Orangutang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Orangutang
Orangutang
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pongo pygmaeus
Pongo abelii

Linnaeus, 1760
Norsk(e) navn: Orangutang
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Primater
Familie: Menneskeaper
IUCNs rødliste:
Pongo abelii:
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigCR - Kritisk truet
CR — Kritisk truet
Pongo pygmaeus:
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 EN-no.svg

EN — Sterkt truet

Habitat: tropisk skog
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for orangutang

Orangutang er en art av menneskeaper som lever på øyene Borneo og Sumatra i Sørøstasia. Den er den nest største menneskeapen etter gorillaen. Orangutanger har mange og tydelige likhetstrekk med mennesket, men noen av de aller tydeligste er at de har stor hjerne, noe som bidrar til at orangutangen lærer raskt, husker lenge og er veldig tilpasningsdyktige. De har store, sorte øyne som anatomisk sett er plassert på samme sted som hos mennesket, og hender å gripe med. Disse likhetene kan forklares med at orangutangen har 96,4% av samme DNA som mennesket.

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet har sitt opphav i Orang-Hutan som direkte oversatt betyr «mennesket fra skogen» på indonesisk. Navnet skrives på norsk både «orangutang» med ng og «orangutan» med n slik som på engelsk.[1][2][3] På indonesisk betyr «orangutang» med ng «mann som skylder penger».[1][4]

Mange forskere klassifiserer orangutangene som to arter: de på Borneo kalles Pongo pygmaeus mens de på Sumatra har blitt skilt ut som Pongo abelii.

Trusler mot orangutangen[rediger | rediger kilde]

Orangutangen er utrydningstruet i både Indonesia og Malaysia, og trusselen blir stadig større grunnet den store avskogningen. Utryddningstrusselen ble skapt av palmeoljeindustrien, som produserer 85-90 % av verdens palmeolje.[5][6] I tillegg er orangutangen også veldig utsatt for krypskyttere, og både kjøtt, pels og levende orangutanger blir solgt på svartebørsen, bl.a. av palmeoljearbeidere. Det antas å være omtrent 50 000 orangutanger igjen i naturen, og om lag 5 000 blir drept årlig.[5][7]

Bygning og anatomi[rediger | rediger kilde]

Orangutangene har langt, rødlig hår på kroppen og meget lange armer: armspennet kan nå om lag 2,5 meter. Tommelen er kortere enn de andre fingrene, og både de som sitter på føttene og de som sitter på hendene brukes til å gripe, holde og plukke med.

Orangutangene er den største av "treboerapene", og tilbringer mesteparten av sitt liv oppe i trærne. De kan gripe greiner med både hender og føtter, og har veltilpassede og svært mobile skulder- og hofteledd.

Som andre menneskeaper kan ikke orangutang flyte eller svømme, og vil derfor drukne svært lett om de skulle falle i vannet. En orangutang lever gjennomsnittlig i opptil 45 år eller mere, men den eldste registrerte hann-orangutangen "Guas" fylte sine 58 år i fangenskap i Philadelphia Zoo.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Orangutanger bygger reder og sover og oppholder seg i nye reder hver natt, som de lager av greiner og blader høyt oppe i trærne. I motsetning til gorillaen, sjimpansen og bonoboapen lever ikke orangutangen i store stammer eller familier. De er eneboere; hannene lever stort sett i ensomhet for å ha tilgang til nok mat, mens hunnene lever med ett eller to av sine siste avkom. Hunnene får ett barn om gangen omtrent hvert 6.-7. år, og barna er totalavhengig av mødrene disse årene og må derfor være i hennes umiddelbare nærhet for å overleve og få essensiell lærdom.

De bruker nesten to tredjedeler av dagen til å lete etter mat. De er hovedsakelig fruktetere, og 90% av deres daglige kosthold består av frukt. Deres favorittfrukt er durianen, som er velkjent for sin mindre tiltalende lukt. I tillegg til frukt, spiser de også gjerne nektar, honning, sopp, spirer, insekter, bark og blader. Orangutangen kan bruke noen verktøy; store blader blir brukt som beskyttelse mot regn, og små kvister bruker de til å fiske etter termitter og maur i råtnende trekubber og stammer.

Voksne hanner kan være svært aggressive, men er adskillig fredeligere av natur enn sjimpansen, og i motsetning til sjimpanser dreper de svært sjelden andre av egen art. Det er store synlige forskjeller mellom hunnene og hannene; mens hunnene blir gjennomsnittlig 100 cm høye og veier omtrent 45 kg, kan hannene bli opptil 150 cm og veie så mye som 120 kg. I tillegg utvikler de voksne hannene store poser i kinnene og strupen, som de bruker for å tiltrekke hunnene og kalle til seg andre orangutanger; de fyller posen i strupen med luft for så å slippe den ut og fremkalle en kraftig lyd som høres ut som et brøl eller et rop.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Ørmen, T. (2010). Historien om oss, menneskets biologiske utvikling. Oslo: Humanist forlag. s. 92. ISBN 9788292622650. 
  2. ^ «Bokmålsordboka». Bokmålsordboka. Besøkt 9. september 2016. 
  3. ^ Riksmålsordlisten, 8. utgave, Kunnnskapsforlaget, 2015, s. 173.
  4. ^ Sanderson, I.T. (1962). Per Hafslund (norsk versjon), red. Pattedyr. Oslo: Studieforlaget A/S. s. 104. 
  5. ^ a b Orangutan Outreach: «2010 Palm Oil Fact Sheer», hentet 29.5.2010
  6. ^ Forbrukerrådet: «Palmeolje: Usunn for kropp og klode», hentet 29.5.2010
  7. ^ Orangutan Outreach: «2010 Orangutan Fact Sheet», hentet 29.5.2010

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.