Det kyrilliske alfabetet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Det kyrilliske alfabetet er et alfabet som brukes i Russland og blant russiske minoriteter i mange andre land, i det tidligere Sovjetunionen, Israel og Amerikas forente stater. Flere forskjellige utgaver av alfabetet brukes i deler av Øst-Europa. Varianter av kyrillisk brukes for å skrive russisk, ukrainsk, hviterussisk, bulgarsk, serbisk og makedonsk. Det kyrilliske alfabetet brukes også i ikke-slaviske språk som kasakhisk, kirgisisk, usbekisk, tadsjikisk, turkmensk og mongolsk. Den russiske utgaven av alfabetet består av 33 bokstaver.

Alfabetet oppstod i Bulgaria i det 10. århundre, delvis basert på gresk majuskelskrift, og delvis på det glagolittiske alfabetet, som ble oppfunnet av to brødre fra Thessaloniki kalt «slavernes apostler», Kyrillos (827–869) og Methodios (826–885), som hadde bruk for et slavisk skriftspråk for å kunne oversette Bibelen. Det kyrilliske alfabetet er oppkalt etter Kyrillos.

Det kyrilliske alfabetet tillegges som regel St. Kliment av Ohrid, en bulgarsk lærd og disippel av de to helgenene, men nyere forskning godtgjør at alfabetet snarere er utviklet på Preslavs litterære skole i det nordøstlige Bulgaria, hvor man har funnet de eldste kyrilliske inskripsjoner, som går tilbake til 940-årene.

Peter den store gjennomførte tidlig på 1700-tallet en skriftreform som forenklet alfabetet og som danner grunnlaget for dagens kyrilliske alfabeter.

Bokstaver[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over kyrilliske bokstaver

Det russiske alfabet[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Det russiske alfabetet
Stor bokstav Liten bokstav Norsk transkripsjon
А а a
Б б b
В (kursiv В) в (kursiv в) v
Г (kursiv Г) г (kursiv г) g
Д (kursiv Д) д (kursiv д) d
Е е e/je/ie (j-forslag etter bløtt tegn eller vokal og i begynnelsen av et ord, e etter konsonant)
Ё ё jo/io (som i jolle)
Ж ж zj (som i fransk jour)
З з z
И (kursiv И) и (kursiv и) i
Й (kursiv Й) й (kursiv й) j
К к k
Л л l
М м m
Н н n
О о o (trykksterk som i år, trykksvak likner den på en slapp "a"-lyd)
П (kursiv П) п (kursiv п,
egentlig n)
p
Р р r
С с s
Т (kursiv Т) т (kursiv т) t
У у u (som i sol)
Ф (kursiv Ф) ф (kursiv ф) f
Х х kh (som i tysk (a)ch)
Ц (kursiv Ц) ц (kursiv ц) ts
Ч ч tsj
Ш (kursiv Ш) ш (kursiv ш) sj
Щ (kursiv Щ) щ (kursiv щ) sjtsj
Ъ ъ (hardt tegn, sløyfes i transkripsjon - viser at forrige konsonant skal uttales ikke-palatalisert, sjelden i dagens russisk)
Ы ы y
Ь ь (mykt tegn, sløyfes i transkripsjon - viser at forrige konsonant skal uttales palatalisert)
Э э e
Ю ю ju/iu (som i Jonas)
Я я ja/ia

Modifikasjoner i det ukrainske alfabet[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Det ukrainske alfabetet
Stor bokstav Liten bokstav Norsk transkripsjon
Г г h
Ґ ґ g (kort geø), lyd)
Е е e
Є є je
И и y
І і i
Ї ї ji
ьо jo

Modifikasjoner i det hviterussiske alfabet[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Det hviterussiske alfabetet
Stor bokstav Liten bokstav Norsk transkripsjon
Г г h
Ґ ґ g
І і i
Ў ў w

Modifikasjoner i det bulgarske alfabet[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Det bulgarske alfabetet
Stor bokstav Liten bokstav Norsk transkripsjon
Е е e
Щ щ sjt
Ъ ъ ă
Ь ь j/i

Modifikasjoner i det makedonske alfabet[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Det makedonske alfabetet
Stor bokstav Liten bokstav Norsk transkripsjon
Ѓ ѓ gj
Е е e
Ѕ ѕ dz
Ј ј j
Љ љ lj
Њ њ nj
Ќ ќ kj
Х х h
Џ џ dzj

Modifikasjoner i det serbiske alfabet[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Det serbiske alfabetet
Stor bokstav Liten bokstav Norsk transkripsjon
Ђ ђ đ
Е е e
Ж ж ž
Ј ј j
Љ љ lj
Њ њ nj
Ћ ћ ć
Х х h
Ц ц c
Ч ч č
Џ џ
Ш ш š

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]