Nepals kommunistiske parti (Rayamajhi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Nepals kommunistiske parti (Rayamajhi) var et prosovjetisk og promonarkistisk parti i Nepal, leda av Keshar Jung Rayamajhi, som eksisterte fra 1962 til 1985.

Forhistorie[rediger | rediger kilde]

Keshar Jung Rayamajhi tok over ledelsen i Nepals Kommunistiske Parti i 1956, da Man Mohan Adhikari dro til Kina for å få medisinsk behandling. Han blei rekna til høyrefløya i partiet.

Partistifteren Pushpa Lal Shresta kritiserte bl.a. at Rayamajhi fikk gjennom at NKP stilte opp i parlamentsvalget i 1959. Partiet gjorde det dårlig, og det svekka Rayamajhis stilling.

Det er seinere blitt hevda at Rayamajhi alt på denne tida hadde hemmelige kontakter med kong Mahendra.

Da splittelsen mellom Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) og Kinas kommunistiske parti (KKP) blei kjent i Nepal først på 1960-tallet, sympatiserte de fleste medlemmer og viktige partiledere med KKP. Kina er en nær nabo, og den kinesiske revolusjonen hadde sterk tiltrekningskraft.

Prokinesiske synspunkter dominerte også på denne tida den indiske kommunistbevegelsen, som påvirka Nepals kommunister kraftig. NKP så dessuten på indisk ekspansjonisme som en hovedfare for Nepal, og oppfatta Kina som en viktig motvekt og alliert mot India.

Sovjet var lengre borte, og fikk først og fremst støtte fra enkelte partiledere som hadde kontakt med SUKP. Samtidig arbeidet SUKP intenst for å få støtte mot Kina i alle kommunistpartier i Asia.

Da kong Mahendra gjorde statskupp 15. desember 1960 var Rayamajhi i Moskva. Han sendte ut ei støtteerklæring til statskuppet, mens Pushpa Lal, på vegne av NKPs politbyrå i Kathmandu, fordømte det.

Flertallet i partiledelsen støtta ham, mens de fleste partimedlemmene og mange av partiets viktigste ledere støtta venstrefløya. På et møte i India i 1991 fikk Rayamajhi et stort flertall mot seg. Partiledelsen ignorerte det og fortsatte å følge samme politiske linje.

Partisplittelsen i 1962[rediger | rediger kilde]

NKP var nå i praksis splitta i to. Opposisjonen tvang gjennom at partiets 3. landsmøte blei sammenkalt i India i 1962. Her var partiledelsen i mindretall, og Rayamajhi og flere av hans medarbeidere blei ekskludert. Ny generalsekretær blei Tulsi Lal Amatya, som fikk ansvar for partiledelsen sammen med Pushpa Lal Shresta.

Dette var den første av ei lang rekke partisplittelser, som skulle føre til at Nepal i perioden mens det kongelige diktaturet varte fikk flere titalls kommunistiske partier og grupper. De fleste og største av dem var mer eller mindre prokinesiske og promaoistiske.

Rayamajhi og hans fløy godtok ikke resultatet av landsmøtet i 1962. Med støtte av SUKP stifta de Nepals første prosovjetiske parti i 1962 eller 1963, som blei kjent som NKP(Rayamajhi) (sjøl om de hevda at de var den «egentlige» fortsettelsen av det gamle NKP.)

«Kongelige kommunister»[rediger | rediger kilde]

Sjøl om NKP(Rayamajhi) var det minste av Nepals to kommunistpartier, og sjøl om alle politiske partier formelt var forbudt under kong Mahendras diktatur, fikk NKP(R) i praksis fordel av partilederens nære forhold til kongen og diktatoren.

Rayamajhi blei utnevnt til medlem av kong Mahendras råd, og blei av kommunistene til venstre fordømt som «kongelig kommunist». Dette la ingen hindring i veien for forholdet til Sovjetunionen, som ønska best mulige forbindelser med og i regjeringer i den 3. verden.

Undertrykkelsen gjorde at det opprinnelige NKPs organisasjon inne i Nepal falt sammen rundt 1965. NKP(R) derimot, kunne organisere partikongress i 1966.

Partiet kunne også dra fordel av at det nye politiske systemet under diktaturet, det såkalte Panchayat-demokratiet til kong Mahendra, på 1960-tallet ennå kunne stå fram som radikalt og reformvennlig.

Krise etter 1980[rediger | rediger kilde]

På 1970-tallet vokste kommunistbevegelsen kraftig. Flere sterke nye kommunistpartier som var mot monarkiet og støtte Kinas kommunistiske parti blei stifta.

