Hebron
| Al-Khalil | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| الخليل | |||||
 | |||||
|
| |||||
| Land |  Palestina | ||||
| Region | Vestbredden | ||||
| Guvernement | Al-Khalil | ||||
| Status | Under administrasjon av Den palestinske selvstyremyndigheten | ||||
| Areal | 74,102 km² | ||||
| Befolkning | 202 200 (2014[1]) | ||||
| Bef.tetthet | 2 728,67 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 930 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
Posisjonskart   Al-Khalil Hebron (Palestina) | |||||
 Hebron 31°32′06″N 35°05′55″Ø | |||||
Al-Khalil[2] (Bibelens Hebron; arabisk: الخليل – al-Ḫalīl; hebraisk: חֶבְרוֹן – Ḥevron; stedsnavnet er avledet fra ordet «venn») er en palestinsk by som ligger på Vestbredden. Den ligger 35 km sør for Jerusalem, 930 meter over havet, og er den største byen på Vestbredden. Byen ligger på palestinsk territorium og lå i oldtiden i det som var kjent som den bibelske region Judea. Den regnes som viktig for både islam, kristendommen og jødedommen. I 2017 ble byen inkludert på Unescos verdensarvliste som en del av den palestinske kulturarven.[3]
Demografi[rediger | rediger kilde]
Per 2004 bodde det om lag 200 000 palestinere i byen, men også over 500 israelske bosettere som levde i og rundt det historiske jødiske kvarteret.[4]
Næringsveier[rediger | rediger kilde]
Al-Khalil er lokalt kjent for sine druer, fiken, kalkstein, verksteder for keramikk og glassblåsing. Også det store meieriet al-Junaidi holder til der.
Høyere utdanning[rediger | rediger kilde]
Her ligger også Universitetet i Hebron og Den palestinske polytekniske skole.[5][6]
Historiske steder[rediger | rediger kilde]
Gamlebyen i Al-Khalil er karakterisert av smale, buktende gater med steinhus med flate tak, og gamle basarer.
Det mest kjente historiske stedet i Al-Khalil er «Patriarkenes hule». Stedet er hellig for både jødene og de kristne mens islam også aksepterer det som et hellig sted på grunn av den bibelske henvisningen til Abraham. I henhold til Første Mosebok kjøpte Abraham hulen og markene rundt den for å gravlegge sin hustru Sara. Deretter ble også Abraham, Isak, Rebekka, Jakob og Lea også gravlagt i hulen. Av denne grunnen er Hebron i jødedommen også omtalt som «Patriarkenes by», og ansett som den ene av De fire hellige byene. Over og rundt hulen er det kirker, synagoger og moskeer som har blitt bygd i løpet av århundrene.
I middelalderens kristne tradisjon var Hebron den ene av tre byer som hevdes å være hjemstedet til Elisabet, kusine av jomfru Maria, mor til Johannes Døperen og hustru til Sakarias, og således muligens fødestedet til Johannes. De andre to var Juttah og Ein Kerem.[7]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Palestinian Territories Citypopulation.de
- ^ «Utanlandske stadnamn: A–Å». Språkrådet (norsk nynorsk). Besøkt 3. mars 2022.
- ^ Centre, UNESCO World Heritage (7. juli 2017). «World Heritage Committee inscribes new site and approves extension of existing site on UNESCO’s World Heritage List». whc.unesco.org (engelsk). Besøkt 7. juli 2017.
- ^ Campbell, Deborah: This Heated Place: Encounters in the Promised Land, Douglas & McIntyre, 2004 s.63; Gelvin, James L.: The Israel-Palestine Conflict: One Hundred Years of War, Cambridge University Press, 2005, s. 190; Levin, Jerry: West Bank Diary: Middle East Violence as Reported by a Former American Hostage, Hope Publishing House, 2005, s. 26; Loewenstein, Antony: My Israel Question: Reframing the Israel/Palestine Conflict, Melbourne University Publishing, 2006, s. 47; Wright, Robin: Dreams and Shadows: The Future of the Middle East, Penguin Group, 2008, s.38.
- ^ Hebron University Arkivert 27. januar 2010 hos Wayback Machine.
- ^ «UNESCO». Portal.unesco.org
- ^ Craveri, Marcello: The Life of Jesus: An assessment through modern historical evidence, 1967, s. 25
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Hebron – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Al-Khalils handelskammer
- Israeli Ministry of Foreign affairs, historisk bakgrunn
- Fotogalleri av Al-Khalil
- Hebron.com – engelsk tekst
- Samling av palestinske artikler, utgitt av «This Week in Palestine»
- Sephardic Studies, folketelling i 1839 av osmanskkontrollerte Hebron.
