanau, Vest-Tyskland.
    Deltar på ”Floriaden” i Rotterdam.
    Deltar på den 12. Triennalen i Milano.
    Separaturstilling i Halden i forbindelse med Cathrineholm A/S 130-årsjubileum.
  • 1962 – Deltar på Riksmessen på Norges Varemesse, Oslo
    Deltar på Deutsche Handwerksmässe, München.
  • 1963 – Deltar på ”Norsk/Norwegian Industrial Design”, OK.
  • 1963-65 – Deltar på ”Art et maison”, vandreutstilling i regi av Utenriksdepartementet, Brussel, Tsjekkoslovakia.
  • 1964 – Deltar på Lunningpris-takernes utstilling hos Georg Jensen, New York.
    Deltar på ”Scandinavian Design Cavalcade”, hos J. Tostrup, Oslo.
  • 1965 – Deltar i sommerutstilling på Galleri F15, Jeløya, Moss.
  • 1966 – Deltar på ”Fiskerimessen” arrangert av Norges Varemesse, Trondheim.
  • 1967 – Deltar på Verdensutstillingen i Montreal.
    Deltar på ”Skandinaviske Lunningpristagere” i Den Permanente, København.
    Deltar på 135-årsjubileumsutstilling hos J. Tostrup, Oslo.
  • 1968 – Deltar på ”Design in Scandinavia”, vandreutstilling i Australia (Sydney, Hobart, Melbourne, Adelaide, Perth, Brisbane, Canberra).
    Deltar på ”Norsk Kunsthåndverk”, Foreningen Brukskunsts 50 årsjubileum, Oslo/Lillehammer.
  • 1970 – Deltar på turnéutstillingen ”Craftsmen from Norway” arrangert av The American Federation of Arts 1970-72, åpnet i New York.
  • 1971 – Deltar på Brukskunstmønstring på Maihaugen, Lillehammer.
  • 1972 – Deltar på ”Knut Knutsen og Arne Korsmo”, Henie-Onstad Kunstenter, Høvikodden, med fellesarbeider med Arne.
    Separatutstilling i Norsk Form i forbindelse med tildeling av Jacobprisen, Norsk Forms høyeste utmerkelse til aktive formgivere i Norge.
  • 1974 – Deltar på ”Hedendaags Noors Kunstambacht”, Stedeljik Museum, Schiedam, Holland.
    Deltar på ”Scandinavian Design ”,Tel Aviv, Israel.
  • 1977 – Deltar på 20-årsjubileumsutstillingen for Jacobprisen på Maihaugen, Lillehammer.
  • 1978 – Retrospektiv separatutstilling, OK og NK.
    Deltar på ”The Bowl”, vandreutstilling arrangert av World Craft Council in Europe.
  • 1978-79 – Deltar på ”Scandinavian Crafts”, utstilling i Tokyo og Kyoto, Japan.
  • 1982 – Arrangerer og deltar på J. Tostrups 150-årsjubileumsutstilling.
    Deltar på ”Scandinavian Modern Design 1880-1980”, Cooper-Hewitt Museum, New York.
  • 1982-83 – Deltar på ”Norwegen, Bildweberei und Email von der Jahrhunertswende bis zur Gegenwart”, vandreutstilling i Roemer- und Pelizaeus Museum, Hildesheim, Museum für Kunst und Gewerbe, Hamburg, Hessisches Landesmuseum, Darmstadt, de Zonnenhof, Amersfoort.
    Deltar på ”Scandinavian Modern Design 1880-1980”, vandreutstilling i New York, St. Paul, Washington i USA og København.
  • 1983 – Deltar på Utenriksdepartementets utstilling i Nordic Heritage Museum, Seattle, USA.
    Deltar på utstilling i Stavanger kunstforening.
    Deltar på ”Norsk emaljekunst” i Tokyo, Japan.
  • 1985 – Separatutstilling i Stockholm på invitasjon fra Föreningen Nutida Svenskt Silver.
  • 1986 – Deltar på Lunningpris-takernes vandreutstilling i København, Stockholm, Göteborg, Oslo, Helsingfors og Reykjavík.
  • 1987 – Deltar på Foreningen Brukskunsts ”Brukbare ting i 1980-årene”, Galleri Vognremissen, Oslo.
  • 1989 – Deltar på ”Sølvarbeider – Korpus”, utstilling i regi av Gruppe for Norsk Samtidssølv, Det Norske Teater, Oslo.
    Deltar på Foreningen Brukskunsts ”Vi dekker høytidsbord”, Galleri Vognremissen, Oslo.
  • 1990 – Deltar på ”Nordform 90”, Malmö.
