Irlands politiske system

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Teach Laighean (Leinster House) i Dublin er setet til Oireachtas, Irlands parlament.

Irland er en parlamentarisk, representativ og demokratisk republikk[1] og et medlemsland i Den europeiske union.[2] Utøvende makt ligger hos Irlands regjering. Den lovgivende makta ligger både hos regjeringen og de to kamrene til parlamentet (Oireachtas), Dáil Éireann og Seanad Éireann. Den dømmende makten er uavhengig av utøvende og lovgivende makt. Irland er en enhetsstat med begrenset lokalt selvstyre. Mens statsoverhodet er den folkevalgte presidenten i Irland, er det en stort sett seremoniell stilling, med reell politisk makt hos Taoiseach, som er nominert av Dáil og er regjeringssjef.

Utøvende makt blir håndtert av regjeringen, som ikke består av mer enn 15 statsråder, blant dem Taoiseach og Tánaiste (nestleder for regjeringen). Lovgivende makt er tillagt Oireachtas, det tokammers nasjonale parlamentet, som består av Dáil Éireann, Seanad Éireann og Irlands president. Rettsvesenet er uavhengig av den utøvende og lovgivende makt. Leder av rettsvesenet er justitiarius eller øverste dommer (Chief Justice), som leder Høyesterett.

Irland har et flerpartisystem. Fianna Fáil og Fine Gael, historisk motstridende og konkurrerende enheter, som begge okkuperer den tradisjonelle posisjonen i sentrum, sporer sine røtter til de motsatte sidene av den irske borgerkrigen. Alle regjeringer siden 1932 har blitt ledet av det ene eller det andre partiet, og Fianna Fáil har hatt tilstrekkelig støtte ved mange valg til å styre alene. Svingninger i antall seter tillot endringer i regjeringer via forskjellige koalisjoner. Fra 1932 til 2011 var partiene stabile i sin støtte, med Fianna Fáil den største ved hvert valg, Fine Gael den nest største, og ved alle unntatt to anledninger, Labour Party (Arbeiderpartiet) den tredje. De tre siste valgene har imidlertid hatt mer ustabile resultater. Ved valget i 2011 var de største partiene i rekkefølge Fine Gael, Labour og Fianna Fáil;[3] ved valget i 2016 var de største partiene i rekkefølge Fine Gael, Fianna Fáil og Sinn Féin;[4] og ved valget i 2020, de største partiene var Fianna Fáil, Sinn Féin, og deretter Fine Gael. Resultatet var historisk godt for Sinn Féin.[5][6]

I juni 2020 ble leder for Fianna Fáil, Micheál Martin, den nye Taoiseach (regjeringssjef). Han dannet en historisk trepartikoalisjon bestående av Fianna Fáil, Fine Gael og Miljøpartiet De Grønne. Det var første gang i historien at Fianna Fáil og Fine Gael satt i samme regjering. Den forrige taoiseachen og lederen av Fine Gael, Leo Varadkar, ble Tánaiste (nestleder for regjeringen). Martin ledet landet som taoiseach frem til 17. desember 2022, da han etter inngått avtale byttet posisjon med Varadkar.[7]

Economist Intelligence Unit (EIU) vurderte Irland i Demokrati-indeksen som et «fullt demokrati» i 2022.[8]

Grunnloven[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Irlands grunnlov

Grunnloven ble vedtatt etter en folkeavstemning i juli 1937 og trådte i kraft 29. desember samme år. Den fastslo opprinnelig at det nasjonale territoriet omfatter hele øya, altså inkludert Nord-Irland. Dette ble først endret ved en folkeavstemning i 1998, som fastslo at Nord-Irland bare kunne bli en del av republikken Irland ved fredelige, demokratiske virkemidler. Endringen var et resultat av et krav fra unionistene i nord i forbindelse med Belfastavtalen.

Valgordning[rediger | rediger kilde]

Ved samtlige direkte valg, det vil si lokale valg, valg til Dáil Éireann, presidentvalg og valg til Europaparlamentet, brukes single transferable vote, en valgordning som ellers i Vest-Europa kun benyttes på Malta.

Statsoverhodet[rediger | rediger kilde]

Presidenten (Uachtarán na hÉireann), som velges for 7 år, er republikkens statssjef. Siden Irland har et parlamentarisk system er jobben i hovedsak seremoniell og med begrenset myndighet. Alle irske statsborgere som er minst 35 år kan stille til valg som president.

Regjering[rediger | rediger kilde]

Regjeringen har utøvende myndighet og kan bestå av mellom 7 og 15 ministre. Alle medlemmene av regjeringen må også være medlem av parlamentet (maksikmum to fra Senatet). Statsministeren (Taoiseach) utnevnes av presidenten etter nominasjon fra parlamentet. Statsministeren er vanligvis lederen for det politiske partiet eller koalisjonen som vinner flest seter i parlamentsvalget. Statsministeren kan be presidenten om å oppløse parlamentet, noe presidenten i praksis da vil gjøre.

Parlament[rediger | rediger kilde]

Parlamentet består av to kamre; Dáil Éireann med 166 medlemmer og Seanad Éireann med 60 medlemmer. Presidenten er medlem av sistnevnte.

