Muhammedkarikaturene i Jyllands-Posten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Muhammedkarikaturene)
Hopp til navigering Hopp til søk

Stridighetene om Muhammed-karikaturene i Jyllands-Posten begynte 30. september 2005 da den danske avisen Jyllands-Posten offentliggjorde tolv karikaturtegninger av den islamske profeten Muhammed. Det førte til voldsom debatt om ytringsfrihet og blasfemi og på nyåret 2006 til store konflikter mellom vestlige land og den muslimske verden. Flere personer i Skandinavia ble senere arrestert for å planlegge terror mot Jyllandsposten og tegneren Kurt Westergaard (1935–2021). Én person har blitt dømt for drapsforsøk på Westergaard.

Hvordan karikaturene fremkom[rediger | rediger kilde]

Debatten og uroen rundt Muhammed-karikaturene har sitt utgangspunkt i at Jyllands-Posten i september 2005 inviterte 40 danske karikaturtegnere til å lage en tegning av Muhammed. 28 av tegnerne avstod, og tolv leverte bidrag. 30. september 2005 ble de tolv karikaturene trykket i avisen under tittelen «Muhammeds ansigt». Initiativet til artikkelen og tegningene var motivert av at den danske forfatteren Kåre Bluitgen hadde hatt problemer med å finne en illustratør til sin barnebok Koranen og profeten Muhammeds liv.[1] Tegningene framstod som enkle og uskyldige vitsetegninger sett med vestlige øyne, men avbildningen av profeten Muhammed brøt likevel med billedforbudet i islam. Det mest kritiske motivet ble tegnet av Kurt Westergaard og viste den islamske profeten med en bombe merket med den islamske trosbekjennelsen i turbanen.

Etter at tegningene var blitt publisert ba ambassadører fra elleve muslimske land om et møte med Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen. Anmodningen ble avslått under henvisning til at statsministeren ikke hadde ansvaret for hva danske aviser skrev. Avslaget førte til at ledere fra flere danske muslimske organisasjoner besøkte en rekke land i Midtøsten mot slutten av 2005 for å gjøre myndighetene i disse landene oppmerksomme på hva Jyllands-Posten hadde publisert. Intensjonen med dette var å vekke offisielle reaksjoner rettet mot Danmark. Rett før jul kritiserte 22 tidligere danske ambassadører statsministerens avslag, og i romjulen ytret Den arabiske liga seg kritisk til Danmark.

Aftenposten trykte faksimilie av tegningene like i etterkant av Jyllands-Postens publisering. Dagbladets nettsider la ut karikaturene 8. januar 2006,[2] og dagen etter trykket også den norske kristen-konservative avisen Magazinet en faksimilie av tegningene som illustrasjon til intervjuer om karikatur-striden i Danmark og forholdet mellom islam og ytringsfriheten. Også Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad publiserte karikaturtegningene på ulike tidspunkt, og de ble også tilgjengeliggjort av TV 2.

I slutten av januar 2006 trykket flere store europeiske aviser tegningene. Den jordanske avisen Al-Shihan trykket også bildene, noe som førte til at avisens redaktør fikk umiddelbar avskjed og ble arrestert. Tegningene ble også vist på TV av britiske BBC.

Reaksjonene i den muslimske verden[rediger | rediger kilde]

Muslimsk demonstrasjonsmarsj i Paris 11. februar 2006 i protest mot karikaturer av profeten Muhammed i europeisk presse. Teksten på bannerne lyder «Muslimer har rett til respekt», «Ytringsfrihet medfører plikter og ansvar» og «Hijab forbudt. Profeten fornærmet. Når blir islam forbudt?»

I flere land har dette ført til sterke reaksjoner, ettersom det strider mot sunni-islamsk skikk å avbilde deres profet. Reaksjonene har vært særlig sterke fra muslimer som hevder de opplever bildene som krenkende. Andre har forsvart publiseringen av bildene med den begrunnelsen at bildene ikke bør oppfattes som krenkende, men derimot som legitim kritikk og satire mot politisk islam.

På muslimske nettsteder ble det opprettet lister over norske, danske og franske produkter som muslimer ble oppfordret til å boikotte. Det danske meieriet Arla måtte si opp 100 personer på grunn av boikottaksjonene.[trenger referanse]

Voldelige protester i muslimske områder[rediger | rediger kilde]

Gaza brente opprørte palestinere det norske flagget, og militante palestinske grupper truet med å drepe nordmenn. Lørdag 4. februar 2006 ble både den danske og den norske ambassade i Syria stormet og nedbrent av rasende, protesterende muslimer, og dagen etter ble det danske konsulatet i Beirut satt i brann, under en demonstrasjon der 10 000 mennesker deltok.