I 1979 utløste et studentopprør store protester mot monarkiet. Studentrepresentanter fra det moderate prokinesiske partiet NKP(Pushpa Lal) og NKP(R) forhandla fram et kompromiss, som blei avvist og førte til voldsomme demonstrasjoner. Følgen var at kong Birendra utlyste ei folkeavstemning mellom det partiløse Panchayat-demokratiet (egentlig ei form for royalistisk diktatur) og flerpartidemokrati i 1980.

Dette valget vant kongen (ifølge mange ved hjelp av valgfusk, kanskje administrert av daværende prins, seinere kong Gyanendra. Men det var bl.a. klart flertall for demokrati i byene og blant folk med utdanning. Den demokratiske bevegelsen og kommunistene vant mange tilhengere.

NKP(R) var ikke blant de andre kommunistpartiene som bekjempa kongens forslag i 1980, og folkebevegelsen førte til kraftige indre motsetninger i partiet.

Splittelse og sammenbrudd[rediger | rediger kilde]

I de nærmeste åra gikk NKP(Rayamajhi) gjennom to alvorlige splittelser:

  • I 1981 blei NKP (Manandhar) stifta under ledelse av Bisnu Bahadur Manandhar. NKP (M) blei det største og viktigste prosovjetiske partiet.
  • I 1983 blei Rayamajhi ekskludert fra sitt eget parti, da partisekretær Krishna Raj Varma fikk flertall i sentralkomiteen. Det opprinnelige NKP(R) blei fra da av kjent som NKP (Varma) (en annen transkripsjon er Burma).

Typisk for begge disse to partiene ser ut til å ha vært at de mangla den sterke tilknytninga til kongehuset som Rayamajhi hadde.

Ei mindre gruppe Rayamajhi-tilhengere rekonstituerte NKP (Rayamajhi). Men denne gruppa var nå så sterkt svekka at den gikk i oppløsning i 1985, uten å etterlate seg rester.

Arven etter Rayamajhi etter 1985[rediger | rediger kilde]

Under demokratiopprøret Jana Andolan 1990 var Keshar Jung Rayamajhi og partiene som kom ut av hans NKP(R) på hver sin side.

Rayamajhi støtta kongemakta under diktaturets sluttperiode, og gikk inn som representant for kong Birendra i overgangsregjeringa etter diktaturets fall og i komiteen som laga ny grunnlov. (Der var han medansvarlig for de royalistiske paragrafene som la grunnlaget for kong Gyanendras statskupp i 2002 og 2005.)

Han stifta et nytt parti foran valget i 1991 som ikke fikk noen betydning. Resten av livet fortsatte han å arbeide for kongene Birendra og Gyanendra.

NKP(Manandhar) og NKP(Varma) slutta seg til Den Forente Venstrefronten (ULF) som samla de moderate kommunistpartiene som sloss for å styrte det kongelige diktaturet i 1990.

NKP(Manandhar) skifta kort før valget i 1991 navn til NKP (Prajatantrik) (parentesen betyr demokratisk) og fikk valgt inn 3 representanter i parlamentet. NKP(Varma) fikk ikke falgt inn noen.

Dette var høydepunktet for den prosovjetiske kommunistiske bevegelsen. Sovjetunionen var nå oppløst, så den internasjonale støtta denne retninga kunne vente før 1990 fantes ikke mer. I Nepal dominerte det nye, store kommunistpartie som blei kjent som UML den moderate sida av kommunistbevegelsen, og det var bare til venstre for UML at det var plass til konkurrerende partier.

Kort tid etter valget i 1991 gikk NKP(P) og NKP(V) sammen i et parti med navnet NKP(Sanyukta) (parentesen betyr forent), men enheten sprakk raskt, og NKP(V) forsvant inn i det store, moderate kommunistpartiet som er kjent som UML. NKP(S) oppnådde aldri seinere parlamentarisk representasjon.

NKP(Sanmyukta) gikk i 2002 sammen med fire andre, mer radikale kommunistiske småpartier inn i den antimonarkistiske fronten United Left Front Nepal (ULF). I 2005 slutta ULF seg til Sjupartialliansen for demokrati i Nepal. Seinere samme år slo NKP (Sanyukta) seg sammen med et annet lite kommunistparti, NKP(Marksbadi), til NKP(Sanyukta Marksbadi) (parentesen betyr forent marxistisk). NKP(SM) deltok sammen med Sjupartialliansen i det store demokratiopprøret Jana Andolan 2006, og gikk i mai 2006 inn i Sjupartialliansens regjering.

Ettersom NKP(M) var den siste sjølstendige resten av NKP (Pushpa Lal), i sin tid et prokinesisk kommunistparti stifta av Rayamajhis hardeste motstander Pushpa Lal Shresta, så kan man vel si at sammenslåing med et tidligere maoistisk parti, deltakelse i et antiroyalistisk opprør og sete i den mest kongefientlige regjeringa i Nepals historie er en ganske ironisk slutt for Rayamajhis bevegelse.

Se også[rediger | rediger kilde]