Dennis W. Sciama
| Dennis W. Sciama | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. november 1926[1] Manchester | ||
| Død | 18. desember 1999[2][1] (73 år) Oxford | ||
| Utdannet ved | University of Cambridge, Trinity College, Malvern College |
||
| Doktorgrads- veileder |
Paul Dirac, Hermann Bondi, Harold Neville Vazeille Temperley |
||
| Beskjeftigelse | Fysiker, astrofysiker, astronom |
||
| Nasjonalitet | Storbritannia |
||
| Medlem av | Royal Society (1983–), Accademia Nazionale dei Lincei, American Academy of Arts and Sciences |
||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society, Guthrie Medal and Prize (1991) |
||
| Institusjoner | University of Oxford Harvard University University of Texas Cornell University King's College University of Cambridge | ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
| Doktorgrads- studenter | Stephen Hawking, Martin Rees, George F. R. Ellis, Tim Palmer, John D. Barrow, Gary Gibbons, Bernard J. T. Jones, Raymond McLenaghan, Philip Candelas, John M. Stewart, Alejandro Gangui, John Charles Miller, Angelo Marcello Anile, Antonio Lanza, Roland Hunt, Malcolm Angus Hugh MacCallum, Christopher James Clarke, Vincenzo Antonuccio-Delogu, Marco Cavaglia, Stefano Liberati, Paolo Salucci, Riccardo Valdarnini, John M. McNamara, Bruce A. Bassett, B. J. Burn, William Graham Dixon, Gerald Lemmer, Derek Jeffrey Raine, William Charles Saslaw, Peter Charles Waylen, Sebastiano Sonego, Rodney Dennis Holder, Enzo Branchini, Antony Valentini, Paolo Catelan, Roberto Scaramella | ||
| Kjent for | astrofysikk | ||
Dennis William Siahou Sciama (født 18. november 1926 i Manchester, død 18. desember 1999 i Oxford) var en britisk fysiker.
Sciama studerte hos Paul Dirac i Cambridge. I doktorarbeidet (1952) utviklet han en gravitasjonsteori basert på Machs prinsipp, ideen om at lokale fysiske lover påvirkes av tilstanden i hele universet. Han var en overbevist tilhenger av steady-state-teorien inntil den ble uholdbar da Arno Penzias og Robert Woodrow Wilson i 1965 oppdaget den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Sciama ble deretter talsmann for big-bang-teorien.
Gjennom eget arbeid og gjennom innsatsen som veileder for over 70 doktorgradstudenter, hvorav mange fikk strålende akademiske karrierer, spilte Sciama en stor rolle i utviklingen av britiske fysikk etter annen verdenskrig. Han regnes som en av den moderne kosmologiens fedre.[3]
Blant Sciamas mange framstående studenter hører Stephen Hawking, Martin Rees, David Deutsch og John D. Barrow.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- A short biography of Dennis Sciama, sissa.it
- George F.R Ellis: Obituary: Dennis Sciama (1926–99), nature.com 17. februar 2000
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Dennis William Sciama, SNAC Ark-ID w6x3709x, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ James Binney: Obituary: Dennis Sciama 1926–1999, Physics World, Volume 13, Number 2
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|