Mika (profet)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Profeten Mika

Mika (hebraisk: מִיכָהMîḵâ) var en profet som virket i Israel omkring 735-700 f.Kr. Hans profetier utgjør grunnlaget for Mikas bok, en bok i jødedommens Neviim («profetene») og kristendommens Gamle Testamente. Innen kristendommen kalles han en av de «mindre» profetene. Etter de fleste eksegeter var det Mika selv som skrev kapittel 1-3; og muligens også kapittel 6 og deler av 7.

Som tilfellet er med mange av de andre profeter, taler Mika heller lite om seg selv i sin bok.

  • Mika tjener som profet i en 60-årig periode fra 777 til 717 f.Kr., altså før Obadja og etter Jona.
  • Han er «fra [landsbyen] Moresjet».
  • [Guds] ord kom til ham «i Judas konger Jotams, Akaz’ og Hizkija’ dager».
  • Han fikk syner angående Samaria og Jerusalem.
  • Han levde samtidig som profetene Hosea og Jesaja.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: Kategori:Mika – originaltekst