Ranens Beskrivelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Ranens Beskrivelse 1834 (Forsøg til Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Ranens Præstegjeld i Nordlandene 1834) er en bok skrevet av presten og naturvitenskapsmannen Iver Ancher Heltzen. Boken ble første gang utgitt 1975, 146 år etter at Heltzen døde.

Heltzens pionerarbeid, drevet av opplysningstidens forskningstrang, var å beskrive mennesker, dyr og planter i distriktene Mo i Rana, Hemnes og omgivelsene rundt i Nordland. Heltzen, som aldri fikk se sitt store samleverk trykket, kaller det beskjedent for et «forsøg» og sier innledningsvis «I det Haap at kunne biedrage til nøjere Underretning om Nordland fattede jeg det Forsæt at ville nedskrive alt hva der kunne biedrtage til dette Øjemed med Hensyn til Helgeland og saaledes samle materialier, som i Framtiden en heldigere Pen end min kunne udarbejde.»

Ranens Beskrivelse består av to deler med i alt 11 kapitler.

I første del beskrives Rana i alminnelighet, dets grenser mot Sverige, i nord, sør og vest og bemerkninger om vegen til Sverige og Røsåvatnet. I kapittel 2 konsentrerer han seg om Ranas fjorder, fjellstrekninger, vann, elver og daler. Kapitel 3 beskriver Ranas struktur av bergarter og mineraler og gir et snitt av stedets geologiske historie. I kapittel 4 oppholder Heltzen seg rundt botanikkens område, et emne som interesserte han meget, spesielt medisinske vekster. Kapittel 5 rommer dyreriket i alminnelighet på Helgeland, og i Rana kommune i særdeleshet: pattedyrene, fuglene, fiskene, insektene og ormene. Amfibiene var planlagt, men utelatt.

Andre del vender Heltzen blikket mot historien og beskriver «Helgelands ældste Historie fra Hedenskabets Tider, indtil Reformationen». Antagelig har Heltzen lest enten Tormod Torfæus eller artikler basert på dennes verk Historia rerum Norvegicarum fra 1711. Han nevner Pytheas fra Massalia, en del legendariske fortellinger om Hålogaland, og trekker slutningen at «vi see af dette, at Helgeland har de ældste Tider ei været ubekjendt». Heltzen bringer ikke noe nytt materiale, men henviser den litteratur som samtiden kjente til, og det er først når han beskriver lappenes eller samenes historie, deres gudelære og omvendelse at han kan støtte seg på egne observasjoner og undersøkelser. Til tross for at Heltzen synes å være genuint interessert er han likevel preget av samtidens nedlatende syn på samene:

«Ligesom Lappen beboer de høje kolde Fjelde, saaledes ere de ligsom Dværgbirken af en liden Vext og svage physiske Kræfter. Deres Mod er stort mod vilde Dyr, men mod Mennesker ere de bange og forknyttede. Denne Frygtagtighed maa have sin Oprindelse, enten af Underkuelse, eller af det kolde Klima de bebie, saa forleder den dog ofte snue Lap til ved List at komme til Maalet.» (side 150)

I kapittel 7 kan Heltzen beskrive sin sognebarn, ranværingene, deres antall, dialekt, skikker, levemåte, klesdrakt og ikke minst deres overtroiske meninger. Til tross for at han innrømmer vanskelighetene med å beskrive ranværingenes karakter, «et Menneskes Caracteer er noget som har saa meget Ejendommeligt hos sig, at man kan gjøre tusinde Uret, naar man skildrer andre tusinde, hvilket man troer at kjende nøiagtigen.»

Ikke desto mindre kan det leses at på Hemnes er det arbeidsomme mennesker, ordholden, standhaftig i sine meninger, selv når de tar feil. Ikke lettroende, men tvilere som støtter seg på egne erfaringer, men tross alt gudsfryktige mennesker som ærer helligdagen. Lengre inn i fjorden er ranværingene på Mo annerledes i deres moralske karakter. De er små av vekst, men hurtig i gangen. De er åpenhjertelige, sier hva de mener og lyver sjeldent. De er godtroende uten å være lettroende. Drukkenskap er en last, «men at saadanne berygtede slette Mennesker, at ville bedømme et heelt Sogn, synes uretfærdigt.»

Kapittel 8 omhandler Helgelands fartøyer, ikke urimelig i en grad både Mo som Hemnes hadde båtbyggerier med lange tradisjoner. Mangelen på veger og bratte fjell langs Ranfjorden gjorde båten til en nødvendighet ikke bare som næringsveg, men også for de fleste reiser. «Alle Nordlands Baade ere hinanden lige i Skabning og kun forskjellige i Henseende til Størrelse».

Kapittel 9 omhandler Ranas klima og ranværingenes næringsveger som åkerbruk, fedrift og skoghogst. De dyrker blant annet hamp, blir det dokumentert, men sykdom hos hesten og kveget får også en rommelig plass hos en praktisk mann som forfatteren, som omtaler dem ved deres lokale navn som «troll-sæt», «trollslagen» og «tussen».

Siste kapittel er den ytre beskrivelse av områdets kirker, skolevesen, fattigvesen, og dens militære inndeling.

Nyutgivelsen i 1975 av Rana museums- og historielag har et forord av historiker Axel Coldevin. Verket er illustrert av Heltzens egne illustrasjoner i vannfarger av fisk, fugler og planter, men hvor spesielt hans bilder av de lokale klesdrakter har størst interesse.

Litteratur[rediger | rediger kilde]