Det var ulike synspunkter på hvorvidt disse ekstreme utslagene i debatten var direkte forårsaket av publiseringen, eller om de var utslag av mer generelle anti-vestlige holdninger. Det ble også hevdet at myndighetene i Syria og Iran nyttiggjorde seg situasjonen ved å la ekstreme grupper protestere uhindret. Det normale i disse landene er at demonstrasjoner ikke tillates.

Flere kommentatorer, både i Midtøsten og i vestlige land, uttalte at denne saken, i alle dens fasetter, bidro til å forsterke fiendebildene mellom «den kristne del av verden» og «den muslimske del av verden».

Den 5. februar 2006 ble den italienske, katolske presten Andrea Santoro myrdet i Santa Maria-kirken i Trabzon i Tyrkia, der han virket. En 16 år gammel skoleelev ble arrestert to dager etter for mordet. Han sa til politiet at han hadde handlet under innflytelse av karikatur-striden.

En NATO-base i Afghanistan som var under ledelse av den norske ISAF-styrken ble angrepet 8. februar 2006 av en større menneskemengde. Det ble kastet håndgranater og brannbomber, og det ble skutt mot soldatene med tyngre våpen som Kalasjnikov-rifler og panservernraketter. NATOs personell forsvarte seg ved å bruke tåregass, gummikuler og varselskudd mot angriperne.[3] Representanter for afghanske myndigheter hevdet at de norske soldatene også hadde løsnet skarpe skudd under angrepet, men en talsmann for det norske Fellesoperativt hovedkvarter avviste dette.[3] Seks norske soldater ble skadet som følge av angrepet, og fire demonstranter drept av afghansk politi. I ettertid ble det hevdet at norske soldater kunne ha drept opp til åtte demonstranter, men denne påstanden ble dagen etter avvist av det norske Forsvaret.[3]

Observatørkorpset Temporary International Presence in Hebron (TIPH) i Hebron forlot onsdag 8. februar sitt hovedkvarter etter at de ble angrepet. Korpset har vært i Hebron i 12 år, og bidratt til ro og stabilisering, men nå har altså de voldelige reaksjonene medført at lokalbefolkningen er uten støtten fra TIPH.

Debatt i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge mottok Magazinets redaktør Vebjørn Selbekk og Norsk Presseforbunds leder Per Edgar Kokkvold drapstrusler. Den 31. januar 2006 hevdet den muslimske talsmannen Zahid Mukhtar i NRK-programmet Standpunkt at det kunne bli opptøyer og konfrontasjoner i Norge på samme måten som det hadde vært i Frankrike dersom det ikke ble slått ned på publiseringen av Muhammed-tegninger.

Selbekk sa at han opplevde seg gjort til syndebukk av norske myndigheter, og pekte på at flere norske nyhetsmedier hadde gjengitt de aktuelle karikaturene i faksimile.[4] Selbekk var gjentatte ganger blitt drapstruet i løpet av den opphetede debatten. Han var også blitt politianmeldt etter blasfemiparagrafen for sin publisering av de omstridte karikaturene.

Etter publiseringen av tegningene tok advokaten Abid Raja til orde for en ny blasfemi-paragraf. I en artikkel i Klassekampen den 2. februar 2006 sammenlignet Peter M. Johansen tegningene med 1930-tallets jødekarikaturer, og antydet at reaksjonene ville vært ganske annerledes dersom det også denne gangen var jøder som var karikerte.

Etter at Selbekk den 10. februar offentlig beklaget at han hadde gitt klarsignal til å publisere tegningene, godtok en rekke representanter for islamske trossamfunn unnskyldningen. Mohammed Hamdan, lederen av Islamsk Råd Norge, ba samtidig alle muslimer akseptere Selbekks beklagelse og legge striden bak seg.

Ny strid[rediger | rediger kilde]

I februar 2006 trykket det franske satiremagasinet Charlie Hebdo karikaturene. Som følge av dette saksøkte muslimske organisasjoner i Frankrike magasinet for krenkelse av en religiøs folkegruppe, men tidsskriftet ble frifunnet i 2007.[5][6]

I august 2007 offentliggjorde den svenske avisen Nerikes Allehanda også en muhammedkarikatur. Dette utløste en ny strid som i noen grad fikk internasjonalt omfang.

