AIM-9 Sidewinder
| AIM-9 Sidewinder | |||
|---|---|---|---|
 AIM-9L | |||
| Type: | Kortdistanse luft-til-luft-missil | ||
| Varianter: | AIM-9L, AIM-9M, AIM-9R og AIM-9X | ||
| Rekkevidde: | 1–18 km | ||
| Stridshoder: | 9,4 kg ringformet fragmenterende- eksplosiver. | ||
| Framdrift: | Rakett | ||
| Plattform: | Fly og helikopter | ||
| Styresystem: | Infrarød varmesøkende Radarstyrt (AIM-9C) | ||
| Makshastighet: | 2,5 Mach | ||
| Lengde: | 2,85 m | ||
| Diameter: | 127 mm | ||
| Vekt: | 91 kg | ||
| Produsent: | Nammo, Raytheon, Ford Aerospace og Loral Corporation | ||
| Enhetskost: | 85 000 USD | ||
| I bruk siden: | September 1953 | ||
| Stater: |                                        | ||
AIM-9 Sidewinder er et kortdistanse luft-til-luft-missil som brukes av jagerfly og kamphelikoptre. Det er oppkalt etter en giftig klapperslange som jakter på varmblodige bytter ved hjelp av infrarøde sensor-organer.[1] Sidewinder var den første virkelige effektive luft-til-luft-raketten, og er fremdeles i tjeneste i luftforsvar i flere land blant annet i det norske luftforsvaret. Blant annet blir den produsert ved Nammo på Raufoss i Oppland. Sidewinder er det mest brukte missilet i vesten, med mer enn 110 000 eksemplarer produsert for det amerikanske forsvaret og 27 andre land, hvorav rundt 1 % har blitt brukt i kamp.
AIM-9 Sidewinder ble for første gang brukt i kamp av USA under Vietnamkrigen. Siden den tid er våpensystemet blitt utviklet og fornyet mange ganger, og det produseres fremdeles.
Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]
Missilet var designet til å være enkelt å oppgradere. Det har blitt sagt at designmålet for den originale sidewinder var å produsere en pålitelig og effektiv missil med «elektronisk kompleksitet til en bordradio og mekanisk kompleksitet til en vaskemaskin» – mål som ble møtt i de tidlige variantene av missilet.
Den amerikanske marinen holdt et femtiårsjubileum til ære for det i 2002. Boeing vant en kontrakt i mars 2010 for å støtte Sidewinder-operasjoner fram til 2055 og garantere at våpensystemet holdes i tjeneste fram til da. US Air Forces talsperson sa at på grunn av dets lave kostnad, varierte bruksområder og pålitelighet er det fullt mulig at sidewinder vil brukes i det amerikanske luftforsvaret gjennom det 21. århundre. Andre land har imidlertid byttet ut modellen med nyere kort-distanse missiler, bl.a har Storbritannia og Australia begynt å innføre ASRAAM-missiler i stedet, mens Tyskland og Norge har byttet ut samtlige missiler til fordel for IRIS-T.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «AIM-9 Sidewinder» (engelsk). U.S. Naval Museum of Armament & Technology. Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 23. juli 2016.