Opplysningstidens topografiske litteratur i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Opplysningstidens topografiske litteratur i Norge var nasjonale, regionale og lokale beskrivelser om natur, næringsliv og samfunn i Norge skrevet i perioden 17501810. Bøkene ble stort sett skrevet av sogneprester, sorenskrivere og noen andre embetsmenn.

Sjangerens historie[rediger | rediger kilde]

Den norske topografiske litteratur fra 1500-tallet, med Peder Claussen Friis og andre forfattere er beskrevet av Gustav Storm i Historisk-topografiske Skrifter om Norge og norske Landsdele, forfattede i Norge i det 16de Aarhundrede (1895). Til denne tidlige tradisjonen kan også regnes Petter Dass' Nordlands Trompet (opprinnelig Nordlands Beskrivelse), først trykt 1739 og Den nordske Dale-Viise, 1683.

Opplysningstiden avløste barokkens blomstrende vendinger med en saksorientert prosa. Den topografiske litteraturen i opplysningstida kan sies å starte i 1743. Dette året sendte Rentekammeret i København en henvendelse til norske embetsmenn med ønske om bidrag for å skrive et bredt topografisk-statistisk verk om kongeriket. Brevet inneholdt en liste på 43 spørsmål. Verket ble aldri fullført, men ett bind utkom i 1763. En ny henvendelse ble sendt ut i 1755, i forbindelse med kongens fødselsdag, med oppfordring om å skrive «økonomiske avhandlinger». Da Johan Ernst Gunnerus tiltrådte som biskop i Trondheim i 1758 sendte han et hyrdebrev til bispedømmets prester, hvor han oppfordret dem til å skrive, og aller helst skrive lærde skrifter.

Disse henvendelsene førte til at mange av tidens prester og sorenskrivere skrev bøker av typen Beskrifelse over NN præstegield, Naturlig og oeconomisk Beskrivelse over NN Præstegield, eller Topographisk beskrivelse av NN præstegield.

Den topografiske sjangeren i Norge har et høydepunkt under tidsskriftet Topographisk Journal som utkom i perioden 1792-1808. Sjangeren kulminerer med Jens Kraft (d.y.)s seksbindsverk Topographisk-statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (1820–35).

Nyere tids topografica omfatter professor Amund Hellands omfattende verk Norges land og folk, og gjennom 1900-tallet vokste bygdeboka fram, delvis båret av samme disposisjon og stoffbredde, men uten opplysningstidens samfunnsøkonomiske incitament.

Liste over forfattere og skrifter i sjangeren[rediger | rediger kilde]

  • Reier Gjellebøl: Naturlig og oeconomisk Beskrivelse over Hølands Præstegield (1771).
  • Reier Gjellebøl: Beskrivelse over Sætersdalen i Christiansands Stift av Rejerus Gjelleböl, Guds ords tjener til Valle Præstegjeld i Sætersdalen (1781). (Belønnet med en premie av det Kongl Danske Landhusholdnings-Selskap. Trykt i Topographisk Journal i 1800-01.
  • E. J. Jessen. Det Kongerige Norge, fremstillet efter dets naturlige og borgerlige Tilstand (1763)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anne Eriksen. «Topografenes verden : fornminner og fortidsforståelse», Pax, 2007
  • Ottar Grepstad. «Frå topografisk framstilling til naturskildring» I: hans Det litterære skattkammer, 1997
  • Steinar Supphellen. «Den historisk-topografiske litteraturen i Noreg i siste halvparten av 1700-talet». I: Heimen, 1979.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]