I mars 2008 brukte den nederlandske politikeren Geert Wilders blant annet muhammedkarikaturene i sin kontroversielle film «Fitna». Filmen vekket sterke reaksjoner fra mange hold. FNs generalsekretær Ban Ki-moon fordømte filmen på det sterkeste og kalte den for «støtende anti-islamsk», mens flere muslimske land som Pakistan, Indonesia, Iran og Bangladesh protesterte sterkt mot filmen.[7] Den danske tegneren, Kurt Westergaard, som stod bak én av de kjente Muhammed-karikaturene, varslet at han ville saksøke folkene bak filmen for å ha benyttet seg av hans tegninger uten tillatelse.[8]

Terrorisme[rediger | rediger kilde]

I 2007 ble tre menn fra Odense dømt for å ha planlagt terror mot konkrete mål i Danmark. De dømte var motivert av muhammedkarikaturene. De endelige fengselsstraffene ble på mellom fem og tolv år.[9]

Den 12. februar 2008 arresterte dansk etterretningstjeneste, PET, tre menn som de mente planla et terrordrap på tegneren Kurt Westergaard. Arrestasjonen ledet ikke til tiltale, men to tunisiske statsborgere ble utvist.[10][11]

I 2009 ble to USA-bosatte menn av pakistansk opprinnelse, David Headley og Tahawwur Hussain Rana arrestert mistenkt for å ha planlagt en terroraksjon mot Jyllandsposten. Headley tilsto senere både dette og medvirkning til terrorangrepet i Mumbai i 2008. Han har inngått en avtale med påtalemyndighetene som vil gi ham livsvarig fengsel.[12][13] Rana ble i juni 2011 dømt for terrorplaner mot Jyllands-Posten, samt samarbeid med den islamistiske terrorgruppen Lashkar-e-Taiba. Han risikerer 30 års fengsel.[14]

Den 1. januar 2010 ble Kurt Westergaard angrepet med øks av somalieren Muhudiin Mohamed Geele som senere ble idømt ti års fengsel for forsøk på terrorrelatert drap.[15]

Den 10. september 2010 ble belgisk-tjetjenske Lors Dukajev skadet av en bombe han var i ferd med å lage i København. I mai 2011 ble han dømt til tolv års fengsel for å ha planlagt å sende en brevbombe til Jyllandsposten.

I juli 2010 ble tre menn bosatt i Norge arrestert for terrorplanlegging. I september 2011 ble det tatt ut tiltale, som bl.a. inkluderer planlegging av en bombeaksjon mot Jyllands-Posten. De tre tiltalte er Mikael Davud, fra Uigur provinsen i Kina, David Jacobsen fra Usbekistan og Shawan Bujak, kurdisk iraker. Påtalemyndighetene mener disse har tilknytning til den islamistiske terrorgruppen Al-Qaida.[16] 30. januar 2012 ble Davud og Bujak dømt for å ha inngått et terrorforbund hvor de planla å plassere en bombe utenfor Jyllandspostens lokaler. Davud ble ansett som hovedmannen og dømt til 7 år i fengsel, Bujak ble dømt til tre og et halvt års fengsel. Jacobsen ble frifunnet når det gjaldt dette tiltalepunktet.[17]

