Madan Kumar Bhandari

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Madan Kumar Bhandari
Madan bhandari.jpg
Født 27. juni 1952
Taplejung
Død 16. mai 1993 (40 år)
Ektefelle Bidhya Devi Bhandari
Yrke Politiker
Nasjonalitet Nepal

Madan Kumar Bhandari (født i Taplejung distrikt i 1952, druknet ved Dasdhunga i 1993) var en kommunistisk leder i Nepal.

Han var den første generalsekretæren og de facto partisjefen i det store, moderate og parlamentariske kommunistpartiet NKP (Ekikrit Marksbadi ra Leninbadi) (også kjent som UML) fra det blei starta og til han døde i ei mystisk bilulykke i 1993.

Politisk bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Badnari blei først politisk aktiv som studentleder i NKP (Pushpa Lal).

Han brøyt ut av partiet i 1976 for å danne sin egen kommunistgruppe Mukti Morcha Samuha (MMS, Frigjøringsfont-gruppa).

I 1977 gikk MMS inn i All Nepal Communist Revolutionary Coordination Committee (Marxist-Leninist), den organisasjonen som Jhapeli-gruppa danna for å forberede et nytt kommunistparti.

i 1978 blei det nye partiet NKP (ML) stifta. Partiet tiltrakk seg mange unge aktivister, og blei det største kommunistpartiet i landet på 1980-tallet.

I utgangspunktet var det erklært revolusjonært og maoistisk, men det begynte snart å stille kritiske spørsmål ved maoismen.

Leder av NKP(ML)[rediger | rediger kilde]

Viktig for partiets endegyldige brudd med sin revolusjonære fortid var at den programmatiske tilslutninga til Maos teori om nytt demokrati på slutten av 1980-tallet blei skifta ut med Bhandaris teori om folkets flerparti-demokrati.

Madan Bhandari blei også partisekretær (altså partileder) i NKP(ML) i 1986.

I 1989 gikk NKP (ML) og NKP (Marksbadi) sammen om å opprette en felles front av sju kommunistpartier som fikk navnet Den Forente Venstrefronten (vanligvis kalt ULF).

Jana Andolan 1990[rediger | rediger kilde]

ULF leda, sammen med Nepals Kongressparti, det store demokratiopprøret (Jana Andolan) våren 1990, som førte til at det monarkistiske diktaturet blei erstatta med flerparti-parlamentarisme.

Bhandari var en av de aller mest sentrale lederne for denne kampen, på godt og ondt.

På den negative sida regner mer radikale kritikere at ULF var med på å skrive ei grunnlov som ga kongen betydelige rettigheter (som bl.a. er blitt brukt av kong Gyanendra for å forsvare statskupp), og skuffa folk fra lavkaster, undertrykte nasjonale minoriteter og kvinner, som alle hadde håpa å få støtte til sin frigjøringskamp i grunnlova.

Den virkelige lederen av UML[rediger | rediger kilde]

Foran valget i 1991 hørte Bhandari til de lederne i ULF som ønska å stille opp sammen med Nepals Kongressparti. Da Kongressen avslo det på en konferanse i januar 2001, reagerte UL-ledelsen lynraskt. Alt samme måned stifta NKP (ML) og NKP (Marksbadi) det nye NKP (Ekikrit Marksbadi ra Leninbadi) – alias UML.

Første president i det nye partiet blei NKP (Marksbadi)s og ULFs leder Sahana Pradhan. Men den reelle sjefen blei Madan Kumar Bhandari, som fortsatte i den samme stillinga han hadde hatt i NKP(ML), som partisekretær. UML tok også over det programmet han hadde formulert for folkets flerpartidemokrati.

Ved parlamentsvalget i 1991 detablerte UML seg i et slag som Nepals nest største parti etter Nepals Kongressparti. UML gjorde det spesielt godt i det mer utvikla, noe rikere østlige Nepal, som hadde vært Kongressens hovedfeste.

Et eksempel var at statsministeren, kongressveteranen Krishna Prasad Bhattarai sensasjonelt blei slått ut av partlamentet av Bhandari, som hadde vært illegal partiarbeider opp til 1990 og var nærmest ukjent. (Dette åpna veien for at G. P. Koirala tok hele makta i Kongresspartiet og blei statsminister.)

Mystisk dødsfall i 1993[rediger | rediger kilde]

I 1993 døde Madan Bhandari plutselig sammen med en annen UML-leder, Jivraj Ashrit, da jeepen de kjørte i falt i Narayani-elva ved Dasdhunga på veien fra Kathmandu til Narayanghadh.

En undersøkelseskommisjon kom etterhvert til at dødsfallene hadde vært et ulykkestilfelle. (Nepal har mange dårlige og farlige veier, og ulykker av denne typen er vanlige.)

Mange på venstresida både i og utafor UML, mistenkte at dette egentlig var ei likvidering. De krevde en ny undersøkelse, og at Koirala måtte gå.

Dette førte til store demonstrasjoner. 24 demonstranter blei drept av politiet. Mindre revolusjonære partier til venstre for UML var også med på å drive fram denne demonstrasjonsbølgen (inklusive de som seinere skulle bli det store maoistpartiet, NKP (Maobadi).)

I 1997 slo en høyesterettsdom fast at dødsfallene var ei ulykke. Sjaføren Amar Lama, som først blei fengsla for uaktsom kjøring, slapp fri året etter. I 2001 blei han kidnappet og drept.

Mange i UML og ellers på venstresida regner fortsatt Bhandaris død som et uoppklart politisk mord.

Ettervirkningene av Bhandaris død[rediger | rediger kilde]

Etter Bhandaris død blei det suppleringsvalg i kretsen hans. K. P. Bhattarais tilhengere prøvde igjen å få ham valgt inn, men han blei slått av UMLs kandidat igjen. Denne gangen var det Madan Kumar Bhandaris enke som blei valgt.

Bhattarais tap utløste en bitter partikamp i Kongressen. Hans tilhengere anklaga partileder og statsminister for å ha sabotert Bhattarais valgkamp for å hindre at han kom inn. Til gjengjeld saboterte Bhattarais tilhengere i nasjonalforsamlinga et tillitsvotum til statsminister Koirala. Følgen var at Koirala utlyste nyvalg i 1994.

Kongressen tapte dette valget og UML blei nasjonalforsamlingas største parti. UML danna sin første regjering med Man Mohan Adhikari som statsminister.

Madhav Kumar Nepal tok over som partisekretær etter Bhandaris død. Han blei også visestatsminister i Adhikaris regjering.

Se også[rediger | rediger kilde]