  • Dáil Éireann er underhus og er det klart viktigste av de to kamrene i parlamentet. Det blir direkte valgt for en periode som kan vare opp til fem år. Alle irske og britiske statsborgere som er minst 21 år gamle og som bor permanent i Irland kan stille til valg i underhuset, mens irske og britiske statsborgere som har fylt 18 år og som bor i Irland har stemmerett. Flertallet i Dáil foreslår statsministeren, som presidenten deretter formelt utnevner. Regjeringa må bli godkjent av Dáil og må til en hver tid ha tillit i dette kammeret for å kunne bli sittende.
  • Seanad Éireann er senat/overhus og er hovedsakelig et rådgivende organ. Senatet blir valgt seinest 90 dager etter valget til Dáil. Det er i hovedsak sammensatt på korporativt grunnlag; 43 av de 60 senatorene blir valgt av ulike nærings- og yrkesforsamlinger, seks velges av universitetsutdannede og 11 utpekes av statsministeren. Senatet har sin begrensede makt knytta til muligheten til å forsinke lovforslag og har opp til 90 dager på seg til å overveie og revidere lover.

Domstolene[rediger | rediger kilde]

Det juridiske systemet er, i likhet med i Storbritannia, basert på Common law. Domstolene er uavhengige av de politiske myndighetene, og Høyesterett har prøvelsesrett.

Sentralbanken[rediger | rediger kilde]

Sentralbanken har en relativt stor uavhengighet i forhold til regjeringen. Etter 2003 fikk sentralbanken et noe utvidet mandat i forhold til tidligere ved at dens regulerende rolle i forhold til finansnæringen ble styrket.

Siden Irland er medlem av EU, er også sentralbanken medlem av ESSB – Det europeiske systemet av sentralbanker og Eurosamarbeidet. På denne måten har banken innflytelse på pengepolitikken og den økonomiske politikken både i Irland og i EU.

Nord-Irland[rediger | rediger kilde]

Nord-Irland-konflikten har vært en avgjørende del av irsk politikk helt siden øya Irland i 1920 blei delt mellom Nord-Irland og det som nå er republikken Irland. Dannelsen av Nord-Irland førte i denne provinsen til konflikt mellom (hovedsakelig katolske) nasjonalister som ønsker å bli forent med republikken Irland og (hovedsakelig protestantiske) unionister som ønsker at Nord-Irland skal forbli en del av Det forente kongerike. Denne konflikten blei mer eksplosivt voldelig fra slutten av 1960-tallet, og involverte grupper som Provisional IRA, lojalistiske paramilitære, politiet og den britiske hæren. Blodighetene har ført til tusener av døde i Nord-Irland, men har også medført voldshandlinger i England og sør i Irland.

Siden dannelsen av staten Irland har det vært det langsiktige målet for landets regjeringer å få en slutt på konflikten i Nord-Irland og å få et samla Nord-Irland, som omfatter hele øya. Nord-Irland har også lenge vært en kilde til et anstrengt forhold mellom regjeringene i Storbritannia og i Irland. På slutten av 1990-tallet gikk imidlertid de to landenes regjeringer sammen og blei partnere i et forsøk på å få en slutt på voldelighetene i Nord-Irland. Resultatet av dette samarbeidet er Belfastavtalen. I henhold til denne avtalen blei det etablert et felles ministerråd for å koordinere myndighetsutøvelsen over øya Irland.

Politiske partier[rediger | rediger kilde]

De dominerende partiene i irsk politikk er Fianna Fáil og Fine Gael. Begge har sin opprinnelse i den anglo-irske traktaten av 1921 og den etterfølgende borgerkrigen.

Fianna Fáil har sin bakgrunn i den delen av den nasjonalistiske bevegelsen som var mot den anglo-irske traktaten. Fianna Fáil er landets klart største parti. Opprinnelig var det er radikalt parti, noe til venstre for sentrum. Etter hvert bevega det seg i mer konservativ retning etter at det begynte å dominere irsk politikk fra 1930-åra.

Fine Gael har sin bakgrunn i den delen av den nasjonalistiske bevegelsen som var for den anglo-irske traktaten. Parttiet regnes i dag som et moderne kristeligdemokratisk parti. Det er sterkt for EU-integrering, og mot radikal og voldelig irsk republikanisme.

Labour Party er tredje største parti. Irland skiller seg fra andre vesteuropeiske stater ved at landet ikke har hatt et sosialdemokratisk parti blant de to største partiene. Det har tradisjonelt vært en svak kobling mellom sosial klasse og stemmegivning i Irland. De politiske skillelinjene har, som vi har sett, vært dominert av det nasjonalistiske spørsmålet.

Sinn Féin er et revolusjonært parti som legger hovedvekten på gjenforening. Partiet er all-irsk, det vil si at det fungerer både i Irland og i Nord-Irland. Det blir ofte beskrevet som den politiske fløyen av IRA.

Green Party/Comhaontas Glas er det irske miljøpartiet. Partiet er all-irsk.

Progressive Democrats er et liberalistisk parti som blei danna i 1985 av to parlamentarikere fra Fianna Fáil. Partiet har blant annet vektlagt større uavhengighet mellom stat og kirke og legger vekt på å markere et brudd med det gamle borgerkrigsskillet i politikken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]