I. desember 2010 ble fem menn bosatt i henholdsvis Sverige og Danmark arrestert for å ha planlagt terror mot blant annet Jyllandsposten med bakgrunn i karikaturtegningene.[18] Det ble reist tiltale mot fire av mennene.[19] Den ene av disse, Munir Awad, er svigersønn av Helena Benaouda som er talsperson for Sveriges Islamske Råd. Awad hadde sammen med Banaoudas datter Safia vært arrestert to ganger tidligere i utlandet (Somalia, Pakistan) mistenkt for forbindelser med terrororganisasjoner.[20] Ifølge påtalemyndigheten i Danmark var planen å gå til angrep med pistoler og maskinpistoler mot avishuset til Jyllandsposten i København og å drepe flest mulig ansatte i avishuset. Primærmålet skal ha vært en tilstelning 29. desember 2010 hvor Kronprins Frederik skulle være tilstede. Gruppen vurderte også å ta gisler. 4. juni 2012 ble alle funnet skyldig i tingretten i Glostrup.[21][22]og dømt til 12 års fengsel.[23]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kåre Bluitgen (2. april 2018). «Debatt: Hvem vil illustrere barnas bildekoran?». www.aftenposten.no. Besøkt 18. juli 2021. «Bildeforbudet i islam førte angivelig til Muhammed-krisen i 2005 og et rabalder verden over som begynte med min illustrerte bok Koranen og profeten Muhammeds liv.» 
  2. ^ «Fortsetter striden om Muhammed». dagbladet.no. 9. januar 2006. Besøkt 20. januar 2015. 
  3. ^ a b c «- Norske soldater drepte ikke». www.aftenposten.no. 8. februar 2006. Besøkt 18. juli 2021. «Tre eller fire afghanere ble drept, opptil 25 afghanere ble skadet, og seks norske soldater ble lettere skadet da flere hundre demonstranter rev ned hovedporten og stormet inn på gårdsplassen til leiren til den norskledede styrken i byen Meymaneh i det nordvestlige hjørnet av Afghanistan i går.Det antas at angrepet har sammenheng med offentliggjøringen av karikaturer av den muslimske profeten Muhammed.Hendelsesforløpet fremsto i går kveld fremdeles som temmelig uklart, men to representanter for lokale afghanske myndigheter hevdet i går at de norske soldatene hadde skutt mot demonstrantene.Det norske Forsvaret fastholdt likevel i går at norske soldater ikke hadde drept noen.» 
  4. ^ «Muhammed-tegninger også i andre aviser». Dagen. 31. januar 2006. Besøkt 18. juli 2021. 
  5. ^ «Karikatur-sak for retten i Frankrike». www.aftenposten.no. 7. februar 2007. Besøkt 18. juli 2021. 
  6. ^ «Blir ikke dømt for karikaturtegninger». www.aftenposten.no. 22. mars 2007. Besøkt 18. juli 2021. 
  7. ^ «UN chief condemns anti-Islam film». BBC News (engelsk). 28. mars 2008. Besøkt 18. juli 2021. 
  8. ^ «Cartoonist to sue over Islam film». BBC News (engelsk). 28. mars 2008. Besøkt 18. juli 2021. «Danish cartoonist Kurt Westergaard, who depicted the Prophet Muhammad with a bomb in his turban, says he will sue the maker of an anti-Islam film. | Mr Westergaard says his cartoon, which sparked riots two years ago, was used in the film by Dutch politician Geert Wilders without permission. | Mr Westergaard told Danish TV that his cartoon was a protest against terrorism, not Islam as a whole. | The Danish journalists' union is suing on his behalf for copyright violation.» 
  9. ^ «Fakta: De danske terrorsager». Politiken (dansk). 21. oktober 2008. Besøkt 18. juli 2021. 
  10. ^ «PET: Tegner skulle dræbes». Politiken (dansk). 12. februar 2008. Besøkt 18. juli 2021. 
  11. ^ «To udvises for plan om tegnerdrab». Politiken (dansk). 12. februar 2008. Besøkt 18. juli 2021. 
  12. ^ «Mumbai terror suspect pleads guilty in US court». www.jurist.org (engelsk). 19. mars 2010. Besøkt 18. juli 2021. «US citizen and Chicago resident David Headley pleaded guilty to 12 counts of federal terrorism Thursday, including charges related to the 2008 Mumbai terror attack and an alleged plot against the Danish creator and publishers of controversial cartoons depicting the Prophet Muhammad.» 
  13. ^ «Headley expected to be sentenced next year». Arkivert fra originalen 29. november 2011. Besøkt 2. november 2011. 
  14. ^ «Tahawwur Rana convicted of aiding Mumbai attack group». BBC News (engelsk). 10. juni 2011. Besøkt 18. juli 2021. 
  15. ^ «Øksemanden fik skærpet sin straf - TV 2». nyheder.tv2.dk (dansk). 22. juni 2011. Besøkt 18. juli 2021. 
  16. ^ Døvik, Olav (26. september 2011). «Tre menn tiltalt for terror». NRK. Besøkt 18. juli 2021. 
  17. ^ «En frifunnet, to dømt for terror-forbund». www.bt.no. 30. januar 2012. Besøkt 18. juli 2021. «David Jakobsen ble mandag frifunnet for terror-forbund, mens Mikael Davud og Sawad Sadek Saeed Bujak ble dømt.» 
  18. ^ «Fem gripna för terrorbrott». DN.SE (svensk). 29. desember 2010. Besøkt 18. juli 2021. 
  19. ^ De tiltalte: Charmøren, afhopperen, misbrugeren og den psykisk syge Jyllandsposten, 13. april 2012
  20. ^ Munir Awad bodde med dömda terrorister Svenska Dagbladet, 30. desember 2010.
  21. ^ Fire dømt for terror mot Jyllands-Posten Aftenposten, 4. juni 2012
  22. ^ Pressemeddelse om skyldkendelsen i straffesagen 15-3547/2012 domstol.dk, hentet 4. juni 2012
  23. ^ Fire mænd har fået hver 12 års fængsel for terrorplaner mod JP/Politikens Hus Politiken, 4. juni 2012.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]