Vindstyrke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Symbol wind speed 00.svg
stille/flau vind 0–2 knop 0-1 m/s
Symbol wind speed 01.svg
svak vind 3–7 knop 2-3 m/s
Symbol wind speed 02.svg
lett bris 8–12 knop 4-6 m/s
Symbol wind speed 03.svg
laber bris 13–17 knop 7-9 m/s
Symbol wind speed 04.svg
frisk bris 18–22 knop 10-11 m/s
Symbol wind speed 05.svg
liten kuling 23–27 knop 12-14 m/s
Symbol wind speed 06.svg
stiv kuling 28–32 knop 15-16 m/s
Symbol wind speed 07.svg
sterk kuling 33–37 knop 17-19 m/s
Symbol wind speed 08.svg
38–42 knop 20-21 m/s
Symbol wind speed 09.svg
liten storm 43–47 knop 22-24 m/s
Symbol wind speed 10.svg
full storm 48–52 knop 25-26 m/s
Symbol wind speed 11.svg
53–57 knop 27-29 m/s
Symbol wind speed 12.svg
sterk storm 58–62 knop 30-32 m/s
Symbol wind speed 13.svg
orkan 63–67 knop 33-35 m/s
Symbol wind speed 14.svg
98–102 knop 50-52 m/s
Symbol wind speed 15.svg
102–107 knop 53-55 m/s

Vindstyrke er hastigheten til luft i bevegelse relativt til et fast punkt på jorda. Når lufta flytter seg fra et sted til et annet snakker vi imidlertid om vind.

Vindstyrke er viktig innen mange områder, som værvarsling, luftfart, maritime operasjoner, bygninger og byggeteknikk. Stor vindstyrke kan få alvorlige konsekvenser, og kraftig vind har ofte spesielle navn som storm, orkan eller tropisk syklon.

Vindstyrke kan måles med flere instrumenter. Et anemometer har en propell med kopper som roterer når vinden blåser på dem. Hastigheten som propellen roterer med er proporsjonalt med vindstyrken. Dette apparatet har eksistert i hundrevis av år.

Matematisk[rediger | rediger kilde]

Teknisk sett er vindstyrke gitt ved:

,

der u, v og w er sonal, meridional og vertikal komponent av vindstyrken. I de fleste tilfellene kan en se bort fra den vertikale komponenten, siden den er mye mindre enn de horisontale komponentene. Unntak er for eksempel vertikale luftstrømmer i cumulusskyer.

Faktorer som påvirker vindstyrken[rediger | rediger kilde]

Det er flere faktorer fra liten til stor skala som kan påvirke vindstyrken. Disse omfatter trykkgradient, rossbybølger, jetstrømmer og lokale værforhold.

Trykkgradient er et uttrykk som beskriver forskjellen i lufttrykket mellom to punkter i atmosfæren eller på overflaten. Dette er en svært viktig og dominerende faktor for vindstyrken, for jo større forskjell det er i trykket mellom to faste punkter, jo kraftigere er vinden. Trykkgradienten sammen med corioliskraften og friksjon påvirker også vindretningen.

Rossbybølger er storskala bølger i vindmønsteret i den øvre delen av troposfæren. Disse bølgene har global skala og flytter seg fra vest mot øst, og styrer med det vestavinden på våre breddegrader.

Lokale værforhold spiller en viktig rolle for vindstyrken. Forskjellige typer sykloner som ekstratropiske eller tropiske sykloner og for eksempel monsunen kan i svært stor grad styre vindstyrken.

Skala for vindstyrke[rediger | rediger kilde]

1800-tallet fantes det en rekke vindskalaer rundt om i verden. Beauforts skala har overlevd og blitt en universell standard dels som resultat av slump.[trenger referanse] Beauforts skala ble antatt som en standard av Royal Navy i 1838. Samuel Morse oppfant telegrafen i 1837, T. R. Robinson oppfant skål-anemometeret for vindmåling i 1846 og i slaget ved Sevastopol i 1854 slo en overraskende vinterstorm store deler av de franske og engelske flåtene til pinneved. Det oppsto da behov for å kunne varsle plutselige omslag i været, og løsningen for admiralitetet var å bruke de nye eksakte vindmålingene og ved hjelp av Beauforts sifre å kunne telegrafere prognoser til flåteenhetene.[trenger referanse]

Vindskalaer for ekstremvinder[rediger | rediger kilde]

Saffir-Simpson orkanskala
TD TS 1 2 3 4 5

Ved bedømming av styrken og eventuelle skader som følge av orkaner i Nord-Amerika anvendes Saffir–Simpson-skalaen. Graden bedømmes ved observasjoner av orkanen. Til skalaen hører en gradering av en del fenomener, blant annet vindhastighet, stormflodens høyde og lufttrykk, som kan gi en oppfatning om hvilken skade orkanen kommer til å gi når den når land.

Ved bedømming av en tornados styrke i etterhånd benyttes Fujitas skala. Skalaen baseres på skadegraden. Til skalaen hører en gradering av vindhastigheten. Også torroskalaen brukes, men dens grader bestemmes helt av vindhastigheten.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]