Marcus Schnabel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Marcus Schnabel
Født21. juni 1744
Død5. juni 1780 (35 år)
Beskjeftigelse Prest
Nasjonalitet Norge

Marcus Schnabel (født 21. juni 1744, død 5. juni 1780 i Lier) var en norsk prest og topografisk forfatter.

Schnabel var sønn av sogneprest Poul Schnabel (1705–1792) i Ulvik og Maren Preus Antoniusdatter født Kjerulf (død 1753). I 1762 gikk han ut fra Bergens skole, studerte matematikk og naturvitenskap og tok attestas i 1766. I 1771 ble han personalkapellan hos faren og i 1778 residerende kapellan i Lier, hvor han ble værende til sin død. Han var gift med Edle Johanne Margrethe Saabye (1751–1835), datter av en dansk prest og datterdatter av Hans Egede.

Som kapellan hos faren gjorde Schnabel en reise opp til Hans Strøm, som satte stor pris på ham og etter hans død utga hans Udkast til en Beskrivelse over Hardanger (1781). Verket er rikest i naturhistorisk henseende, men inneholder også mange historiske opplysninger fra eldre og nyere tid. Han brukte også mye tid på å avskrive gamle skinnbrev. Gjennom lesningen av gammelnorske tekster innså han at det var en sammenheng mellom den moderne hardangerske dialekten og det gamle norrøne skriftspråket. Han forsøkte å bevise denne sammenhengen i Prøve paa, hvorvidt det gamle norske Sprog endnu er til i det hardangerske Bondemaal. På denne måten kom han til å foregripe språkforskerne på 1800-tallet, blant andre Ivar Aasen. Utenom dette leverte han en fortsettelse av Miltzows Presbyterologia Vos-Hardangriana, avfattet med stor nøyaktighet.

Kilder[rediger | rediger kilde]