  • 1991 – Separatutstilling ”Sykkylven kirke – et samarbeidsprosjekt”, Galleri Vognremissen, Oslo.
    Deltar på Foreningen Brukskunsts ”Blott i blått”, Galleri Vognremissen, Oslo.
  • 1992 – Deltar på Foreningen Brukskunsts ”Frokost i det grønne”, Galleri Vognremissen, Oslo.
    Deltar på 2. Nordiske emaljetriennale, NK.
  • 1993 – Deltar på ”SHKS 175-årsjubileum”, OK.
  • 1994 – Deltar på Foreningen Brukskunsts ”Kunst i Brukskunst”, Det Norske Teater, Oslo.
    Deltar på ”Tradisjon og kunst i kirken”, Karljohansvern, Horten.
    Deltar på ”Gioelli Norvegesi”, Palazzo delle Esposizioni, Roma, ved Det Norske Utenriksdepartement.
  • 1995 – Deltar på Foreningen Brukskunsts ”Fra Stavkirke til Arbeidskirke – Kirke-brukskunst i går og i dag”, Oslo Domkirke.
    Deltar på ”Norske Smykker 1945-1994”, Nordisk ministerråd, København.
  • 1996 – Deltar på ”Bare Plast?! – revolusjon i hverdagen”, vandreutstilling arrangert av OK og Norsk Form: Maihaugen, OK, Sølvberget/Stavanger Kulturhus, VK, NK, Tromsø Museum.
  • 1997 – Deltar på ”Design 70”, Norsk Form og Maihaugen.
    Deltar på ”Arvesølvet – norsk sølv i tusen år”, OK.
    Deltar på ”Norske Smykker 1945-1997”, Det Russiske Museum, St. Petersburg.
    Deltar på ”Norske Smykker 1945-1997”, Det Nye Rådhus, Praha.
    Deltar på ”Norske Billedtepper og Smykker 1945-1998”, Nasjonalmuseet, București
    Deltar på ”Norske Smykker 1945-1999”, Ilias Lalaounis Jewelry Museum, Athen.
  • 2001 – Deltar på ”Inspirert design”, OK.
  • 2002 – Deltar på ”Vakre bord, Design i tiden”, Oslo Bymuseum.
  • 2003-07 – Deltar på ”Scandinavian Design Beyond the Myth”, vandreutstilling i regi av Nordisk ministerråd til Berlin, Milano, Gent, Praha, Budapest, Glascow, Riga, København, Gøteborg, OK, Vigo, La Coruna, Sofia, Beograd og Zagreb.
  • 2004 – Deltar på ”Norway Said”, NK.
    Deltar på ”Vakre bord, Design i tiden”, Oslo Bymuseum.
  • 2004 – Deltar på ”Stockholm Furniture Fair” med ”Kinakolleksjonen” fra Chang og Biörck.
  • 2005 – Egen avdeling i den permanente utstillingen ”Design og kunsthåndverk 1905-2005”, OK.
    Separatutstilling av ”Kinakolleksjonen” fra Chang og Biörck, utstilt sammen med museets øvrige samling av GPK-arbeider, NK.
  • 2006-07 – Deltar på ”Samle sammen”, OK.
  • 2008 – Separatutstillingen ”Grete Prytz Kittelsen. Emalje og design”. Nasjonalmuseet – Design i Oslo, 17.1.2008–31.8.2008.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • 1952Lunningprisen, første norske formgiver som mottar denne utmerkelsen. Prisen ble innstiftet i 1951 av den dansk-amerikanske forretningsmannen Frederik Lunning, eier av Georg Jensen forretningen i New York, for å hedre nordiske designere og kunsthåndverkere som laget gjenstander til ”hjemmets forskjønnelse”.
  • 1954 – Grand Prix på den 10. Triennalen i Milano.
  • 1957 – Gullmedalje på den 11. Triennalen i Milano.
  • 1960 – Gullmedalje på den 12. Triennalen i Milano.
    Gullmedalje på ”Silberne Schale mit Email”, internasjonal emaljeutstilling, Hanau, Vest-Tyskland
  • 1962 – Gullmedalje på ”Deutsche Handwerksmässe”, München
  • 1964 – Førstepremie på ”Scandinavian Design Cavalcade”, Oslo
  • 1967Merket for God Design fra Norsk Designråd
  • 1968Merket for God Design fra Norsk Designråd
  • 1972Jacobprisen, Norsk Forms høyeste utmerkelse til aktive formgivere i Norge
  • 1984 – Æresmedlem av World Crafts Council
  • 1986Ridder av 1. kl. Den Kongelige Norske St. Olavs orden
  • 2008Prins Eugen-medaljen

Representert[rediger | rediger kilde]

(i utvalg)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]