Madhav Kumar Nepal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Madhav Kumar Nepal
माधवकुमार नेपाल
Madhav Kumar Nepalमाधवकुमार नेपाल
Født 6. mars 1953 (62 år)
Rautahat district, Nepal
Parti Nepals revolusjonære organisatsjon (Marxist–Leninist) (Før 1975)
All Nepal Communist Revolutionary Coordination Committee (Marxist-Leninist) (1975–1978)
Nepal Kamyunishta Parti (Marksbadi Leninbadi) (1978–1991)
Nepals Kommunistiske Parti (forente marxist-leninister) (1991–)
Nepals statsminister
25. mai 2009 - 6. februar 2011
Forgjenger Pushpa Kamal Dahal
Etterfølger Jhala Nath Khanal
Nepals visestatsminister
30. november 1994 - 12. september 1995
Regjering Girija Prasad Koirala
Forgjenger Aimo Cajander
Etterfølger Prakash Chandra Lohani
Utenriksminister
30. november 1994 - 12. september 1995
Forgjenger Girija Prasad Koirala
Etterfølger Prakash Chandra Lohani

Madhav Kumar Nepal (Nepali: माधव कुमार नेपाल) (født 1953 i Rautahat-distriktet i Nepal) er en nepalesisk politiker, som var Nepals statsminister mellom 25. mai 2009 og 6. februar 2011.[1] Nepal annonserte at han gikk av som statsminister 30, juni 2010.[2] Han var leder av Nepals moderate kommunistparti NKP (Ekikrit Marksbadi ra Leninbadi) (UML) i 15 år.

Tidlig liv og utdanning[rediger | rediger kilde]

Madhav Kumar Nepal ble født Rautahat-distriktet i Sentralregionen, til foreldrene Mangal Kumar Upadhyaya og Durgadevi Upadhaya.[3] Han et utdannnet i økonomi fra Tribhuvan University i 1973 og jobbet innen bank, før han ble politiker på heltid.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Nepal skal ha blitt med i Pushpa Lal Shrestas fløy i Nepals Kommunistiske Parti alt i 1966. Han brøt seinere ut og dannet sin egen gruppe, som på 1970-tallet sluttet seg til ANCRCC (ML), som var en sammenslutning av mindre kommunistgrupper som forberedte dannelsen av et nytt, revolusjonært pro-kinesisk kommunistparti. Han var med i NKP (ML), som ble 1980-tallets største og viktigste kommunistparti, fra starten i 1978.

UML[rediger | rediger kilde]

I overgangsregjeringa etter Jana Andolan 1990 var han justisminister. Han deltok også i komiteen som utarbeidet forslaget til den nye grunnloven i 1990. NKP (ML) gikk i spissen for å opprette UML i 1991. Nepal ble generalsekretær (leder) i UML etter at Madan Kumar Bhandari i 1993 døde i ei overraskende bilulykke. Etter UMLs store valgseier i 1994, da partiet ble det største i parlamentet, ble Nepal visestatsminister da Man Mohan Adhikari dannet regjering. Denne første (og hittil eneste) rene UML-regjeringen satt fra 1994 til 1995.

I 1998 var politisk og personlig opposisjon til Nepal en viktig grunn til at halve parlamentsgruppa i UML sprakk ut. Utbryterne laget et nytt parti som brukte det gamle navnet NKP (ML), men som for å unngå forvekslinger nå ofte kalles NKP (ML) (1998). Blant utbryterne var både folk som kritiserte Nepal fra venstre, som det opprinnelige NKP(ML)s første generalsekretær C.P. Mainali, og personlige rivaler som politisk var nokså enige med ham, som Bamdev Gautam. De fleste i det nye NKP(ML) gikk tilbake til UML i januar 2002. Men før det hadde splittelsen kosta UML valgseieren i 1999. NKP (ML) (1998) fikk 6,4 % og ingen representanter, men sørget for at UML bare fikk 30,7 % og 71 mandater, og igjen ble mindre enn den største konkurrenten Nepals Kongressparti. (Med stemmene til NKP(ML) ville UML fått 104 mandater og rent flertall.)

I mai 2003 dannet de 5 partiene UML, Nepals Kongressparti, Nepal Mazdoor Kizan Party, Janamorcha Nepal og Nepal Sadbhavana Party, et forslag til kong Gyanendra om å utpeke en regjering med støtte av et parlamentarisk flertall. I følge forslaget skulle Nepal ta over som statsminister i ei koalisjonsregjering av disse partiene. Kongen avslo, formelt med det argumentet at Nepals Kongressparti og de to fløyene av det monarkistiske RPP var mot. I 2004 brøt UML under Nepals ledelse ut av dette samarbeidet for å gå inn i en regjering dominert av de mest promonarkistiske partiene som hadde avvist Nepal som statsminister.

I 20032004 fikk Nepal stadig sterkere motstand, særlig blant UMLs yngre medlemmer og i partiets studentforbund. Ungdomspartiet til UML gikk i spissen for store demonstrasjoner som krevde forhandlinger og fred med maoistopprørerne i NKP (Maobadi). Etter at kong Gyanendra gjorde statskupp 1. februar 2005 var UML med på å stifte Sjupartialliansen for demokrati i Nepal, som i praksis er ledet av UML og Nepals Kongressparti. I løpet av året kom Sjupartialliansen fram til en allianse med NKP (Maobadi) mot kongen, forhandlet fram av UML og Kongressen.

Etter seieren i det store demokratiopprøret Jana Andolan 2006, ble Nepals ledende rival i UML, K.P. Sharma Oli, visestatsminister. Den tidligere utbryteren Bamdev Gautam spilte også ei viktig rolle.

Statsminister[rediger | rediger kilde]

med President Ram Baran Yadav

Han ble statsminister i Nepal den 25. mai 2009 etter hans forgjenger Prachanda gikk av etter en konflikt med presidenten.[4] Nepal annonserte 30, juni 2010 at han gikk av som statsminister fra 6. februar 2011.[5]



Forgjenger:
 Prachanda 
Nepals statsminister
(25. mai 2009–6. februar 2011)
Etterfølger:
 Jhala Nath Khanal 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Nepal parliament elects new PM». AFP via Google News. 
  2. ^ «Nepal PM quits in live TV address». BBC News. 30. juni 2010. 
  3. ^ K.C., Surendra. Aitihasik dastavej sangroh - bhag 2. Kathmandu: Pairavi Prakashan, 2063 B.S. p 460.
  4. ^ «Communist leader elected Nepal PM». BBC. 23. mai 2009. 
  5. ^ «Prime Minister Madhav Kumar Nepal Resigns». Nepal News. 1. juli 2010. 

Se også[rediger | rediger kilde]