O.C. Gundersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Oscar Christian Gundersen)
Hopp til: navigasjon, søk
Oscar Christian Gundersen
Oscar Christian Gundersen (1908-1991).jpg
O.C. Gundersen ca 1940
Født 17. august 1908
Oslo
Død 21. februar 1991 (82 år)
Yrke rådmann, høyesterettsadvokat, høyesterettsdommer
Parti Arbeiderpartiet
Nasjonalitet Norge
Norges justisminister
25. september 1963 - 12. oktober 1965
Regjering Gerhardsen IV
Forgjenger Petter Mørch Koren
Etterfølger Elisabeth Schweigaard Selmer
Norges handelsminister
13. januar 196228. august 1963
Regjering Gerhardsen III
Forgjenger Arne Skaug
Etterfølger Kåre Willoch
Norges justisminister
5. november 1945 - 20. desember 1952
Regjering Gerhardsen II, Torp
Forgjenger Johan Cappelen
Etterfølger Kai Birger Knudsen

Oscar Christian Gundersen (født 17. mars 1908 i Oslo, død 21. februar 1991), mest kjent som O.C. Gundersen, var en norsk jurist og politiker som representerte Arbeiderpartiet. Han er farfar til juristen John Christian Elden.[1]

Gundersen var ferdig utdannet jurist i 1931. Han ble høyesterettsadvokat i 1939. I perioden 1953–57 og 1967–77 var han høyesterettsdommer. I mellomtiden hadde han blant annet vært Norges ambassadør i Moskva (1958–1961).

Før Gundersen kom med i rikspolitikken, var han aktiv i student- og lokalpolitikken i Trondheim. Mellom 1936 og 1938 satt han i formannskapet i byen. I 1939 ble han rådmann i Trondheim.

Han gikk av som justisminister i 1952. Etter ti års fravær fra politikken kom han tilbake som handels- og skipsfartsminister i Gerhardsens tredje regjering, et verv han hadde frem til John Lyngs borgerlige regjering overtok i 1963. Da Einar Gerhardsens fjerde regjering ble dannet tre uker senere ble Gundersen igjen justisminister. Han gikk av da Per Borten overtok som statsminister for en borgerlig koalisjonsregjering i 1965.

O.C. Gundersen er brukt som modell for sakfører Jespersen i romanen Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle.[trenger referanse] Som justisminister i de første etterkrigsårene inspirerte han til revyvisen «Det holder det, sa Gundersen», som flere norske revyskuespillere hadde suksess med.

Andre verdenskrig og etterspill[rediger | rediger kilde]

I april 1940, under krigshandlingene, ble han ansvarlig for å skaffe arbeidsfolk til tyskernes utbygging av Værnes i april 1940 (tyskerne hadde prekært behov for flystøtte til kampene i Nordland).[trenger referanse] I slutten av april 1940 organiserte «Sør-Trøndelag Fylke Centralkomit.» 2000 mann til utbygging av flyplassene på Lade og Værnes. Fylkesmann Johan Cappelen, ordfører Ivar Skjånes og Andreas Claussen signerte annonsen i Adresseavisen 24. april. Gundersen, som da var rådmann i Trondheim, var ifølge Oliver H. Langeland bortreist da arbeidet på Værnes ble satt i gang, men ifølge Langeland gjorde han ikke noe for å hindre arbeidet da han kom tilbake.[2] Mange tusen norske arbeidsfolk bidro slik til en rask oppgradering av flybasen. I 1941 ble han avsatt av tyskerne.

Fra 1942 til 1945 var Gundersen direktør ved Statens trygdekontor i London. Før han ble justisminister gikk Gundersen tilbake i jobben som rådmann etter frigjøringen i 1945.

Gundersen ble utnevnt til justisminister i Einar Gerhardsens andre regjering i 1945 (deretter i Oscar Torps regjering). Han fikk særlig ansvar for gjennomføringen av landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig. I ettertid er denne rollen satt i et spesielt lys i kraft av Gundersens egne valg i april 1940, blant annet var Oliver H. Langeland svært kritisk til Gundersens rolle. Med justisminister Gundersens velsignelse reiste riksadvokaten tiltale mot Oliver H. Langeland. Tiltalen omfattet straff av Langeland, stans av boken Dømmer ikke og krav om å kjenne påstander mot navngitte personer døde og maktesløse.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dagens næringsliv 2.10.2015
  2. ^ Langeland, Oliver: Dømmer ikke. Regjeringen under Johan Nygaardsvold la landet åpent for de tyske styrker i 1940. Første gang utgitt av Heim og Samfund A/S i 1948, utgitt på nytt av Familieforlaget, Oslo, 2009.
  3. ^ Forlagets forord til nyutgivelsen av Langeland, Oliver: Dømmer ikke. Familieforlaget, Oslo, 2009.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]