Nini Haslund Gleditsch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nini Haslund Gleditsch
Født 28. juni 1908
Død 25. juli 1996
Ektefelle Kristian Gleditsch
Bror Fredrik Haslund
Barn Nils Petter Gleditsch
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Humanistprisen

Nini Haslund Gleditsch, døpenavn Ingrid Margaret Haslund (født 28. juni 1908[1] i Moss, død 25. juli 1996[2]) var en norsk fredsaktivist, aktiv i arbeiderbevegelsen og grunnlegger av Pax forlag.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hennes foreldre var Aagot Mathilde Løken og Johannes Emmanuel Haslund. Hun var gift med Kristian Gleditsch og de to er foreldre til Nils Petter Gleditsch. Ellen Gleditsch var søster av Kristian. Hennes bror Fredrik Haslund var også politisk aktiv i arbeiderbevegelsen.[3]

Gleditsch kom i tenårene med i arbeiderbevegelsen. Som snekkerlærling i København i 1927 ble hun medlem av Clarté. I 1930 fikk hun sosialutdannelse ved Norske Kvinners Nasjonalråd.

Politisk engasjement[rediger | rediger kilde]

Gjennom den eldre broren Fredrik Haslund møtte hun flere politisk aktive personer i arbeiderbevegelsen og Mot dag, blant annet Trygve Bratteli.[3] I 1931 meldte hun seg ut av Arbeiderpartiet og ble medlem av Mot Dag. Hun arbeidet fram til 1936 i Mot Dags forlag Fram, samtidig som hun tok handelsskole. Under arbeidet med Arbeidernes Leksikon traff hun Kristian Gleditsch, som hun ble gift med i 1936. Samme år meldte motdagistene seg igjen inn i Arbeiderpartiet.

Den spanske borgerkrigen[rediger | rediger kilde]

Under den spanske borgerkrigen var ekteparet Gleditsch engasjert i Den norske hjelpekomite for Spania, hvor Kristian var sekretær fra 1936 til 1937. Nini oppholdt seg som frivillig Spania fra 1937 til 1939, hvor hun var ansvarlig for å organisere internasjonal hjelp med mat og medisiner til barn. I 1939 arbeidet hun med hjelp til de flere hundre tusen flyktningene som rømte Spania etter falangistenes seier i borgerkrigen.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under den tyske invasjonen av Norge den 9. april 1940 fulgte ekteparet etter regjeringen til Lillehammer. Kristian Gleditsch kom i kontakt med general Ruge, og Kristian og Nini Gleditsch ble sammen med departementssekretær Dagfinn Juel og kontorsjef i Oslo Forsorgsvesen Arne Ellingsen engasjert som «Overkommandoens opplysningskontor». Deres første og eneste oppdrag ble å få kringkastet Overkommandoens kommuniké, før de måtte følge deler av regjereringen videre på flukten nordover. På Åndalsnes møtte de hennes bror Fredrik Haslund, som ledet gulltransporten som brakte Norges gullbeholdning i sikkerhet i Storbritannia. Begge fulgte med transporten til Tromsø, Kristian etter hvert som Fredrik Haslunds nestkommanderende.[3] På Åndalsnes møtte de også vennen Martin Linge som var sambandsoffiser med britene på stedet.[4] Nini Haslund Gleditsch og Kari Berggrav, datter av biskop Eivind Berggrav, var de to eneste kvinnene som deltok i transporten.[trenger referanse]

I Tromsø ble Gleditsch ansatt først i Handelsdepartementet hos Anders Frihagen, senere møtte hun Trygve Lie på gaten og han ansatte henne straks i Forsyningsdepartementet. Mannen Kristian ble knyttet til de franske styrkene ved Harstad. Da de allierte trakk seg ut av Nord-Norge den 7. juni, fikk Gleditsch plass på krysseren HMS «Devonshire» sammen med kongen, kronprinsen, medlemmer av regjeringen og 70 andre flyktninger. Kristian Gleditsch flyktet via Finland, Moskva, Sibir, Japan og Canada før han kom til England i oktober.[3]

Under resten av krigen fortsatte Haslund Gleditsch å arbeide for Trygve Lie i Forsyningsdepartementet og Utenriksdepartementet i London.

Gleditsch bodde først i London på et pensjonat i Queen Street nr 30 som også Martin Linge brukte som base når han var i London. Vinteren 1940-1941 bodde paret Gleditsch og Dagfin Juel sammen med Trygve Lie og hans familie i Sunningdale. I 1941-1942 flyttet de til Cheam der de delte hus med blant andre Vilhelm Evang, Dagfin Juel og Arne Ellingsen. De ble boende der til sønnen Nils Petter ble født.[3]

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

I 1949 meldte Haslund Gleditsch seg igjen ut av Arbeiderpartiet, i protest mot NATO-pakten. Hun var medlem av flere fredsorganisasjoner, og fra 1953 til 1955 redaktør av «Kvinnen og Tiden». I 1961 ble hun medlem av Sosialistisk Folkeparti. I 1964 var hun med på å stifte Pax forlag.

I perioden 196078 arbeidet Haslund Gleditsch i Statistisk sentralbyrå.

Som pensjonist var hun en aktiv EU-motstander og demonstrant mot atomvåpen, blant annet i organisasjonen Bestemødre mot atomvåpen.[2]

Priser[rediger | rediger kilde]

I 1991 ble hun tildelt Humanistprisen for sin livslange innsats.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Stanghelle: Nini Haslund Gleditsch, Samlaget, Oslo, 1993

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Anmeldte dødsfall». Aftenposten. 14. august 1996. 
  2. ^ a b «Nini Haslund Gleditsch er død». Aftenposten. 26.07.1996. 
  3. ^ a b c d e Stanghelle, John (1993). Nini Haslund Gleditsch. Opprør. En biografi. Oslo: Samlaget. ISBN 8252139310. 
  4. ^ Gleditsch, Nini; Gleditsch, Kristian (1954). Glimt fra kampårene. Oslo: Dreyers. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Anders Bratholm 
Vinner av Humanistprisen
Neste mottaker:
 Finn Carling