Dagfin Juel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Dagfin Juel (født 23. februar 1909, død 4. juni 1985 i Trondheim) var en norsk sosialøkonom og embetsmann, utdannet cand.oecon. ved Universitetet i Oslo i 1932.

Juel var byråsjef i Sosialdepartementet fra 1942, og ble konsulent i Handelsdepartementet sammen med Truls Glesne i 1948 – og som byråsjef året etter. Fra 1954 var Juel underdirektør i samme departement.

Juel var sentral økonom i Arbeiderpartiet, og ble utnevnt som statssekretær ved Statsministerens kontor under Gerhardsenregjeringen 1965-68. Dette året tok han en gjestestilling som økonomisk planleggingssjef i Swaziland fram til 1969. Han ble deretter direktør i Kommunaldepartementet til 1979 – da han pensjonerte seg i en alder av 75 år.

Etter den tyske invasjonen i 1940 reiste Juel sammen med gulltransporten nordover. Med på reisen i ulike roller var også Einar Gerhardsen, Nini Haslund Gleditsch, Kristian Gleditsch og Nordahl Grieg. Juel var venn av paret Gleditsch og var som dem med i Mot dag. Juel flyktet til England og delte periodevis husvære med Gleditsch og Vilhelm Evang. Martin Linge brukte også pensjonatet Queen St nr 30 som base når han var i London. Vinteren 1940-1941 bodde Juel og paret Gleditsch sammen med Trygve Lie i Sunningdale en halvtime fra London.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stanghelle, John (1993). Nini Haslund Gleditsch. Opprør. En biografi. Oslo: Samlaget. ISBN 8252139310. 
personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)