Francesco Negri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Francesco Negri
Francesco Negri.JPG
Født27. mars 1623
Ravenna
Død26. desember 1698 (75 år)
Ravenna
Beskjeftigelse Oppdagelsesreisende, naturviter, forfatter

Francesco Negri (født 27. mars 1623 i Ravenna, død 26. desember 1698 samme sted) var en italiensk katolsk prest som skrev en reisebeskrivelse fra Norden.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Francesco Negri tilhørte en aktet og rik familie i Ravenna. I sin ungdom dyrket han humaniora og studerte kirkefedrene flittig; dessuten studerte han geografi.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble prest i hjembyen, men lyst til å se fjerne land drev ham 1663 ut på reiser, og han kom også til Skandinavia, hvor han besøkte Sverige og Lappland i 1664. Her ble han kjent med Verelius, og den danske minister i Stockholm, Jens Juel. Gjennom dennes anbefaling kom han i forbindelse med familien Bjelke, både med brødrene Henrik og Jørgen i København, og kansler Ove Bjelke i Norge. Ove Bjelke var gift med diplomatens søster.

Over København, hvor han møtte Frederik III, reiste han tilsjøs til Norge og nådde Bergen i oktober 1664. Herfra dro han til Austrått, hvor Ove Bjelke oppholdt seg. Utrustet med anbefalinger fra kansleren dro han nå til Nordlandene og Finnmark. Etter tre års fravær var han tilbake til Italia 1666.

Allerede på reisen opptegnet Negri sine iakttagelser i brevform. Disse brevene utgjør han reisebeskrivelse, Viaggio settentrionale. Første brev omhandler Lappland, andre Sverige, tredje og fjerde brev er av naturhistorisk innhold, femte, sjette og syvende omhandler reisen i Norge, og det åttende særlig Finnmark og Nordkapplatået. De første brevene er skrevne til hans foresatte, erkebiskop Torregiano i Ravenna, mens femte og sjette brev er dedisert til en av Bjelkene i København, og det syvende til kansler Ove Bjelke.

Etter tilbakekomsten til Italia forøket han brevene med nytt stoff, som han dels samlet fra trykte bøker, dels ved samtaler med nordboere han støtte på. Som gammel mann besluttet han å få dem utgitt, og bega seg i den anledning til Padova, hvor han traff overenskomst med en boktrykker. Han døde imidlertid straks etter. En Vitoli besørget senere boken i trykken 1700.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]