Jhapeli-gruppa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jhapeli-gruppa, nepali Jhapeli Samuha, var ei mindre kommunistisk gruppe, oppkalt etter Jhapa-distriktet i Nepal, som forsøkte å starte bondegerilja etter mønster av de indiske naxalittene i 1971.

Gruppa er historisk viktig som et utgangspunkt for Nepals største legale, moderate kommunistparti, Nepals Kommunistiske Parti (forente marxist-leninister).

Jhapeli-gruppa hadde utgangspunkt i East Kosi Provincial Committee, som opprinnelig var en distriktsorganisasjon i det illegale Nepals Kommunistiske Parti stifta i 1949.

Innflytelsen fra naxalittene[rediger | rediger kilde]

Jhapa er det distriktet som ligger lengst mot øst, sør og er ett av de lavest i Nepal. Det ligger i Tarai, i landets hjørne i øst og sør, og derfor med ei ekstra lang grense mot India.

Jhapas nabo på den andre sida er Naxalbari, som på denne tida ga sitt navn til den indiske politiske bevegelsen naxalittene.

I 1967 starta et bondeopprør i Naxalbari, leda av medlemmer i Indias største, prokinesiske kommunistparti, Indias Kommunistiske Parti (marxistene) (vanligvis kjent under forkortelsen CPM). Opprørerne kritiserte samtidig ledelsen i CPM for å ikke være virkelige revolusjonære tilhengere av Mao Zedongs Tenkning, og stifta et nytt parti, Indias Kommunistiske Parti (marxist-leninistene), under ledelse av Charu Mazumdar. IKP(m-l) fikk støtte av Kinas Kommunistiske Parti (KKP), og det kom til brudd mellom KKP og CPM.

Både før og etter partistiftelsen blei Mazumdars bevegelse fulgt av mange splittelser. Dette fortsatte etter at Mazumdar døde i fangenskap, angivelig etter tortur. En følge av det er at det fortsatt finnes mange konkurrerende partier i India som alle gjør krav på navnet IKP(m-l).

Etterhvert blei også Mazumdar kritisert for venstre-ekstremisme. Ledelsen i KKP kritiserte ham bl.a. for linja med individuell likvidering av klassefiender, som i begynnelsen gikk ut på å drepe godseiere, seinere andre angivelige klassefiender, som politifolk i Calcutta.

Naxalittene fikk likevel stor innflytelse, og inspirerte mange unge revolusjonære i resten av India og nabolanda.

Jhapa-bevelgelsen 1971[rediger | rediger kilde]

Mohan Chandra Adhikari, Chandra Prakash Mainali og Radha Krishna Mainali var tre av de unge lederne i East Kosi Provincial Committee, der Jhapa ligger. K.P. Sharma Oli, som i 2006 blei visestatsminister i Nepal, var også et tidlig medlem.

Opprinnelig var dette distriktsorganisasjonen til Nepals Kommunistiske Parti, men NKP var nå splitta og fragmentert og hadde i 1971 i praksis slutta å eksistere. East Kosi Provincial Committee hadde fra 1965 fungert som en uavhengig organisasjon. Fra 1969 kom den formelt under ledelse av Man Mohan Adhikari, en veteranleder av NKP som satt i fengsel til året før.

Distriktsledelsen i Jhapa hadde kontakt med en fraksjon av IKP(m-l) leda av Vinod Mishra som dreiv bondekrig på den andre sida av grensa. (Denne gruppa blei seinere kjent som Communist Party of India (m-l) (Liberation) (vanlig forkortelse Liberation) og har utvikla seg i moderat retning. Liberation er nå det 3. største legale og parlamentariske kommunistpartiet i India.) Derfra overtok de Mazumdars linje med individuell likvidering av klassefiender – drap på godseiere som de anså som fiender av fattigbønder i distriktet. Det indiske partiet lånte dem også et par kadre, som var med på å organisere opprøret.

I mai 1971 brøyt Jhapas distriktsledelse med East Kosi Provincial Committee. Gruppa er fra da av kjent som Jhapeli-gruppa. Den starta et opprør, kjent som Jhapa-bevegelsen, og hogde bl.a. hodet av 8 upopulære godseiere i distriktet.

Oppstanden blei raskt og effektivt undertrykt av Nepals militære. Antallet som gruppa likviderte før det var over var under 10 (noen kilder sier 8). Hundrevis av angivelige tilhenger av Jhapeli-gruppa blei drept, arrestert eller tvunget til å flykte over grensa til India, og flere ledere fikk lange fengselsstraffer. Store statlige aksjoner blei gjennomført i flere år etterpå.

Reaksjoner på Jhapa-opprøret[rediger | rediger kilde]

Jhapeli-gruppa fortsatte likevel å arbeide illegalt blant fattigbøndene i området etter at opprøret var knust, og fikk mange nye tilhengere i Nepal blant venstreorientert ungdom som så den som den mest handlekraftige revolusjonære gruppa i landet.

En vanlig reaksjon blant ledere på venstresida i Nepal var å rose dem for å ville gjøre opprør, men kritisere forma opprøret tok. Dette skal også Bishweshwar Prasad Koirala, lederen av Nepals Kongressparti ha uttrykt. Pushpa Lal Shresta skal ha sagt at å drepe noen godseiere styrter ikke kongedømmet.

Det som seinere kom til å bli det største og viktigste prokinesiske kommunistpartiet i Nepal på 1970-tallet, Mohan Bikram Singhs Nepals Kommunistiske Parti (fjerde landsmøte) (som kom til å bli utgangspunktet for maoistopprøret som starta i 1996), kritiserte Jhapeli-gruppa for å være anarkistisk bl.a. på grunn av linja med individuell likvidering.

Jhapeli-gruppas utvikling til UML[rediger | rediger kilde]

Gruppa danna i 1975 en samarbeidskomite med andre organisasjoner, All Nepal Communist Revolutionary Coordination Committee (Marxist-Leninist) (ANCRCC (ML)). En grunn til at samarbeidskomiteen blei danna, skal ha vært konkurransen fra NKP (Chautho Mahadhiveshan) (fjerde landsmøte), et ortodokst pro-kinesisk kommunistparti som var stifta i 1974.

I de neste åra slutta ei rekke mindre og lokale kommunistgrupper seg til ANCRCC (ML).

I 1978 stifta denne samarbeidsgruppa Nepals Kommunistiske Parti(marxist-leninistene), det største og viktigste kommunistpartiet i landet på 1980-tallet. C. P. Mainali blei første partileder.

Fra 1982 tok flere tidligere ledere av Jhapeli-gruppa, som nå var kommet ut av fengsel, initiativ til at dette partiet brøyt med den revolusjonære maoismen og bevega seg i moderat retning.

I 1991 slo NKP(m-l) seg sammen med et anna moderat kommunistisk parti, NKP(marxistisk) og danna NKP(forente marxist-leninister) (vanligvis kalt UML), det store, moderate og nærmest sosialdemokratiske partiet som er blitt det viktigste legale venstrepartiet i Nepal. UML kom også til å samle de fleste andre moderate kommunistiske gruppene i landet.

Ironisk nok danna de unge ekstremistiske lederne i Jhapeli-gruppa dermed utgangspunktet for et av Nepals to store, moderate og legale partier.

Se også[rediger | rediger kilde]