Hans Cappelen (motstandsmann)
| Hans Cappelen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. des. 1903 Kviteseid kommune | ||
| Død | 21. okt. 1979 (75 år) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, forretningsdrivende | ||
| Far | Didrik Cappelen | ||
| Søsken | Didrik Cappelen Ingrid «Linge» Langaard | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden[1] | ||
Hans «Hasse» Cappelen (1903–1979) var en norsk jurist, forretningsmann og motstandsmann under okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.
Familie
[rediger | rediger kilde]Hasse Cappelen var sønn av høyesterettsadvokat Didrik Cappelen, og ektefelle Antoinette («Nette») Therese, født von der Lippe. Hasse var sønnesønn til godseier Didrik Cappelen, Skien. Hasse var bror til Didrik «Dixe» Cappelen og messearrangøren Ingrid «Linge» Langaard født Cappelen.
Hans Cappelen var gift med Tordis Hanssen og de hadde to barn. Han var bestefar til dr.juris Finn Arnesen.
Arbeid
[rediger | rediger kilde]Hans («Hasse») Cappelen seilte som sjømann bl.a. på hvalfangst i Sydishavet, før han studerte og ble cand.jur. Han var en tid sekretær for Sam Eyde, og ble deretter juridisk sekretær og direksjonssekretær i Norsk A/S Philips hvor han arbeidet i nærmere 42 år. Han ble meddirektør, administrerende direktør, senere styreformann henholdsvis bedriftsforsamlingens formann i selskapet.
Cappelen var styreformann og styremedlem i flere merkantile og ideelle virksomheter,[2] bl.a. AS Moss Glasværk, Verolme Skandinavia AS, World Veterans Foundation, Røde Kors, Den norske Opera og komiteen for nasjonalmonumentet på Akershus festning.
Krigsinnsats
[rediger | rediger kilde]Cappelen er særlig kjent som motstandsmann og medstifter av Milorg.[trenger referanse] Han ble arrestert av nazistene, torturert og mishandlet. Etter å ha sittet i fengsel i Norge, ble han sendt som Nacht und Nebel-fange til tyske konsentrasjonsleirer. I mai 1945 kom han til Sverige.
Cappelen var norsk hovedvitne under Nürnbergprosessen[3], samt forfatter av boken Vi ga oss ikke som skildrer hans krigsopplevelser. Boken er i 2019 oversatt til, og utgitt på, engelsk med tittelen «No surrender».[4] Cappelen gjorde et omfattende arbeid for tidligere krigsfanger og krigsveteraner.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]
Cappelen ble hedret med en rekke norske og utenlandske ordener.[5] Han ble i 1970 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.[6] Cappelen var innehaver av stort fortjenstkors (tilsvarende kommandør) av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden og var offiser av den franske Æreslegionen og av den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen. Han ble tildelt Norges Røde Kors hederstegn og Medaljen for lang og tro tjeneste.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.royalcourt.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hvem er Hvem?, 1973, [1]
- ^ Brandt, Willy (1913-1992) (1946). Nürnberg-Norge-dommen. Oslo: Aschehoug. s. 49.
- ^ https://www.norwegianamerican.com/books/no-surrender/
- ^ Bjørn Steenstrup: Hvem er hvem? 1979, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1979, s. 103.
- ^ «Tildelinger av ordener og medaljer - Det norske kongehus». Besøkt 12. oktober 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Hans Cappelen: Vi ga oss ikke - En Nacht und Nebelfange forteller, Oslo 1945 [2]
- Yale Law School: The Avalon Project, "Nuremberg Trial Proceedings", Vol. 6 [3]
- Kai Arvid Køhler: «Oppløsningen av Den antinazisiske gruppa» i Historiekomiteen for krigstiden i Porsgrunn: Okkupasjonsårene i Porsgrunn 1940 til 1945, 4. kapittel, Porsgrunn 1988 [4] Arkivert 7. november 2017 hos Wayback Machine.
- Fotografi: «DigitaltMuseum: Hans Cappelen.». DigitaltMuseum. Besøkt 16. november 2014.
- SWR2 Stand 22.9.2016: Die Nürnberger Prozesse in Originalaufnahmen, "Nürnberg: Hans Cappelen berichtet über die Gestapo-Folter" [5] Arkivert 16. desember 2017 hos Wayback Machine.
- Hans Cappelen: "No surrender", Oslo 2019, printed by Amazon Distribution, USA (oversettelse av "Vi ga oss ikke", oversetter: J. Basil Cowlishaw)