Dennis W. Sciama
| Dennis W. Sciama | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. nov. 1926[1] Manchester | ||
| Død | 18. des. 1999[2][1] (73 år) Oxford | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Utdannet ved | University of Cambridge Trinity College Malvern College | ||
| Doktorgrads- veileder | Paul Dirac Hermann Bondi[3] Harold Neville Vazeille Temperley[3] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Medlem av | Royal Society (1983–) (Fellow of the Royal Society) Accademia Nazionale dei Lincei American Academy of Arts and Sciences International Society on General Relativity and Gravitation[4] | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Guthrie Medal and Prize (1991) | ||
| Arbeidssted | |||
| Fagfelt | Fysikk,[5] astrofysikk,[5] kosmologi,[5] astronomi,[5] Big Bang,[5] mørk materie[5] | ||
| Doktorgrads- studenter | 36 oppføringer
Stephen Hawking
Martin Rees George Ellis Tim Palmer John D. Barrow[6] Gary Gibbons[3] Bernard J. T. Jones[3] Raymond McLenaghan[3] Philip Candelas[3] John M. Stewart[3] Alejandro Gangui[3] John C. Miller[3] Angelo Marcello Anile[3] Antonio Lanza[3] Roland Hunt[3] Malcolm MacCallum[3] C. J. S. Clarke[3] Vincenzo Antonuccio-Delogu[3] Marco Cavaglia[3] Stefano Liberati[3] Paolo Salucci[3] Riccardo Valdarnini[3] John M. McNamara[3] Bruce A Bassett[3] B. J. Burn[3] William Graham Dixon[3] Gerald Lemmer[3] Derek Jeffrey Raine[3] William C. Saslaw[3] Peter Charles Waylen[3] Sebastiano Sonego[3] Rodney Dennis Holder[3] Enzo Branchini[3] Antony Valentini[3] Paolo Catelan[3] Roberto Scaramella[3] | ||
| Kjent for | Astrofysikk | ||
Dennis William Siahou Sciama (1926–1999) var en britisk fysiker.
Sciama studerte hos Paul Dirac i Cambridge. I doktorarbeidet (1952) utviklet han en gravitasjonsteori basert på Machs prinsipp, ideen om at lokale fysiske lover påvirkes av tilstanden i hele universet. Han var en overbevist tilhenger av steady-state-teorien inntil den ble uholdbar da Arno Penzias og Robert Woodrow Wilson i 1965 oppdaget den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Sciama ble deretter talsmann for big-bang-teorien.
Gjennom eget arbeid og gjennom innsatsen som veileder for over 70 doktorgradstudenter, hvorav mange fikk strålende akademiske karrierer, spilte Sciama en stor rolle i utviklingen av britiske fysikk etter annen verdenskrig. Han regnes som en av den moderne kosmologiens fedre.[7]
Blant Sciamas mange framstående studenter hører Stephen Hawking, Martin Rees, David Deutsch og John D. Barrow.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Dennis William Sciama, SNAC Ark-ID w6x3709x, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.isgrg.org, besøkt 16. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20201084808, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ www.scientificamerican.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ James Binney: Obituary: Dennis Sciama 1926–1999, Physics World, Volume 13, Number 2
Kilder[rediger | rediger kilde]
- A short biography of Dennis Sciama, sissa.it
- George F.R Ellis: Obituary: Dennis Sciama (1926–99), nature.com 17. februar 2000
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]