Pels- og fjærlus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pels- og fjærlus
Flatlus
Flatlus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Phthiraptera
Norsk(e) navn: Pels- og fjærlus
Hører til: lus,
vingede insekter,
insekter
Antall arter: over 6 000 i verden.
Habitat: utvendig parasitter på fugler, pattedyr og mennesker
Utbredelse: kosmopolittisk
Delgrupper: * bitende lus
* sugende lus

Pels- og fjærlus (Phthiraptera) er fjær, pels eller hudparasitter som lever på pattedyr og fugler, noen arter også på mennesker. De får næring ved å suge blod, eller gnag på pels og fjær. De er ektoparasitter som vil si at de lever på (og av) sin vert, uten å drepe den. Det norske navnet "Pels- og fjærlus" for Phthiraptera er noe tvetydig fordi det tidligere har blitt brukt om undergruppen Mallophaga. Kanskje burde gruppen heller kalles "parasittiske lus" eller bare "lus".

Pedikulosis er den medisinske benevnelsen når et menneske har lus.

Liv og utvikling[rediger | rediger kilde]

Utseende[rediger | rediger kilde]

Lus er vingeløse, relativt flattrykte og ganske små. Beina er generelt korte og tykke. De har alle en form for gripeklo på beina. Noen har en eller en dobbel, tydelig klo, andre har en klolignende utvekst.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De ulike arten er knyttet til noen få, eller ofte til et bestemte vertsdyr. Noen arter finnes bare på bestemte deler av et vertsdyrs kropp.

Egg limes fast på verten. Limet er vannfast. Hunnen kan legge mellom 50 og 100 egg.

Lus har ufullstendig forvandling, det vil si at utviklingen fra egg til voksen skjer gradvis. De mangler et puppestadium (metamorfose).

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Det er totalt 25 familier (i verden) med over 6 000 arter.

Alt er ikke avklart helt, når det gjelder inndelingen av de ulike gruppene av lus. Phthiraptera regnes (tidligere ?) av enkelte som to ordener:

  • Bitende lus (Mallophaga) har bitende munndeler og lever av å gnage, spise på hud, fjær, pels og annet organisk materiale. Dette er etter all sannsynlighet en parafyletisk gruppe som omfatter gruppene Amblycera og Ischnocera.
  • Sugende lus (Anoplura) har sugende munndeler og en «snabel», som de stikker inn i verten for å suge ut kroppsveske. Til disse ble også regnet Rhynchoptirina.

Systematikken følger Ottesen, 1993, (se kilde).

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]