Nikebataljonen
Nikebataljonen var et missilbasert luftvernsystem i bruk i Norge i tiden 1960–1991 for å beskytte hovedstadsområdet. Systemet ble utviklet i USA med bakgrunn i den våpenteknologiske utviklingen fra annen verdenskrig. Norge benyttet luftvernmissiler av type Nike Ajax frem til 1969 og Nike Hercules (to-trinnsraketter) fra 1969 til bataljonenes avvikling. Ved en krigssituasjon var rakettsystemet basert på bruk av atomstridshoder og fra norsk side var klarlagt for det.[1]
Våpenhjelpen[rediger | rediger kilde]
Norge ble tilbudt luftvernsystemet gjennom våpenhjelpen fra USA, og takket i 1957 ja. Opplæringen av mannskaper til å bruke det fant sted i USA. Med bakgrunn i Norges politikk knyttet til atomvåpen, ble norsk personell tatt ut. Den norske Nikebataljonen ble aldri oppsatt med atomvåpen. Ved alle Nikebataljonens batterier ble det bygget godkjente atomvåpenlagre.[2] Ved trussel om krig var rakettsystemet i Norge klarlagt og basert på bruk av atomvåpen.[3]
Organisering[rediger | rediger kilde]
Systemet ble i Norge organisert under Luftforsvaret og organisert i bataljonsform med følgende batterier: Asker batteri, Nes batteri (Akershus), Trøgstad batteri og Våler batteri (Østfold), samt stab på Linderud leir i Oslo og teknisk avdeling på Skar leir i Maridalen (senere flyttet til Kjeller).
Oppdeling[rediger | rediger kilde]
Hvert batteri var delt inn i tre fysisk adskilte områder beliggende 1-3 kilometer fra hverandre. Disse områdene ble benevnt:
- A-område; administrasjon, forpleining, forsyning og forlegning,
- B-område med radarer samt
- C-område med raketter og oppskytningsseksjon.
Geografisk plassering av områdene[rediger | rediger kilde]
- A-områder: Asker: Rustan leir – Nes: Onsrud leir – Trøgstad: Havnås leir – Våler: Kaspertomta
- B-områder: Asker: Hagahogget – Nes: Bøleråsen (Hvamskollen) – Trøgstad: Trøgstad fort – Våler: Gylderåsen
- C-områder: Asker: Ved gården Rustan – Nes: Grenimosan – Trøgstad: Myrås/Havnås – Våler: Sør for Gylderåsen.
I tillegg ble radarinformasjon fra Luftforsvarets stasjon Måkerø benyttet til å oppdage de innkommende flyene.
Raketter[rediger | rediger kilde]
Norge benyttet raketter av type Nike Ajax frem til 1969 og Nike Hercules (to-trinnsraketter) fra starten av til bataljonenes avvikling.
Dekningsområde[rediger | rediger kilde]
Geografisk kunne systemet beskytte et område fra Rjukan til Uddevalla (vest-øst) og fra Skagerrak til nord for Lillehammer (sør-nord).
Avvikling[rediger | rediger kilde]
Grunnet mangel på egnede øvelseområder ble skarpskyting foretatt i New Mexico og på Sardinia.. Med bakgrunn i den våpenteknologiske utviklingen, viste systemet seg foreldet fra slutten av 1980-tallet og USA og Vest-Tyskland erstattet sine Nike-raketter med den mer moderne MIM-104 Patriot. Norge valgte å ikke kjøpe inn nye missiler og systemet ble avviklet fra slutten av tiåret. I 1991 ble Nikebataljonen formelt nedlagt. Restlageret, mer enn 40 raketter, ble gitt vederlagsfritt til rakettbasen på Andøya.
I ettertid har enkelte av bataljonens områder blitt benyttet til øvingsområder for Heimevernet, men er nå avhendet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Nike-bataljonen Arkivert 7. juli 2020 hos Wayback Machine., Flysamlingen
- ^ Rolf Tamnes og Kjetil Skogrand: Fryktens likevekt – Atombomben, Norge og verden Arkivert 8. juli 2015 hos Wayback Machine.
- ^ «Katastrofen på Trondheimsveien», artikkel fra NRK 31. januar 2015
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- NIKE-Systemet i Norge Forsvarets museer
- youtube.com - Forsvarets historiske filmarkiv - Nytt fra Forsvaret 3 - 1959
- Utfyllende stoff
- Facebook-gruppe for tidligere tjenestegjørende og ansatte