Løselighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Løselighet er den mengde av et stoff som lar seg oppløse i et bestemt løsemiddel under gitte forhold. Den oppløste substansen kalles løsningsstoff og den oppløsende væsken (vanligvis til stede i mer enn rikelig mengde) kalles løsemiddelet. Til sammen utgjør disse en løsning. Prosessen kalles oppløsning, eller hydrering dersom løsemiddelet er vann.

En løsning i likevekt som ikke kan holde på mer av løsningsstoffet sies å være mettet. Løseligheten av en substans oppløst i en annen avgjøres av intermolekylære krefter mellom løsemiddel og løsningsstoff, temperatur, endringen i entropi som adfølger oppløsningen, tilstedeværelse og mengde av andre substanser, og trykk eller partialtrykk av en løsningsgass.

Løselighetskonstanten er et særtilfelle av en likevektskonstant. Den beskriver likevekten mellom oppløst salt og uoppløst salt. Løselighetskonstanten er anvendelig for fellingsreaksjon som er det motsatte av oppløsningsreaksjon. Løselighetskonstanten er temperaturavhengig.

Selv om løsninger gjerne anses å være faste stoffer som blandes ut i væsker, kan to hvilke som helst aggregatstilstander blandes og kalles en løsning. Hydrogen (en gass) kan oppløses i palladium (fast stoff), og rustfritt stål er en løsning av et fast stoff i et annet fast stoff (kalt en legering). Ftalater oppløses i plastikkstoffer og virker plastifiserende.

Ved særskilte betingelser kan løsninger holde mer av et løsningsstoff enn løsemiddelet normalt kan oppløse. Dette kalles overmetning.

løsemidler blir vanligvis karakterisert som polare eller nonpolare. Den generelle tommelfingerregelen er at «likt oppløser likt». Dette betyr at polare løsemidler vil oppløse ioniske forbindelser og kovalente forbindelser som ioniserer, mens nonpolare løsemidler vil oppløse nonpolare kovalente forbindelser. For eksempel vil vanlig bordsalt, en ionisk forbindelse, oppløses i vann, men ikke i etanol.

Vann og nonpolare løsemidler er ublandbare (immiscible), dvs. de danner ikke homogene blandinger, men deler seg i to distinkte faser eller danner melkeaktige emulsjoner.


Løselighet av bindingstype i vann[rediger | rediger kilde]

Denne tabellen gir en viss indikasjon av hvordan typen av kjemisk binding relaterer til løselighet i vann.

Bindingstype Løselighet i vann Eksempel
ionisk mest løselig Se under
metallisk uløselig Fe
med mindre de reagerer med vann K
polar kovalent løselig hvis den har H-bindinger glukose
løselig etter reaksjon HCl
ellers uløselig eter
non-polar kovalent mest løselig benzen
enkelte noe løselige O2
kovalent matrise uløselig diamant

Løselighet av ioniske forbindelser i vann[rediger | rediger kilde]

Denne tabellen presenterer en oversikt over løselighet av salter i vann.

Løselig Uløselig
Gruppe 1 og NH4+- forbindelser Karbonater (unntatt Gruppe 1 og NH4+-forbindelser)
nitrater sulfitter (unntatt Gruppe 1 og NH4+-forbindelser)
acetater (etanoater) fosfater (unntatt Gruppe 1 og NH4+-forbindelser)
klorider, bromider og jodider (unntatt Ag+, Pb2+, Cu+ og Hg22+) hydroksider og oksider (unntatt Gruppe 1, NH4+, Ba2+, Sr2+ og Ca2+)
sulfater (unntatt Ag+, Pb2+, Ba2+, Sr2+ og Ca2+) sulfider (unntatt Gruppe 1, Gruppe 2 og NH4+-forbindelser)

Se også[rediger | rediger kilde]

Nettilgjengelig analyse[rediger | rediger kilde]

ALOGPS interaktiv utregning av vanndig løselighet for forbindelser ved Virtual Computational Chemistry Laboratory