Oppstad kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oppstad kirke
OmrådeSør-Odal kommune
BispedømmeHamar
ProstiSolør, Vinger og Odal
FellesrådOdal
SognOppstad
Byggeår1725
KirkegårdJa
Arkitektur
TeknikkTømra
ByggematerialeTre
Kirkerommet
PrekestolFra 1635
AlterDagfin Werenskiold (1940)
Plasser200
Beliggenhet
Kart
Oppstad kirke
60°17′15″N 11°40′11″Ø

Oppstad kirke er en kirke på Oppstad i Sør-Odal. Kirken er sognekirke for Oppstad. Oppstad har vært kirkested siden den katolske tiden på 1200-tallet. Kirken var da vigd til Sankt Hallvard. Dagens bygg ble oppført i 1725 som en korskirke i tømmer med utvendig panel. Kirken har 200 plasser.

Kirken er en av flere som knyttes til vandresagnet om flytting av kirke. Det fortelles at det var meningen at kirken egentlig skulle bygges på Skjulstad på den andre siden av Oppstadåa; men om natten flytta de underjordiske materialene over til den andre siden hvor kirken altså ble bygd.

Interiør[rediger | rediger kilde]

Det nåværende bygget har en sparsom barokkform med få vinduer og et slankt spir. Tårnet er fra 1624. Kirkeklokkene ble laga i 1855 av Anders Skibakk i Elverum. Klokkene har teksten «Til Strøms anex kirke.» påskrevet. Altertavlen ble utskåret i tre i 1940 av Dagfin Werenskiold. Tavlen inneholder scener fra Kristus liv; den oppstandne Kristus, Maria med barnet, Jesu dåp, Jesus og barna og palmesøndag. Under restaurasjonsarbeidene i 1875 ble kirken «radikalt forbedra», men i 1930-åra kom både døpefonten i kleberstein og krusifikset uten armer, som begge er fra 1300 i middelalderen, tilbake fra kirker som sto på stedet tidligere. Til døpefonten hører et messingfat fra 1675. Også prekestolen fra 1635 i renessanse-stil kom tilbake på plass til den samme tiden. Kirkesølvet består av en dåpsmugge, en kalk, flere særkalker, en disk og flere blomstervaser.

Kirken har nå et kisteorgel. Det gamle hovedorgelet ble revet fordi det var i dårlig stand.

Prestegarden[rediger | rediger kilde]

Før svartedauden i 1349 var det en egen prest i Oppstad som bodde på garden Oppstad.[trenger referanse] Etter pesten ble denne ordningen borte. På 1700-tallet fikk bygden residerende kapellan som også fikk drive garden Oppstad. Fra 1880 ble Nordnust brukt som kapellangard og den ble siden kalt Prestegarden. I 1972 ble det bygd prestebolig for kapellanen sørøst for Nordnust.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gunnar Tanga, Erik Moen og Hans Marius Trøseid (1974). Oppstad kirke til 250 års jubileet for kirkehuset. Sør-Odal historielag. 
  • Alf Henry Rasmussen (1993). «Oppstad kirke, Sør-Odal». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 631. ISBN 82-7527-022-7. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]