AIM-9 Sidewinder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
AIM-9 Sidewinder
Aim-9l.jpg
AIM-9L
Type:Kortdistanse luft-til-luft-missil
Varianter:AIM-9L, AIM-9M, AIM-9R og AIM-9X
Rekkevidde:1–18 km
Stridshoder:9,4 kg ringformet fragmenterende- eksplosiver.
Framdrift:Rakett
Plattform:Fly og helikopter
Styresystem:Infrarød varmesøkende
Radarstyrt (AIM-9C)
Makshastighet:2,5 Mach
Lengde:2,85 m
Diameter:127 mm
Vekt:91 kg
Produsent:Nammo, Raytheon, Ford Aerospace og Loral Corporation
Enhetskost:85 000 USD
I bruk siden:September 1953
Stater:Argentina Australia Østerrike Norge Belgia Brasil Canada Chile Tsjekkia Danmark Egypt Finland Tyskland Hellas Ungarn Indonesia Iran Israel Italia Japan Jordan Kuwait Malaysia Mexico Marokko Pakistan Polen Portugal Saudi-Arabia Singapore Sør-Korea Spania Sverige Sveits Taiwan Thailand Tyrkia Storbritannia USA

AIM-9 Sidewinder er et kortdistanse luft-til-luft-missil som brukes av jagerfly og kamphelikoptre. Det er oppkalt etter en giftig klapperslange som jakter på varmblodige bytter ved hjelp av infrarøde sensor-organer.[1] Sidewinder var den første virkelige effektive luft-til-luft-raketten, og er fremdeles i tjeneste i luftforsvar i flere land blant annet i det norske luftforsvaret. Blant annet blir den produsert ved NammoRaufoss i Oppland. Sidewinder er det mest brukte missilet i vesten, med mer enn 110 000 eksemplarer produsert for det amerikanske forsvaret og 27 andre land, hvorav rundt 1 % har blitt brukt i kamp.

AIM-9 Sidewinder ble for første gang brukt i kamp av USA under Vietnamkrigen. Siden den tid er våpensystemet blitt utviklet og fornyet mange ganger, og det produseres fremdeles.

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

Missilet var designet til å være enkelt å oppgradere. Det har blitt sagt at designmålet for den originale sidewinder var å produsere en pålitelig og effektiv missil med «elektronisk kompleksitet til en bordradio og mekanisk kompleksitet til en vaskemaskin» – mål som ble møtt i de tidlige variantene av missilet.

Den amerikanske marinen holdt et femtiårsjubileum til ære for det i 2002. Boeing vant en kontrakt i mars 2010 for å støtte Sidewinder-operasjoner fram til 2055 og garantere at våpensystemet holdes i tjeneste fram til da. US Air Forces talsperson sa at på grunn av dets lave kostnad, varierte bruksområder og pålitelighet er det fullt mulig at sidewinder vil brukes i det amerikanske luftforsvaret gjennom det 21. århundre. Andre land har imidlertid byttet ut modellen med nyere kort-distanse missiler, bl.a har Storbritannia og Australia begynt å innføre ASRAAM-missiler i stedet, mens Tyskland og Norge har byttet ut samtlige missiler til fordel for IRIS-T.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «AIM-9 Sidewinder» (engelsk). U.S. Naval Museum of Armament & Technology. Arkivert fra originalen 2015-09-23. Besøkt 23. juli 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]