Kurdisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Kurdisk» kan også referere til kurdere og Kurdistan.
Kurdisk
كوردی Kurdî
Brukt i Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Irak, Iran, Libanon, Syria, Turkmenistan og Tyrkia
Region Midtøsten
Antall brukere ca. 13-20 000 000[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Indoiransk
Iransk
Vestiransk
Nordvestiransk
Kurdisk
Skriftsystem Det latinske alfabetet, det arabiske alfabetet , det kyrilliske alfabetet og det armenske alfabetet.
Offisiell status
Offisielt i Irak (Kurdistan)
Språkkoder
ISO 639-1 ku
ISO 639-2 kur
ISO 639-3 kur – kurdisk (generisk)

ckbsentralkurdisk
kmrnordkurdisk

sdhsørkudisk

Wikipedia på kurdisk
Kurdisk på Wiktionary
Portal: Språk

Kurdisk er et språk som snakkes i området som kalles Kurdistan, som omfatter deler av Iran, Irak, Syria, Tyrkia, Armenia, Georgia og Russland.

Kurdisk er et indoeuropeisk språk i nær slekt med persisk, men har blitt kraftig påvirket av arabisk i arabisk-dominerte land og av tyrkisk i Tyrkia. Det finnes flere dialekter. Hoveddialektene er kurmancî som snakkes i nordlige Kurdistan og sorani som snakkes i sør. Andre dialekter er zaza og gorani. Kurmancî brukes nord for floden Store Zab ved Arbil i irakisk Kurdistan, i det tidligere Sovjetsamveldet, i Tyrkia, nord-vest i Iran og i Syria. Sorani snakkes sør-vest i Iran og sør for Store Zab i Irak.

Kurdisk skriftkultur[rediger | rediger kilde]

Siden kurderne bor i ulike stater, blir kurdisk skrevet med ulike skrifttegn. I Iran og deler av Irak skrives sorani med et tilpasset arabisk alfabet.

I den nordligste delen av Irak, Badinan, skrives kurmancî med arabiske skrifttegn, mens det på nordsida av grensa, i Tyrkia, skrives med latinske bokstaver.

I Sovjet-republikken Aserbajdsjan var det i 1923-29 en kurdisk region (Det Røde Kurdistan) der Der kurmancî ble skrevet med kyrillisk alfabet. I naborepublikken Armenia blir det armenske alfabetet brukt også på kurdisk.

Syria[rediger | rediger kilde]

Kurdisk har vært forbudt i Syria, men som følge av borgerkrigen ble det i 2012 innført undervisning på kurdisk i områder kontrollert av kurdiske militser.

Irak[rediger | rediger kilde]

Kurdisk er, sammen med arabisk , offisielt språk i skole og administrasjon i den kurdiske regionen i Irak[2]. Det undervises både på sorani og kurmancî. Det foregår en debatt om å legge om til bruk bare av latinsk skrift, men foreløpig er arabisk skrift vanligst både for sorani og kurmancî.

Det finnes en lang rekke kurdisk-språklige TV-stasjoner i irakisk Kurdistan som sender via satellitt. Disse sendingene følges også av mange kurdere i nabolandene og i andre verdensdeler.

Tyrkia[rediger | rediger kilde]

I Tyrkia ble kurderne lenge nektet kulturelle og politiske rettigheter, herunder retten til å bruke sitt eget språk. Offisielt ble eksistensen av et kurdisk folk og et eget kurdisk språk benektet. Kurdiske stedsnavn ble erstattet med tyrkiske, og mange kurdiske personnavn var forbudt. Det var totalt forbudt å snakke kurdisk offentlig fram til 1991. Tidligere statsminister Kenan Evren, senere dømt av tyrkiske domstoler blant annet på grunn av statskuppet, har i et intervju karakterisert forbudet som en stor feil [3].

Forbudet mot kurdisk språk ble opphevet i Tyrkia 1991 under Turgut Özal, og det ble tillatt å snakke kurdisk offentlig, og å være i besittelse av kassetter og CD-er med kurdisk musikk. En ytterligere oppmyking kom i 2005, da forbudet mot politiske ytringer på minoritets-språk ble opphevet. Lokale aviser på kurdisk blir publisert flere steder, det kom igang radiosendinger på kurdisk. Den statlige TV-kanalen TRT begynte i 2004 å sende enkelte programmer med kurdisk tale og tyrkiske undertekster, og åpnet i 2009 en egen kurdisk-språklig kanal, TRT-6. Imidlertid blir kurdiske media strengt kontrollert og hyppig stengt på politisk grunnlag.[4]

Siden 2003 har det vært tillatt å gi undervisning i kurdisk privat, men myndighetene har mange steder lagt formelle hindringer i veien. I byen Batman ble, f. eks., kurdisk undervisning stanset fordi inngangsdøra til lokalet var 5 cm smalere enn reglene tillot. Kurdisk kan siden 2012 tas som valgfag i grunnskolen, men formelle begrensinger gjør at få tar imot tilbudet.

På universitetsnivå tilbyr Universitetet i Mardin siden 2012 mastergrader i kurdisk, og Universitetet i Batman har opprettet en egen kurdisk avdeling [5].

Kurdiske navn blir nå tillatt så lenge de ikke inneholder bokstavene W, Q og X som ikke finnes i det tyrkisk-latinske alfabetet. Tyrkiske myndigheter understreker gjerne at dette ikke strider mot menneskerettighetene i følge Den europeiske menneskerettsdomstolen [6].

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Språk
  2. ^ http://www.krg.org/a/d.aspx?l=12&s=03010500&r=142&a=18694&s=010000
  3. ^ http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action?load=detay&newsId=246766&link=246766
  4. ^ Welat Zeydanlıoğlu( 2012) Turkey’s Kurdish language policy https://www.academia.edu/2204556/Turkeys_Kurdish_language_policy
  5. ^ http://www.ekurd.net/mismas/articles/misc2012/1/turkey3726.htm
  6. ^ http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action;jsessionid=A07419F1538E0108085E16BFB12C76A0?newsId=200374

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]