Dennis W. Sciama

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dennis W. Sciama
Født18. november 1926[1]Rediger på Wikidata
ManchesterRediger på Wikidata
Død18. desember 1999[2][1]Rediger på Wikidata (73 år)
OxfordRediger på Wikidata
Utdannet ved University of Cambridge, Trinity College, Malvern CollegeRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Paul Dirac, Hermann Bondi, Harold Neville Vazeille TemperleyRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fysiker, astrofysiker, astronomRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av Royal Society (1983–), Accademia Nazionale dei Lincei, American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal Society, Guthrie Medal and Prize (1991)Rediger på Wikidata
InstitusjonerUniversity of Oxford
Harvard University
University of Texas
Cornell University
King's College
University of Cambridge
FagfeltFysikk
Doktorgrads-
studenter
Stephen Hawking, Martin Rees, George F. R. Ellis, Tim Palmer, John D. Barrow, Gary Gibbons, Bernard J. T. Jones, Raymond McLenaghan, Philip Candelas, John M. Stewart, Alejandro Gangui, John Charles Miller, Angelo Marcello Anile, Antonio Lanza, Roland Hunt, Malcolm Angus Hugh MacCallum, Christopher James Clarke, Vincenzo Antonuccio-Delogu, Marco Cavaglia, Stefano Liberati, Paolo Salucci, Riccardo Valdarnini, John M. McNamara, Bruce A. Bassett, B. J. Burn, William Graham Dixon, Gerald Lemmer, Derek Jeffrey Raine, William Charles Saslaw, Peter Charles Waylen, Sebastiano Sonego, Rodney Dennis Holder, Enzo Branchini, Antony Valentini, Paolo Catelan, Roberto Scaramella
Kjent forastrofysikk

Dennis William Siahou Sciama (født 18. november 1926 i Manchester, død 18. desember 1999 i Oxford) var en britisk fysiker.

Sciama studerte hos Paul Dirac i Cambridge. I doktorarbeidet (1952) utviklet han en gravitasjonsteori basert på Machs prinsipp, ideen om at lokale fysiske lover påvirkes av tilstanden i hele universet. Han var en overbevist tilhenger av steady-state-teorien inntil den ble uholdbar da Arno Penzias og Robert Woodrow Wilson i 1965 oppdaget den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Sciama ble deretter talsmann for big-bang-teorien.

Gjennom eget arbeid og gjennom innsatsen som veileder for over 70 doktorgradstudenter, hvorav mange fikk strålende akademiske karrierer, spilte Sciama en stor rolle i utviklingen av britiske fysikk etter annen verdenskrig. Han regnes som en av den moderne kosmologiens fedre.[3]

Blant Sciamas mange framstående studenter hører Stephen Hawking, Martin Rees, David Deutsch og John D. Barrow.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Dennis William Sciama, SNAC Ark-ID w6x3709x, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ James Binney: Obituary: Dennis Sciama 1926–1999, Physics World, Volume 13, Number 2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]