Nikebataljonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Utstilling av NIKE-batteriet ved Trøgstad fort i Østfold
Radome ved NIKE-batteriet på Trøgstad fort

Nikebataljonen var et missilbasert luftvernsystem i bruk i Norge i tiden 19601991 for å beskytte hovedstadsområdet. Systemet ble utviklet i USA med bakgrunn i den våpenteknologiske utviklingen fra annen verdenskrig. Norge benyttet luftvernmissiler av type Nike Ajax frem til 1969 og Nike Hercules (to-trinnsraketter) fra 1969 til bataljonenes avvikling. Ved en krigssituasjon var rakettsystemet basert på bruk av atomstridshoder og fra norsk side var det klarlagt for det.

Våpenhjelpen[rediger | rediger kilde]

Norge ble tilbudt luftvernsystemet gjennom våpenhjelpen fra USA, og takket i 1957 ja. Opplæringen av mannskaper til å bruke det fant sted i USA. Med bakgrunn i Norges politikk knyttet til atomvåpen, ble norsk personell tatt ut. Den norske Nikebataljonen ble aldri oppsatt med atomvåpen. Ved alle Nikebataljonens Batteri (artilleri)er ble det bygget godkjente atomvåpenlagre.[1] Ved trussel om krig var rakettsystemet i Norge klarlagt og basert på bruk av atomvåpen.[2]

Organisering[rediger | rediger kilde]

Systemet ble i Norge organisert under Luftforsvaret og organisert i bataljonsform med følgende batterier: Asker batteri, Nes batteri (Akershus), Trøgstad batteri og Våler batteri (Østfold), samt stab på Linderud leir i Oslo og teknisk avdeling på Skar leir i Maridalen (senere flyttet til Kjeller).

Kart over Nikebataljonen

Oppdeling[rediger | rediger kilde]

Hvert batteri var delt inn i tre fysisk adskilte områder beliggende 1-3 kilometer fra hverandre. Disse områdene ble benevnt:

  • A-område; administrasjon, forpleining, forsyning og forlegning,
  • B-område med radarer samt
  • C-område med raketter og oppskytningsseksjon.

Geografisk plassering av områdene[rediger | rediger kilde]

  • A-områder: Asker: Rustan leir – Nes: Onsrud leir – Trøgstad: Myrås/Havnås – Våler: Kaspertomta
  • B-områder: Asker: Hagahogget – Nes: Bøleråsen (Hvamskollen) – Trøgstad: Trøgstad fort – Våler: Gylderåsen
  • C-områder: Asker: Ved gården Rustan – Nes: Grenimosan – Trøgstad: Havnås – Våler: Sør for Gylderåsen.

I tillegg ble radarinformasjon fra Luftforsvarets stasjon Måkerø benyttet til å oppdage de innkommende flyene.

Raketter[rediger | rediger kilde]

Norge benyttet raketter av type Nike Ajax frem til 1969 og Nike Hercules (to-trinnsraketter) fra 1969 til bataljonenes avvikling.

MIM-3 Nike Ajax illustrasjon på oppskyting

Dekningsområde[rediger | rediger kilde]

Geografisk kunne systemet beskytte et område fra Rjukan til Uddevalla (vest-øst) og fra Skagerrak til nord for Lillehammer (sør-nord).

Avvikling[rediger | rediger kilde]

Grunnet mangel på egnede øvelseområder ble skarpskyting foretatt på Sardinia og i New Mexico. Med bakgrunn i den våpenteknologiske utviklingen, viste systemet seg foreldet fra slutten av 1980-tallet og USA og Vest-Tyskland erstattet sine Nike-raketter med den mer moderne MIM-104 Patriot. Norge valgte å ikke kjøpe inn nye missiler og systemet ble avviklet fra slutten av tiåret. I 1991 ble Nikebataljonen formelt nedlagt. Restlageret, mer enn 40 raketter, ble gitt vederlagsfritt til rakettbasen på Andøya.

I ettertid har enkelte av bataljonens områder blitt benyttet til øvingsområder for Heimevernet, men er nå avhendet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

For mer utførlig lesning om systemet: