Anathon Aall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Anathon Aall
AnathonAall.jpg
Født 15. august 1867
Nesseby
Død 9. januar 1943 (75 år)
Oslo
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Yrke filosof, professor, psykolog, teolog, universitetslærer
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi
Institusjoner Universitetet i Oslo

Anathon August Fredrik Aall (født 15. august 1867 i Nesseby, død 9. januar 1943 i Oslo) var en norsk filosof og psykolog. Han var professor ved Det kgl. Frederiks Universitet, nå Universitetet i Oslo 19081937.

Aall var sønn av sogneprest Nils Anton Aall (1833–96) og Mathilde Susanne Dahl (1842–1910), og var den nest eldste av ni søsken. En yngre bror var overrettssakfører Herman Harris Aall, og den yngre søsteren Maren ble gift med Kristian Birch-Reichenwald Aars, som var statsstipendiat i filosofi. Selv ble han i 1899 gift med Cathrine Antonie Langaard (1863–1926). Aall ble gift for andre gang i 1928, med Lily Weiser-Aall.

Aall gikk ut av gymnaset i Stavanger i 1886. Deretter studerte han teologi og filosofi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania (Oslo), og ble cand. theol. 1892. I 1891 vant han Kronprinsens gullmedalje for «Det 4de evangeliums authenti».[1][2] Mellom 1893 og 1895 studerte han kirkehistorie, filosofi og psykologi i Berlin, Leipzig og Paris, og besøkte Roma, London og København. Han ble dr. philos. i 1896 på avhandlingen «Der Logos, I». I 1898 konkurrerte han om et professorat i kirkehistorie ved Det kgl. Frederiks Universitet, men hans teologiske standpunkt ble ansett som altfor radikal.

I 1902 begynte Aall som gymnaslærer, men reiste snart til Tyskland, og tok tysk doktorgrad i Halle 1903 med «Zur Frage der Hemmung bei der Auffassung gleicher Reize». Samme år ble han dosent i Halle. I 1908 ble han utnevnt til professor i filosofi i Kristiania med filosofisk propeudetikk og eksperimentell psykologi som spesialitet, og forble i professoratet inntil han tok avskjed i 1937.

Aall tok opp igjen et tidligere forslag om å opprette et psykologisk institutt ved Det kgl. Frederiks Universitet. I 1909 gikk departementet med på å godkjenne opprettelsen av et slikt institutt, med en årlig bevilgning på kr. 500 (se Teigen, 2004), og det ble dermed det første instituttet innen det nye faget psykologi i Norge.

Som tenker gjennomgikk Aall en ganske dramatisk forvandling fra teolog til tilhenger av britiske empirister som John Stuart Mill og Herbert Spencer. I vitenskapelig arbeid ga dette seg utslag i at han beveget seg fra teologiske spekulasjoner til positivistisk orientert eksperimentalpsykologi. I tråd med dette mente også Aall, i tråd med vanlige synsmåter i vår tid, at psykologien er en naturvitenskap, og må være biologisk orientert (se Korsvold, 2001).

Aall deltok på kongressene for eksperimentell psykologi i Giessen i 1904 og i Frankfurt am Main i 1908. I 1905 holdt han en serie forelesninger om Henrik Ibsen i København. Han var medlem av Videnskapsselskapet i Kristiania og av Gesellschaft für experimentelle Psychologie.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Der Logos I-II (189699)
  • Vort sjælelige og vort ethiske liv (1900)
  • Macht und Pflicht (1902)
  • Ibsen og Nietzsche (1906)
  • Sokrates – Gegner oder Anhänger der Sophistik (1906)
  • Filosofiens historie i Norge (1911)
  • Filosofien i Norden (1918).
  • Filosofiens historie: i oldtiden og mellomalderen (1923)
  • Psykologi (1926)
  • Filosofiens historie i den nyere tid (1931)
  • Sosialpsykologi (1938)

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Illustreret norsk konversationsleksikon. Bd. 1. Kristiania: Aschehoug, 1907.
  • Isaksen, Asbjørn og Wallem,Fredrik B. (red.): Norges universitet. Professorer, docenter, amanuenser, stipendiater samt øvrige lærere og tjenestemend 1911. Kristiania og Kjøbenhavn: Gyldendalske Boghandel, 1911.
  • Korsvold, H. (2001). "Den som kan, han skal, just han.": Anathon Aall – Fra teolog til eksperimentalpsykolog. Oslo: Forum for universitetshistorie.
  • Steffens, Haagen Krog: Norske Slægter 1912. [Kristiania]: Gyldendalske Boghandel, 1911. [1][død lenke]
  • Teigen, K. H. (2004). En psykologihistorie. Bergen: Fagbokforlaget.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

filosofiDenne filosofi-, psykologi- og personrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.